Nådens hymne

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEZK">
 <div class="chapter ch1" data-usfm="EZK.1">
 <div class="label">1</div><div class="s">Esekiel f&#229;r se Herrens herlighet</div><div class="p"> 1Det skjedde i det trettiende &#229;ret, i den fjerde m&#229;neden, p&#229; den femte dagen i m&#229;neden, mens jeg var blant de bortf&#248;rte ved elven Kebar*, at himmelen &#229;pnet seg, og jeg s&#229; syner fra Gud. #*sideelv eller kanal ved Eufrat. 2P&#229; den femte dagen i m&#229;neden, det var det femte &#229;ret etter at kong Jojakin var blitt bortf&#248;rt, #2Kong 24:15. 3da kom Herrens ord til presten Esekiel, Busis s&#248;nn, i kaldeernes land ved elven Kebar. Herrens h&#229;nd kom over ham der. #3:22. 8:1. 33:22. 37:1. 40:1. 4Og jeg s&#229;, og se: Et stormv&#230;r kom fra nord, en stor sky med stadig flammende ild. En str&#229;lende glans omga den, og midt i den, midt i ilden, viste det seg noe som s&#229; ut som blankt metall. #8:2. 2Mos 13:21. Sal 18:11. 97:3. Jer 23:19.</div><div class="p"> 5Midt i ilden viste det seg noe som lignet fire livsvesener*. De s&#229; slik ut: De hadde et menneskes skikkelse, #10:9 ff. &#197;p 4:6-8. *kjeruber som b&#230;rer Herrens#tronstol, 10:1. 6og hvert av dem hadde fire ansikter og hvert av dem fire vinger. #10:14,21. 7Deres ben var rette, og f&#248;ttene var som kloven p&#229; en kalv, de blinket som skinnende kobber. 8De hadde menneskehender under vingene p&#229; alle fire sider, og alle fire hadde ansikter og vinger. 9Deres vinger r&#248;rte ved hverandre. De vendte seg ikke n&#229;r de gikk. Hvert av dem gikk rett fram. 10Ansiktene s&#229; slik ut: Alle hadde et menneskeansikt. Alle fire hadde et l&#248;veansikt p&#229; h&#248;yre side, og p&#229; venstre side hadde alle fire et okseansikt. Alle fire hadde ogs&#229; et &#248;rneansikt. #10:14,21,22. &#197;p 4:7. 11Slik var deres ansikter. De &#248;verste vingene var utstrakt slik at to og to livsvesener r&#248;rte ved hverandre, og to vinger dekket deres legemer. 12Hvert av dem gikk rett fram. Dit hvor &#197;nden ville g&#229;, gikk de. De vendte seg ikke n&#229;r de gikk. 13Livsvesenenes utseende var likt gl&#248;r, som brant som fakler. Ilden for omkring mellom livsvesenene. Den hadde en str&#229;lende glans, og det gikk lyn ut av ilden. 14Og livsvesenene for fram og tilbake likesom lynglimt. 15Jeg s&#229; livsvesenene, og se, det var et hjul p&#229; jorden ved siden av hvert av livsvesenene, og de vendte ut mot fire sider. </div><div class="p"> 16Hjulene s&#229; ut som om de var gjort av noe som lignet krysolitt. De var alle fire lik hverandre, og det s&#229; ut som om de var gjort slik at det ene hjulet var inne i det andre. #10:9 ff. Dan 10:6. 17De gikk til alle fire sider, og de vendte seg ikke n&#229;r de gikk. 18Hjulringene var h&#248;ye og fryktinngytende. De var fulle av &#248;yne rundt omkring p&#229; alle fire hjulene. 19N&#229;r livsvesenene gikk, s&#229; gikk hjulene ved siden av dem. Og n&#229;r livsvesenene hevet seg opp fra jorden, s&#229; hevet ogs&#229; hjulene seg. 20Dit hvor &#197;nden ville g&#229;, gikk de, nettopp dit hvor &#197;nden ville g&#229;. Og hjulene hevet seg ved siden av dem, for livsvesenenes &#229;nd var i hjulene. 21N&#229;r livsvesenene gikk, s&#229; gikk ogs&#229; de. Og n&#229;r de sto, s&#229; sto ogs&#229; de. Og n&#229;r de hevet seg opp fra jorden, s&#229; hevet hjulene seg ved siden av dem, for livsvesenenes &#229;nd var i hjulene. 22Over livsvesenenes hoder var det noe som lignet en hvelving, som blendende krystall &#229; se til, utspent over hodene p&#229; dem. 23Under hvelvingen sto vingene rett ut, s&#229; de r&#248;rte ved hverandre. Hvert av dem hadde p&#229; begge sider to vinger som dekket deres legemer. 