Nådens hymne

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkDEU">
 <div class="chapter ch7" data-usfm="DEU.7">
 <div class="label">7</div><div class="s">Bryt all forbindelse med landets innbyggere og avgudsdyrkelsen</div><div class="p"> 1N&#229;r Herren din Gud har f&#248;rt deg inn i det landet som du n&#229; drar inn i og skal ta i eie, driver han ut mange folkeslag for deg: hetittene og girgasittene og amorittene og kana&#8217;aneerne og ferisittene og hevittene og jebusittene, sju folk, som er st&#248;rre og sterkere enn du. #20:16-18. 2Mos 23:23. Jos 24:10. Apg 13:19. 2N&#229;r Herren din Gud gir dem i din vold, s&#229; du vinner over dem, skal du sl&#229; dem med bann. Du skal ikke gj&#248;re pakt med dem og ikke vise dem n&#229;de. 3Du skal ikke bli svoger til noen av dem. Du skal ikke gi dine d&#248;tre til hans s&#248;nner og ikke ta hans d&#248;tre til hustruer for dine s&#248;nner. #2Mos 34:15,16. Dom 3:6. Esr 9:1,2. 4For de vil f&#229; dine s&#248;nner til &#229; vike av fra meg, s&#229; de dyrker andre guder. Da vil Herrens vrede bli opptent mot dere, og han vil snart gj&#248;re ende p&#229; deg. #4:26. 1Kong 10:2. 5Men slik skal du gj&#248;re med dem: Deres altere skal dere bryte ned, deres billedst&#248;tter skal dere knuse, deres Astarte-bilder skal dere hogge i stykker, og deres utsk&#229;rne bilder skal dere brenne opp med ild. #12:2,3. 2Mos 23:24. 34:12,13. 6For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk p&#229; jorden til &#229; v&#230;re hans eiendomsfolk. #4:20,37. 14:2. 26:18. 2Mos 19:6. 1Pet 2:9. 7Ikke fordi dere var st&#248;rre enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, s&#229; han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene. 8Men fordi Herren elsket dere, og fordi han ville holde den eden han hadde sverget deres fedre, derfor f&#248;rte Herren dere ut med sterk h&#229;nd og fridde deg ut av trellehuset, fra faraos, egypterkongens h&#229;nd. #10:15. Sal 44:4. 9S&#229; skal du vite at Herren din Gud, han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunn gjennom tusen ledd, mot dem som elsker ham og holder hans bud. #5:10. 32:4. 2Mos 34:7. 1Kor 10:13. 10Men han gjengjelder dem som hater ham, og det gj&#248;r han &#229;penlyst, s&#229; han lar dem omkomme. Han er ikke sen n&#229;r det gjelder den som hater ham. Like opp i hans &#248;yne gjengjelder han ham. #Nah 1:2. 11S&#229; ta da vare p&#229; de bud og de lover og de forskrifter som jeg i dag befaler deg &#229; holde. </div><div class="s">Lydighet og velsignelse</div><div class="p"> 12N&#229;r dere n&#229; h&#248;rer disse budene og tar vare p&#229; dem og holder dem, da skal Herren din Gud holde fast ved den pakten og den miskunn han har lovt dine fedre med ed. #28:1-14. 2Mos 23:22 ff. 3Mos 26:3-13.</div><div class="p"> 13Han skal elske deg og velsigne deg og &#248;ke din &#230;tt. Og han skal velsigne ditt livs frukt og ditt lands frukt, ditt korn og din most og din olje, kalvene av ditt storfe og lammene av ditt sm&#229;fe, i det landet han med ed har lovt dine fedre &#229; gi deg. 14Velsignet skal du v&#230;re fremfor alle andre folk. Det skal ingen ufruktbar v&#230;re blant dine menn eller dine kvinner, og heller ikke blant dine husdyr. 15Herren skal holde all sykdom borte fra deg, og ingen av Egypts onde sykdommer som du l&#230;rte &#229; kjenne, skal han legge p&#229; deg. Men han skal legge dem p&#229; alle dem som hater deg. #2Mos 15:26. 23:25. 16Alle de folk som Herren din Gud gir i din h&#229;nd, skal du gj&#248;re ende p&#229;. Du skal ikke spare dem. Og du skal ikke dyrke deres guder, for det vil bli en snare for deg. #10:16. 