Nådens hymne

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEXO">
 <div class="chapter ch16" data-usfm="EXO.16">
 <div class="label">16</div><div class="s">Herren gir folket manna</div><div class="p"> 1S&#229; br&#248;t de opp fra Elim. Den femtende dagen i den andre m&#229;neden etter at de var dratt ut av landet Egypt, kom hele Israels barns menighet til &#248;rkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai. 2Og hele Israels barns menighet knurret mot Moses og Aron i &#248;rkenen. 3Israels barn sa til dem: &#197;, om vi bare hadde f&#229;tt d&#248; for Herrens h&#229;nd i landet Egypt da vi satt ved kj&#248;ttgrytene, og da vi &#229;t br&#248;d til vi var mette! N&#229; har dere f&#248;rt oss ut i &#248;rkenen for at hele folkemengden skal d&#248; av sult. #14:10. 17:3. 4Mos 10:4,5. 4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la br&#248;d regne ned fra himmelen til dere. Folket skal g&#229; ut og sanke for hver dag det de trenger. Slik vil jeg pr&#248;ve dem, om de vil f&#248;lge min lov eller ikke.#Neh 9:15. Sal 78:24,25. 105:40. Joh 6:31. 5Den sjette dagen skal de lage til det som de har hatt med hjem, og det skal v&#230;re dobbelt s&#229; mye som det de ellers sanker for hver dag. 6Moses og Aron sa til alle Israels barn: I kveld skal dere kjenne at det er Herren som har f&#248;rt dere ut av landet Egypt. 7Og i morgen tidlig skal dere f&#229; se Herrens herlighet, for han har h&#248;rt hvordan dere knurrer mot ham. For hva er vel vi, siden dere knurrer mot oss? #v.12. 4Mos 14:27. 16:10. 8Og Moses sa: Dette skal dere f&#229; se n&#229;r Herren i kveld gir dere kj&#248;tt &#229; ete og i morgen tidlig br&#248;d, s&#229; dere blir mette. For Herren har h&#248;rt hvordan dere knurrer og murrer mot ham. For hva er vel vi? Det er ikke mot oss dere knurrer, men mot Herren. </div><div class="p"> 9Moses sa til Aron: Si til hele Israels barns menighet: Kom fram for Herren, for han har h&#248;rt hvordan dere knurrer. 10Mens Aron s&#229; talte til hele Israels barns menighet, vendte de seg mot &#248;rkenen, og se, Herrens herlighet &#229;penbarte seg i skyen. #v.7. 4Mos 12:5. 14:10. 16:19. 11Og Herren talte til Moses og sa: 12Jeg har h&#248;rt hvordan Israels barn knurrer. Si til dem: Mellom de to aftenstundene skal dere f&#229; kj&#248;tt &#229; ete, og i morgen tidlig skal dere f&#229; mette dere med br&#248;d. Dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud. #12:6. 13Da det s&#229; ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren. Og om morgenen var det et lag av dugg rundt omkring leiren. #4Mos 10:31. Sal 78:26-29. 105:40. 14Da duggen gikk bort, se, da l&#229; det utover &#248;rkenen et fint, kornet lag, som fint rim p&#229; jorden. 15Da Israels barn s&#229; det, sa de til hverandre: Hva er det? - for de visste ikke hva det var. Da sa Moses til dem: Det er det br&#248;det Herren har gitt dere &#229; ete. #v.4. Joh 6:31. 1Kor 10:3. 16Dette er det Herren har befalt: Sank s&#229; mye av dette som hver eter. En omer til hver som h&#248;rer til husstanden deres. Enhver skal ta for dem som er i hans telt. 17Israels barn gjorde s&#229;, noen sanket mye, andre lite. 18Da de m&#229;lte det i omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs, og den som hadde sanket lite, manglet ikke noe. Alle hadde sanket etter som de trengte til mat. #2Kor 8:15. 