24N&#229;r de gikk, h&#248;rte jeg lyden av vingene deres. Det var som lyden av store vann, som Den Allmektiges r&#248;st, en larm som larmen av en leir. N&#229;r de sto, senket de sine vinger. 25Det l&#248;d en r&#248;st over hvelvingen som var over hodet p&#229; dem. N&#229;r de sto, senket de sine vinger. 26Og over hvelvingen som var over deres hode, var det noe som s&#229; ut til &#229; v&#230;re av safirsten, og som lignet en trone. Og p&#229; det som lignet en trone, var det en skikkelse, som et menneske &#229; se til. #10:1. 2Mos 24:10. Jes 6:1. Dan 7:9. &#197;p 4:2 ff.</div><div class="p"> 27Fra det som syntes &#229; v&#230;re hoftene og oppover, s&#229; jeg noe som lignet blankt metall, som ild &#229; se til, med en ring av lys omkring. Fra det som syntes &#229; v&#230;re hoftene og nedover, s&#229; jeg noe som lignet ild. Den var omgitt av str&#229;lende glans. 28Som synet av buen i skyen p&#229; en regnv&#230;rsdag, slik var synet av glansen rundt omkring. Slik s&#229; Herrens herlighet ut, slik den viste seg for meg. Og da jeg s&#229; det, falt jeg p&#229; mitt ansikt. Og jeg h&#248;rte r&#248;sten av en som talte. #8:4. 43:3. Dan 8:17,18. &#197;p 1:17. 4:3.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEZK">
 <div class="chapter ch2" data-usfm="EZK.2">
 <div class="label">2</div><div class="s">Esekiel kalles til profet</div><div class="p"> 1Og han sa til meg: Menneskes&#248;nn! St&#229; opp p&#229; dine f&#248;tter, s&#229; jeg kan tale med deg! #Dan 10:11. Apg 9:6. 2Og da han talte til meg, kom &#197;nden inn i meg. Han fikk meg til &#229; st&#229; p&#229; mine f&#248;tter, og jeg h&#248;rte p&#229; ham som talte til meg. #3:24. Dan 8:18. 3Han sa til meg: Menneskes&#248;nn! Jeg sender deg til Israels barn, til hedningene, til oppr&#248;rerne som har gjort oppr&#248;r mot meg. De og deres fedre har v&#230;rt trol&#248;se mot meg helt til denne dag. 4Til barna med de frekke ansiktene og harde hjertene sender jeg deg. Og du skal si til dem: S&#229; sier Herren Herren. #3:7. Jes 48:4. Jer 5:3. Sak 7:12. 5Enten de h&#248;rer eller lar det v&#230;re - for en gjenstridig &#230;tt er de - s&#229; skal de vite at en profet har v&#230;rt midt iblant dem. #3:11,27. 33:33. 6Men du, menneskes&#248;nn, frykt ikke for dem, og frykt ikke for deres ord! For nesler og torner er du omgitt av, og mellom skorpioner bor du. Frykt ikke for deres ord og bli ikke forferdet for deres &#229;syn! For en gjenstridig &#230;tt er de. #3:9. 28:24.</div><div class="p"> 7Du skal tale mine ord til dem enten de h&#248;rer eller lar det v&#230;re. For gjenstridige er de. </div><div class="s">Herren vil gi Esekiel det han skal forkynne</div><div class="p"> 8Men du, menneskes&#248;nn, h&#248;r p&#229; det jeg taler til deg! V&#230;r ikke gjenstridig som denne gjenstridige &#230;tten! Lukk opp din munn og et det som jeg gir deg! 9Og jeg s&#229;, og se: En h&#229;nd var rakt ut til meg, og i den var det en bokrull. #3:1. &#197;p 5:1 ff.</div><div class="p"> 10Og han bredte den ut foran meg. Det var skrevet p&#229; den b&#229;de p&#229; fremsiden og p&#229; baksiden. Det var klagesanger og sukk og ve-rop som var skrevet p&#229; den. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEZK">
 <div class="chapter ch3" data-usfm="EZK.3">