12:30. 2Mos 23:33. 4Mos 14:9. 17Men om du tenker som s&#229;: Disse folkene er st&#248;rre enn jeg, hvordan skal jeg makte &#229; drive dem ut? 18- da skal du ikke v&#230;re redd for dem. Husk hva Herren din Gud gjorde med farao og med alle egypterne, 19de store plagene som du s&#229; for dine &#248;yne, de tegn og under du s&#229; da Herren din Gud f&#248;rte deg ut med sterk h&#229;nd og utrakt arm. Det samme skal Herren din Gud gj&#248;re med alle de folkene som du er redd for. 20Herren din Gud skal endog sende vepser mot dem, til alle de er omkommet som er blitt tilbake og har gjemt seg for deg. #2Mos 23:28. Jos 24:12. 21Du skal ikke v&#230;re redd for dem. For Herren din Gud er i din midte, en stor og forferdelig Gud. 22Herren din Gud vil litt etter litt drive disse folkene ut for deg. Du skal ikke makte &#229; gj&#248;re ende p&#229; dem p&#229; kort tid, for da kom villdyrene til &#229; bli for mange for deg. #2Mos 23:29,30. 23Herren din Gud skal overgi dem til deg og sl&#229; dem med stor forvirring, til de er &#248;delagt. 24Han skal gi deres konger i din h&#229;nd, og du skal tilintetgj&#248;re deres navn under himmelen. Ingen skal kunne st&#229; seg mot deg, til du har utryddet dem. #10:25. Jos 1:5. 10:8,23 ff. 10:12. 12:7 ff. 25Deres guders utsk&#229;rne bilder skal dere brenne opp med ild. Du skal ikke ha lyst til s&#248;lvet eller gullet som er p&#229; dem, eller ta det til deg, for at det ikke skal bli til en snare for deg. For det er en vemmelse for Herren din Gud. #v.2,5. Jos 7:20 ff. 26Du skal ikke la noe motbydelig komme inn i ditt hus, s&#229; du blir sl&#229;tt med bann sammen med det. Du skal avsky det og akte det for noe vemmelig, for det er sl&#229;tt med bann. #13:17. Jos 7:10 ff.#</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkDEU">
 <div class="chapter ch8" data-usfm="DEU.8">
 <div class="label">8</div><div class="p"> 1Alle de bud jeg gir deg i dag, skal dere akte vel p&#229; &#229; holde, s&#229; dere m&#229; leve og bli tallrike. Da skal dere komme inn i det landet Herren med ed har lovt deres fedre, og ta det i eie. 2Kom i hu hele den veien Herren din Gud har f&#248;rt deg i disse f&#248;rti &#229;r i &#248;rkenen, for &#229; ydmyke deg og pr&#248;ve deg og for &#229; kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. 3Han ydmyket deg og lot deg hungre. Han ga deg manna &#229; ete, en mat som verken du eller dine fedre kjente, fordi han ville la deg vite at mennesket ikke lever av br&#248;d alene, men at mennesket lever av hvert ord som g&#229;r ut av Herrens munn. #2Mos 16:14 ff. Matt 4:4. Luk 4:4. 4Dine kl&#230;r ble ikke utslitt, og din fot ble ikke hoven i disse f&#248;rti &#229;r. #29:5. Neh 9:21. 5S&#229; forst&#229; da i ditt hjerte at likesom en mann opptukter sin s&#248;nn, slik opptuktet Herren din Gud deg. #Ord 3:12. Heb 12:6. 6Og hold Herrens, din Guds bud, s&#229; du vandrer p&#229; hans veier og frykter ham! 7N&#229;r Herren din Gud f&#248;rer deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og p&#229; fjellene, 8et land med hvete og bygg og vintr&#230;r og fikentr&#230;r og granatepletr&#230;r, et land med oljetr&#230;r og honning, 9et land hvor du ikke skal ete ditt br&#248;d i armod, hvor du ikke skal mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan hogge ut kobber av fjellene, 10og n&#229;r du s&#229; eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg, </div><div class="p"> 11da vokt deg for &#229; glemme Herren din Gud, s&#229; du