19Moses sa til dem: Ingen skal la noe av det bli igjen til neste morgen. 20Men de adl&#248;d ikke Moses, noen lot noe v&#230;re igjen til om morgenen. Da kom det makk i det, og det luktet vondt. Og Moses ble vred p&#229; dem. 21Siden sanket de hver morgen etter som hver trengte. Men n&#229;r solen brente hett, smeltet det. 22Den sjette dagen sanket de dobbelt s&#229; mye br&#248;d, to omer for hver. Alle folkets h&#248;vdinger kom og meldte dette til Moses. #v.5. 23Da sa han til dem: Det er det Herren har sagt. I morgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren. Bak n&#229; det dere vil bake, og kok det dere vil koke! Men alt det som blir til overs, skal dere legge til side og gjemme til i morgen. #v.5,19. 20:8. 23:12. 24S&#229; lot de det ligge til om morgenen, som Moses hadde befalt. Da luktet det ikke vondt, og det kom heller ikke makk i det. 25Moses sa: Et det i dag! For i dag er det sabbat for Herren, i dag finner dere ikke noe p&#229; marken. 26Seks dager skal dere sanke det, men p&#229; den sjuende dagen er det sabbat, da finnes ingenting. 27Likevel gikk noen av folket ut den sjuende dagen for &#229; sanke, men de fant ikke noe. 28Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil dere nekte &#229; holde mine bud og mine lover? 29Se! Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere p&#229; den sjette dagen br&#248;d for to dager. Bli hjemme, hver hos seg! Ingen skal forlate sitt sted den sjuende dagen. 30S&#229; hvilte folket p&#229; den sjuende dagen. 31Israelittene kalte det manna*. Det liknet korianderfr&#248; og var hvitt, og det smakte som honningkake. #4Mos 10:7. 5Mos 8:3,16.#*hebr. man = hva er det? v.15. 32Moses sa: S&#229; har Herren befalt: Fyll en omer med manna og gjem den for deres etterkommere, s&#229; de kan se det br&#248;det jeg ga dere &#229; ete i &#248;rkenen da jeg f&#248;rte dere ut av landet Egypt. 33S&#229; sa Moses til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna. Sett den ned for Herrens &#229;syn, den skal gjemmes for deres etterkommere. 34Som Herren hadde befalt Moses, slik satte Aron krukken ned foran Vitnesbyrdet* til &#229; gjemmes. #25:16,21. Heb 9:4. *lovens tavler. 35Israels barn &#229;t manna i f&#248;rti &#229;r, til de kom til bebodd land. De &#229;t manna helt til de kom til grensen av Kana&#8217;ans land. #Jos 5:12. Neh 9:20,21. 36En omer er tiendedelen av en efa. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEXO">
 <div class="chapter ch17" data-usfm="EXO.17">
 <div class="label">17</div><div class="s">Vann fra klippen</div><div class="p"> 1S&#229; dro hele Israels barns menighet fra &#248;rkenen Sin i dagsreiser etter Herrens befaling. De slo leir i Refidim. Der hadde folket ikke vann &#229; drikke. #16:1. 4Mos 33:14. 2Derfor trettet folket med Moses og sa: Gi oss vann, s&#229; vi f&#229;r drikke! Moses svarte dem: Hvorfor tretter dere med meg? Hvorfor frister dere Herren? #4Mos 20:2,3. 5Mos 6:16. Matt 4:7. 3Men folket t&#248;rstet etter vann, de knurret mot Moses og sa: Hvorfor har du f&#248;rt oss opp fra Egypt for &#229; la oss og barna v&#229;re og buskapen v&#229;r d&#248; av t&#248;rst? 4Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gj&#248;re med dette folket? Det er ikke langt fra at de steiner meg! #4Mos 14:10. 1Sam 30:6. 