 <div class="label">3</div><div class="s">Israels hus vil ikke h&#248;re</div><div class="p"> 1Og han sa til meg: Menneskes&#248;nn! Et det du finner her! Et denne bokrullen, og g&#229; av sted og tal til Israels hus! #&#197;p 10:9. 2Da &#229;pnet jeg min munn, og han ga meg denne rullen &#229; ete. 3Og han sa til meg: Menneskes&#248;nn! Mett din buk og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg! Og jeg &#229;t, og i min munn var den s&#248;t som honning. 4Og han sa til meg: Menneskes&#248;nn! G&#229; til Israels hus og tal til dem med mine ord! </div><div class="p"> 5For du blir ikke sendt til et folk med vanskelig spr&#229;k og tungt m&#230;le, men til Israels hus, #Jes 33:19. Matt 10:5,6. 6ikke til mange folk med vanskelig spr&#229;k og tungt m&#230;le, med ord du ikke forst&#229;r. Sannelig, om jeg sendte deg til dem, skulle de h&#248;re p&#229; deg. 7Men Israels hus vil ikke h&#248;re p&#229; deg, for de vil ikke h&#248;re p&#229; meg. For hele Israels hus har harde panner og forherdede hjerter. #2:4. 8Se, jeg gj&#248;r ditt ansikt hardt mot deres ansikt og din panne hard mot deres panne. #Jer 1:18. 15:20. 9Som en diamant, hardere enn flint, gj&#248;r jeg din panne. Du skal ikke frykte for dem og ikke v&#230;re redd for deres ansikt. For en gjenstridig &#230;tt er de. #2:5,6. Jer 1:8. 10Og han sa til meg: Menneskes&#248;nn! Alle de ordene som jeg taler til deg, skal du ta inn i ditt hjerte og h&#248;re med dine &#248;rer. 11Og g&#229; til de bortf&#248;rte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: S&#229; sier Herren Herren - enten de h&#248;rer eller lar det v&#230;re! #2:5,7.</div><div class="s">Profeten er vekter for Israels hus</div><div class="p"> 12&#197;nden kom da og l&#248;ftet meg opp, og jeg h&#248;rte bak meg lyden av en stor larm: Lovet v&#230;re Herrens herlighet fra det stedet hvor han er! #Jes 6:3. Apg 2:2. 13Jeg h&#248;rte lyden av livsvesenenes vinger, som r&#248;rte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem og lyden av en mektig larm. 14&#197;nden l&#248;ftet meg opp og tok meg med, og jeg for av sted, bitter og harmfull i min &#229;nd. Og Herrens h&#229;nd var sterk over meg. #8:3. Apg 8:39. 15Og jeg kom til de bortf&#248;rte i Tel-Aviv, de som bodde ved elven Kebar, og hvor de ellers bodde. Jeg satt der i sju dager blant dem og stirret fram for meg. #1:3. Job 2:13. Dan 7:28. 8:27.</div><div class="p"> 16Men da sju dager var g&#229;tt, kom Herrens ord til meg, og det l&#248;d slik: </div><div class="p"> 17Menneskes&#248;nn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. N&#229;r du h&#248;rer et ord av min munn, skal du advare dem fra meg. #33:7. Jer 1:7. 6:17. 18N&#229;r jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig d&#248;! - og du ikke advarer ham, ikke taler og advarer den ugudelige for hans ugudelige ferd for &#229; holde ham i live, da skal han, den ugudelige, d&#248; for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din h&#229;nd. 19Men n&#229;r du har advart den ugudelige, og han ikke omvender seg fra sin ugudelighet og fra sin ugudelige ferd, da skal han d&#248; for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel. 20Og n&#229;r en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gj&#248;r urett, s&#229; legger jeg en anst&#248;tsstein i hans vei - han skal d&#248;. N&#229;r du ikke har advart ham, skal han d&#248; i sin synd. De rettferdige gjerningene som han har gjort, skal ikke minnes. Men hans blod vil jeg kreve av din h&#229;nd. #18:24. 33:12,18. 21Men n&#229;r du har advart den rettferdige om at han, den rettferdige, ikke skal synde, og han da ikke synder, da skal han visselig leve, fordi han lot seg advare. Og du har reddet din sjel. </div><div class="s">Profeten skal bli m&#229;ll&#248;s</div><div class="p"> 22Og Herrens h&#229;nd kom over meg der, og han sa til meg: St&#229; opp og g&#229; ut i dalen! Der vil jeg tale med deg. #1:3. 