ikke tar vare p&#229; hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg p&#229;legger deg i dag. </div><div class="s">Glem ikke Herren din Gud som f&#248;rte deg ut av Egypt</div><div class="p"> 12N&#229;r du kan ete og blir mett og bygger gode hus og bor i dem, 13og ditt storfe og ditt sm&#229;fe &#248;kes, og ditt s&#248;lv og ditt gull &#248;kes, og all din eiendom &#248;kes - 14vokt deg at du da ikke opph&#248;yer deg i ditt hjerte, s&#229; du glemmer Herren din Gud, som f&#248;rte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. #6:12. 15Han er den som ledet deg i den store og forferdelige &#248;rkenen blant giftige slanger og skorpioner og p&#229; t&#248;rre &#248;demarker, hvor det ikke fantes vann. Han lot det str&#248;mme vann ut for deg av den harde klippen. #2Mos 17:6. 4Mos 21:6. 20:10. Sal 78:15. 104:8. 16Han ga deg manna &#229; ete i &#248;rkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for &#229; ydmyke deg og pr&#248;ve deg og s&#229; til sist gj&#248;re vel imot deg. #v.3 ff. 2Mos 16:15. 17Si da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke h&#229;nd som har vunnet meg denne rikdommen. #Amos 6:13. 18Men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir deg kraft til &#229; vinne deg rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han med ed har inng&#229;tt med dine fedre, som en kan se den dag i dag. #4:31. 4Mos 23:19. 19Men dersom du glemmer Herren din Gud og f&#248;lger andre guder og dyrker dem og tilber dem, da vitner jeg mot dere i dag at dere for visst skal omkomme. #4:26. 28:15 ff. 30:17 ff. Jos 23:16. 20Likesom de hedningene Herren lar omkomme for dere, slik skal ogs&#229; dere omkomme, fordi dere ikke h&#248;rer p&#229; Herrens, deres Guds r&#248;st. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkDEU">
 <div class="chapter ch9" data-usfm="DEU.9">
 <div class="label">9</div><div class="s">Alt Israel har f&#229;tt, skyldes Herrens godhet</div><div class="p"> 1H&#248;r, Israel! Du g&#229;r n&#229; over Jordan for &#229; komme inn og underlegge deg folk som er st&#248;rre og sterkere enn du. De har store byer med murer som n&#229;r til himmelen. #1:28. 2Det er et stort folk og h&#248;yt av vekst, anakittenes barn. Du kjenner dem selv, og du har h&#248;rt hva som blir sagt om dem: Hvem kan st&#229; seg mot Anaks barn? #4Mos 13:33. Jos 10:21,22. 3S&#229; skal du vite i dag at Herren din Gud, han som g&#229;r fram foran deg som en fort&#230;rende ild, han skal &#248;delegge dem. Han skal ydmyke dem for deg, s&#229; du raskt kan drive dem bort og gj&#248;re ende p&#229; dem, slik som Herren har sagt til deg. #4:24. 4N&#229;r n&#229; Herren din Gud driver dem ut for deg, m&#229; du ikke tenke som s&#229;: Det er for min rettferdighets skyld Herren har f&#248;rt meg inn i dette landet og latt meg f&#229; det til eiendom. Nei, det er for deres ugudelighets skyld Herren driver disse hedningene ut for deg. #1Mos 15:16. 3Mos 18:24 ff. 5Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt oppriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie. Men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedningene ut for deg, og for &#229; holde det l&#248;ftet Herren med ed har gitt dine fedre Abraham, Isak og Jakob. #1Mos 22:16. 26:3. 6S&#229; skal du vite at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir deg dette gode landet til eie. For du er et hardnakket folk. #v.13. 10:16. 31:27. 2Mos 32:9. 7Kom i hu og glem ikke hvordan du vakte Herrens, din Guds vrede i &#248;rkenen! Like fra den dagen du gikk ut av landet Egypt, og til dere kom til dette stedet, har dere v&#230;rt gjenstridige mot Herren. #2Mos 14:10. 