5Herren sa til Moses: G&#229; fram foran folket og ta med deg noen av Israels eldste. Din stav, som du slo i elven med, ta den i h&#229;nden og g&#229;! #4Mos 20:10. 5Mos 8:15.Sal 78:15,16. 105:41.#Jes 48:21. 1Kor 10:4. 6Se, jeg vil st&#229; der foran deg p&#229; klippen ved Horeb. Du skal sl&#229; p&#229; klippen, og det skal flyte vann ut av den, s&#229; folket f&#229;r drikke. Og Moses gjorde s&#229; mens Israels eldste s&#229; p&#229;. 7Han kalte stedet Massa* og Meriba**, fordi Israels barn trettet med ham, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren iblant oss eller ikke? #5Mos 6:16. 9:22. Sal 95:8,9. *fristelse. **kiv, trette</div><div class="s">Strid med Amalek</div><div class="p"> 8S&#229; kom Amalek og stred med Israel i Refidim. #1Mos 36:12. 9Da sa Moses til Josva: Velg oss ut mannskap, dra s&#229; av sted og strid mot Amalek! I morgen vil jeg st&#229; &#248;verst p&#229; haugen med Guds stav i h&#229;nden. 10Og Josva gjorde som Moses hadde sagt ham. Han stred mot Amalek. Og Moses, Aron og Hur steg opp &#248;verst p&#229; haugen. 11Da gikk det slik at s&#229; lenge Moses holdt sin h&#229;nd l&#248;ftet, hadde Israel overtaket, men n&#229;r han lot h&#229;nden synke, da fikk Amalek overtaket. 12Men da Moses&#8217; hender ble tunge, tok de en stein og la under ham, og han satte seg p&#229; den. Og Aron og Hur st&#248;ttet hans hender, en p&#229; hver side. S&#229; holdt hans hender seg st&#248;e helt til solen gikk ned. 13Og Josva slo Amalek og folkene hans med sverdets egg. </div><div class="p"> 14Herren sa til Moses: Skriv dette i boken, s&#229; dere husker, og prent det i Josvas &#248;rer! For jeg vil helt utslette minnet om Amalek over hele jorden. #34:27. 4Mos 24:20. 5Mos 25:19. 1Sam 15:2,3,20. 15S&#229; bygde Moses et alter og kalte det: Herren er mitt banner. #24:4. 16Og han sa: En h&#229;nd er utrakt fra Herrens trone! Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt. #5Mos 32:40.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEXO">
 <div class="chapter ch18" data-usfm="EXO.18">
 <div class="label">18</div><div class="s">Jetro, Moses&#8217; svigerfar, gir r&#229;d</div><div class="p"> 1Jetro, presten i Midian, Moses&#8217; svigerfar, fikk h&#248;re alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, hvordan Herren hadde f&#248;rt Israel ut av Egypt. 2Da tok Jetro, Moses&#8217; svigerfar, med seg Sippora, Moses&#8217; kone, som Moses f&#248;r hadde sendt hjem, #2:21,22. 4:20. 3og hennes to s&#248;nner. Den ene hette Gersjom, for Moses hadde sagt: Jeg er blitt gjest i et fremmed land. #2:22. 1Kr&#248;n 23:15. Apg 7:29. 4Den andre hette Elieser*, for han hadde sagt: Min fars Gud var min hjelp og fridde meg fra faraos sverd. #*Gud er hjelp. 5Jetro, Moses&#8217; svigerfar, kom med hans s&#248;nner og hans kone. Han kom til ham i &#248;rkenen, der hvor Moses hadde sl&#229;tt leir, ved Guds berg. #3:1. 24:13. 6Og han sendte bud til Moses og sa: Jeg, din svigerfar Jetro, kommer til deg med din kone og hennes to s&#248;nner. 7Da gikk Moses sin svigerfar i m&#248;te, b&#248;yde seg for ham og kysset ham. De spurte hverandre hvordan det sto til. S&#229; gikk de inn i teltet. </div><div class="p"> 8Moses fortalte sin svigerfar om alt det Herren hadde gjort med farao og med egypterne for Israels skyld, og om alle de vanskeligheter de hadde hatt p&#229; veien, og hvordan Herren hadde hjulpet dem. 9Jetro ble glad over alt det gode Herren hadde gjort mot Israel, at han hadde befridd dem fra egypternes h&#229;nd. </div><div class="p"> 10Og Jetro sa: Lovet v&#230;re Herren som frelste dere av egypternes h&#229;nd og av faraos h&#229;nd - han som fridde folket av egypternes h&#229;nd! </div><div class="p"> 11N&#229; vet jeg at Herren er st&#248;rre enn alle guder. For det har han bevist overfor dem som behandlet dette folket overmodig. #1:22. 