15:24. 16:2. 17:2. 4Mos 10:4. 25:1. Sal 95:10.</div><div class="p"> 8Allerede ved Horeb vakte dere Herrens vrede. Herren ble harm p&#229; dere, s&#229; han ville ha gjort ende p&#229; dere. #2Mos 32:1,7-10. 9Da jeg var g&#229;tt opp p&#229; fjellet for &#229; ta imot steintavlene, tavlene med den pakten som Herren hadde gjort med dere, da ble jeg p&#229; fjellet i f&#248;rti dager og f&#248;rti netter uten &#229; ete br&#248;d og uten &#229; drikke vann. #v.18. 2Mos 24:18. 10Og Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. P&#229; dem sto skrevet alle de ordene Herren hadde talt med dere p&#229; fjellet midt ut av ilden den dagen dere var samlet der. 11Det var da de f&#248;rti dagene og f&#248;rti nettene var over, at Herren ga meg de to steintavlene, paktens tavler. 12Og Herren sa til meg: Skynd deg og stig ned herfra! Ditt folk, som du f&#248;rte ut av Egypt, har gjort en skammelig ting. De har allerede veket av fra den veien jeg b&#248;d dem &#229; vandre. De har gjort seg et st&#248;pt bilde. #2Mos 32:7,8. 13Og Herren sa til meg: Jeg har lagt merke til dette folket og sett at det er et hardnakket folk. 14La n&#229; meg f&#229; r&#229;de, s&#229; vil jeg gj&#248;re ende p&#229; dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gj&#248;re deg til et sterkere og st&#248;rre folk enn dette. 15Da vendte jeg meg og gikk ned av fjellet, mens fjellet sto i lys lue, og i mine to hender hadde jeg paktens to tavler. 16Jeg fikk se at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og gjort dere en st&#248;pt kalv. Dere var allerede veket av fra den vei Herren hadde befalt dere &#229; vandre. 17S&#229; tok jeg begge tavlene som jeg hadde i hendene, og kastet dem fra meg og slo dem i stykker for deres &#248;yne. 18Enda en gang kastet jeg meg ned for Herrens &#229;syn. Jeg &#229;t ikke br&#248;d og drakk ikke vann i f&#248;rti dager, p&#229; grunn av alle de synder dere hadde gjort dere skyldig i. Dere gjorde det som var ondt i Herrens &#248;yne, og egget ham til vrede. #v.9. 10:10. 2Mos 34:28. 19For jeg fryktet for den vrede og harme som ble opptent mot dere hos Herren, s&#229; han ville gj&#248;re ende p&#229; dere. Ogs&#229; denne gangen h&#248;rte Herren meg. 20Ogs&#229; p&#229; Aron var Herren s&#229; vred at han ville &#248;delegge ham. Men jeg ba ogs&#229; for Aron den gang. 21Men deres syndige verk, kalven som dere hadde laget, tok jeg og kastet p&#229; ilden og knuste og malte den vel, s&#229; den ble til fint st&#248;v. Og st&#248;vet kastet jeg i bekken som flyter ned fra fjellet. #2Mos 32:20. 22Ogs&#229; i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hatta&#8217;ava vakte dere Herrens vrede. #2Mos 17:7. 4Mos 10:3,34. 23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! - da var dere gjenstridige mot Herrens, deres Guds ord og trodde ikke p&#229; ham og h&#248;rte ikke p&#229; hans r&#248;st. #4Mos 13:3. 14:1 ff. 24Gjenstridige har dere v&#230;rt mot Herren s&#229; lenge jeg har kjent dere! #v.7. 25S&#229; kastet jeg meg da ned for Herrens &#229;syn i de f&#248;rti dagene og f&#248;rti nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville gj&#248;re ende p&#229; dere. #v.18. 26Og jeg ba til Herren og sa: Herre Herre! &#216;delegg ikke ditt folk og din arv, som du frelste ved din store kraft, og som du f&#248;rte ut av Egypt med sterk h&#229;nd! 27Kom i hu dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob! Se ikke p&#229; dette folkets hardhet og dets ugudelighet og dets synd, 28for at ikke de som bor i det landet du har f&#248;rt oss ut av, skal si: Herren maktet ikke &#229; f&#248;re dem inn i det landet han hadde lovt dem. Han hatet dem, og derfor f&#248;rte han dem ut i &#248;rkenen og lot dem omkomme der. #4Mos 14:16. 29De er jo ditt folk og din arv, som du har f&#248;rt ut med din store kraft og med din utrakte arm. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPSA">