15:10. Neh 9:10. Sal 86:8. 12Og Jetro, Moses&#8217; svigerfar, ofret brennoffer og slaktoffer til Gud. Aron og alle Israels eldste kom og holdt m&#229;ltid med Moses&#8217; svigerfar for Guds &#229;syn. 13Neste dag satt Moses og skiftet rett mellom folket, de sto omkring Moses fra morgen til kveld. 14Da Moses&#8217; svigerfar s&#229; hvor meget han hadde &#229; gj&#248;re for folket, sa han: Hva er dette for et arbeid du legger p&#229; deg for folket? Hvorfor sitter du alene og d&#248;mmer mens folket st&#229;r omkring deg fra morgen til kveld? </div><div class="p"> 15Moses svarte da sin svigerfar: Folket kommer til meg for &#229; s&#248;ke r&#229;d og hjelp hos Gud. 16N&#229;r de har en sak, da kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem og l&#230;rer dem Guds bud og lover. </div><div class="p"> 17Da sa Moses&#8217; svigerfar til ham: Det er ikke klokt det du gj&#248;r her. 18Du m&#229; jo bli altfor trett, b&#229;de du og dette folket som er med deg. For dette arbeidet er for tungt for deg, du makter ikke &#229; gj&#248;re det alene. 19Men h&#248;r n&#229; p&#229; meg! Jeg vil gi deg et r&#229;d, og Gud skal v&#230;re med deg. Tre du fram for Gud p&#229; folkets vegne og legg sakene deres fram for ham. 20Forklar budene og lovene for dem. L&#230;r dem den veien de skal vandre og den gjerningen de skal gj&#248;re. 21Velg deg s&#229; ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning. Sett dem til f&#248;rere over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti! 22De skal skifte rett mellom folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de selv d&#248;mme i. Slik letter du byrden for deg selv, og de b&#230;rer den sammen med deg. 23Dersom du gj&#248;r dette, og Gud p&#229;legger deg det, da vil du kunne holde ut. Da vil ogs&#229; alt folket her kunne g&#229; hjem i fred. 24Moses h&#248;rte p&#229; sin svigerfar og gjorde alt det han sa. 25Han valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til h&#248;vdinger over folket, noen til f&#248;rere over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti. 26De skiftet rett mellom folket til enhver tid. Hver vanskelig sak kom de til Moses med, men i hver liten sak d&#248;mte de selv. 27S&#229; tok Moses avskjed med sin svigerfar, og han dro hjem til sitt eget land. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPSA">
 <div class="chapter ch22" data-usfm="PSA.22">
 <div class="label">22</div><div class="s">Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?</div><div class="p"> 1Til sangmesteren. Etter &#171;Morgenr&#248;dens hind&#187;*. En salme av David. #*kanskje et navn p&#229; en melodi. 2Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er min klages ord. #Matt 27:46. Mark 14:34. 3Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke - og om natten, jeg tier ikke. #88:2. Job 30:20. 4Like fullt er du hellig, du som troner over Israels lovsanger. 5Til deg satte v&#229;re fedre sin lit. De stolte p&#229; deg, og du fridde dem ut. 6De ropte til deg og ble reddet. Til deg satte de sin lit, og de ble ikke til skamme. #25:3. 107:6. 7Men jeg er en orm og ikke et menneske, jeg er spottet av mennesker og foraktet av folk. #31:12. Jes 41:14. 49:7. 53:3. 8Alle som ser meg, spotter meg, vrenger munnen og rister p&#229; hodet: #Matt 27:39. Mark 15:29. 9Sett din vei i Herrens h&#229;nd! La ham redde ham! Han skal befri ham siden han har behag i ham. #37:5. Matt 27:43. 10Ja, du er den som dro meg fram av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst. #71:6. 11P&#229; deg ble jeg kastet fra mors liv, fra mors skj&#248;d har du v&#230;rt min Gud. </div><div class="p"> 12V&#230;r ikke langt borte fra meg, for trengselen er n&#230;r, og det er ingen som hjelper. #35:22. 38:22. 71:12. 13Sterke okser omringer meg, Basans okser omgir meg. 14De spiler opp sin munn imot meg som en rovgrisk, br&#248;lende l&#248;ve. 15Jeg er ut&#248;st som vann, og alle mine ben skiller seg at. Mitt hjerte er som voks, smeltet inne i meg. 16Min kraft er oppt&#248;rket som et pottesk&#229;r, og min tunge henger fast ved mine gommer. I d&#248;dens st&#248;v legger du meg. #38:11. 104:29. 17For hunder omringer meg, de ondes hop gjerder meg inne. De har gjennomboret mine hender og mine f&#248;tter. #59:7. Matt 27:36. Joh 19:18. 20:25,27. 18Jeg kan telle alle mine ben. De stirrer, de ser p&#229; meg med skadefryd. 19De deler mine kl&#230;r mellom seg og kaster lodd om min kappe. #Matt 27:35. Mark 15:24. Luk 23:34. Joh 19:23,24. 20Men du, Herre, v&#230;r ikke langt borte! Du min styrke, skynd deg &#229; hjelpe meg! 21Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold. #35:17. 37:14. 22Frels meg fra l&#248;vens gap, og fra villoksenes horn - du b&#248;nnh&#248;rer meg! </div><div class="p"> 23Jeg vil kunngj&#248;re ditt navn for mine br&#248;dre, midt i menigheten vil jeg lovprise deg. #26:12. 35:18. 40:10,11. Heb 2:12. 24Dere som frykter Herren, pris ham! All Jakobs &#230;tt, gi ham &#230;re! Og vis ham &#230;refrykt, all Israels &#230;tt! 25For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet. Han har ikke skjult sitt &#229;syn for ham, men da han ropte til ham, h&#248;rte han. #9:13. 27:9. 102:2. Heb 5:7. 26Fra deg kommer min lovprisning i en stor forsamling. For deres &#248;yne som frykter ham, vil jeg holde mine l&#248;fter. #22:23. 35:18. 40:10,11. 66:13-15. 116:14. 27De nedb&#248;yde skal ete og bli mette! De som s&#248;ker Herren, skal prise ham. M&#229; deres hjerter leve til evig tid! #69:33. Jes 65:13,14. Matt 5:5,6. 28Alle jordens ender skal minnes det og vende om til Herren, og alle hedningenes &#230;tter skal tilbe for ditt &#229;syn. #72:11. 86:9. 102:23. 29For riket h&#248;rer Herren til, og han hersker over folkene. 30Alle jordens rikmenn skal ete og tilbe. For hans &#229;syn skal de b&#248;ye seg, alle de som stiger ned i st&#248;vet, og den som ikke kan holde sin sjel i live. #v.27. 31Etterkommerne skal tjene ham. Det skal fortelles om Herren til etterslekten. #102:19. 32De skal komme og kunngj&#248;re hans rettferdighet for det folk som blir f&#248;dt, at han har gjort det. </div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | One Story That Leads to JesusPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

Nådens hymne