 <div class="chapter ch55" data-usfm="PSA.55">
 <div class="label">55</div><div class="s">Kast p&#229; Herren det som er lagt p&#229; deg</div><div class="p"> 1Til sangmesteren. Med strengespill. En l&#230;resalme. Av David. 2Gud, vend &#248;ret til min b&#248;nn! Skjul deg ikke for min inderlige begj&#230;ring! 3H&#248;r p&#229; meg og svar meg! Mine sorgfulle tanker farer hit og dit, og jeg m&#229; st&#248;nne, 4for fiendens r&#248;st, for den ugudeliges undertrykkelse. For de velter elendighet over meg, og i vrede forf&#248;lger de meg. 5Mitt hjerte bever i mitt bryst, og d&#248;dens redsler er falt p&#229; meg. #18:5-6. 116:3. 6Frykt og beven kommer over meg, jeg skjelver av forferdelse. 7Og jeg sier: &#197;, om jeg hadde vinger som duen! Da ville jeg fly bort og finne meg et sted &#229; bo. #18:11. 8Se, jeg ville flykte langt bort, jeg ville bosette meg i &#248;rkenen. Sela. #Jer 9:2. 1Sam 23:14. 9Jeg ville skynde meg og s&#248;ke et tilfluktssted for den voldsomme vind, for stormen. </div><div class="p"> 10Forvirr dem, Herre! Kl&#248;v deres tungem&#229;l! For jeg ser vold og kiv i byen. #1Mos 11:9. 4Mos 16:33. Jer 6:7. 11Dag og natt g&#229;r de omkring den oppe p&#229; murene, og ondskap og ulykke er inne i byen. 12Fordervelse er der inne, undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torg. 13For det er ikke en fiende som h&#229;ner meg - det kunne jeg b&#230;re. Heller ikke er det en som hater meg, som opph&#248;yer seg over meg - da ville jeg gjemme meg for ham. 14Nei, det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning, #41:10. 15- vi som hadde fortrolig samfunn med hverandre, da vi vandret i h&#248;ytidsskaren opp til Guds hus. 16La &#248;deleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i d&#248;dsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. #63:10. 4Mos 16:33. Ord 6:15.</div><div class="p"> 17Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse meg. 18Kveld og morgen og midt p&#229; dagen vil jeg klage og sukke, s&#229; h&#248;rer han min r&#248;st. 19Han forl&#248;ser meg i fred fra striden som er reist imot meg, for mange er de som omringer meg. #56:3. 103:4. 20Gud skal h&#248;re meg og svare dem! Han sitter jo p&#229; tronen fra eldgammel tid. Sela. De vil ikke bli annerledes, de frykter ikke Gud. #74:12. Jer 13:23. Hab 1:12. 21Han legger h&#229;nd p&#229; dem som har fred med ham. Han vanhelliger sin pakt. #7:5. 22Hans munns ord er glattere enn sm&#248;r, men i sitt hjerte tenker han p&#229; strid. Hans ord er bl&#248;tere enn olje, likevel er de dragne sverd. #5:10. 12:3 f. 28:3. 62:5. 64:4. Ord 5:3,4. Jer 9:8. 23Kast p&#229; Herren det som som er lagt p&#229; deg, han skal holde deg oppe. Han skal aldri i evighet la den rettferdige rokkes. #37:5. 121:3. Matt 11:28. 1Pet 5:7. 24Og du, Gud, skal st&#248;te dem ned i gravens dyp. Blodt&#248;rstige og falske menn skal ikke n&#229; det halve av sine dager. Men jeg setter min lit til deg. #5:7. 25:2. Ord 10:27.</div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | One Story That Leads to JesusPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

Nådens hymne