8:1. Apg 9:6. 22:10.</div><div class="p"> 23Da sto jeg opp og gikk ut i dalen. Og se, der sto Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Og jeg falt p&#229; mitt ansikt. #1:28. 8:4. 24&#197;nden kom da i meg og fikk meg til &#229; st&#229; p&#229; mine f&#248;tter. Han talte med meg og sa til meg: G&#229; og steng deg inne i ditt hus! #2:2. 25Og du, menneskes&#248;nn! Se, de skal legge rep om deg og binde deg med dem, s&#229; du ikke kommer ut iblant dem. 26Jeg vil la tungen henge fast ved din gane, s&#229; du blir m&#229;ll&#248;s og ikke blir i stand til &#229; refse dem. For en gjenstridig &#230;tt er de. #24:27. 27Men n&#229;r jeg taler med deg, vil jeg &#229;pne din munn, og du skal si til dem: S&#229; sier Herren Herren: Den som vil h&#248;re, han f&#229;r h&#248;re! Den som vil la det v&#230;re, han f&#229;r la det v&#230;re! For en gjenstridig &#230;tt er de. #2:4,5,7. 29:21. 33:22.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEZK">
 <div class="chapter ch4" data-usfm="EZK.4">
 <div class="label">4</div><div class="s">Jerusalem skal bli kringsatt</div><div class="p"> 1Og du menneskes&#248;nn, ta deg en murstein og legg den fremfor deg. Og du skal risse opp p&#229; den en by, Jerusalem. 2Reis bolverk mot den og bygg skanser mot den og kast opp en voll mot den og still opp leirer mot den og sett murbrekkere opp mot den, rundt omkring! #21:22. 2Kong 25:1. Jer 6:6. 3Ta deg s&#229; en jernpanne og sett den som en jernvegg mellom deg og byen og vend ansiktet mot den, s&#229; den blir beleiret, og du beleirer den. Dette skal v&#230;re et tegn for Israels hus. </div><div class="s">Jerusalem skal straffes ved trelldom</div><div class="p"> 4S&#229; skal du legge deg p&#229; din venstre side og legge Israels-folkets misgjerninger p&#229; den! I s&#229; mange dager som du ligger p&#229; den siden, skal du b&#230;re deres misgjerning. 5Deres misgjernings&#229;r gj&#248;r jeg til like mange dager for deg, tre hundre og nitti dager. S&#229; lenge skal du b&#230;re Israels-folkets misgjerning. 6N&#229;r du s&#229; er kommet til ende med dem, skal du annen gang legge deg ned, du skal legge deg p&#229; din h&#248;yre side og b&#230;re Juda-folkets misgjerning. I f&#248;rti dager, &#233;n dag for hvert &#229;r, vil jeg la deg b&#230;re den. #4Mos 14:34. 7Og du skal vende ditt ansikt og din nakne arm mot det beleirede Jerusalem og profetere mot det. 8Se, jeg legger rep om deg, s&#229; du ikke kan snu deg fra den ene siden til den andre f&#248;r det er kommet til ende med de dagene du skal holde byen beleiret. </div><div class="s">Jerusalem skal sulte</div><div class="p"> 9S&#229; skal du ta hvete og bygg og b&#248;nner og linser og hirse og spelt og legge dem i ett kar og bake deg br&#248;d av dem! I s&#229; mange dager som du ligger p&#229; din ene side, i tre hundre og nitti dager, skal du ete det. </div><div class="p"> 10Og den maten som du eter, skal v&#230;re etter vekt, tjue sekel til hver dag. Til bestemte tider skal du ete den. 11Det vannet du drikker, skal ogs&#229; v&#230;re etter m&#229;l, sjettedelen av en hin. Til bestemte tider skal du drikke det. 12Som en byggkake skal du ete det. Du skal steke det for deres &#248;yne med menneskem&#248;kk. 13Og Herren sa: Slik skal Israels barn ete sitt br&#248;d urent blant de folkene som jeg vil drive dem bort til. #Hos 9:3. 14Da sa jeg: &#197;, HerreHerre! Se, min sjel er ikke blitt uren, og noe selvd&#248;dt eller noe som er revet i stykker, har jeg ikke spist fra min ungdom like til n&#229;. Det er ikke kommet urent kj&#248;tt i min munn. #9:8. 20:49. 3Mos 17:15. 5Mos 14:3. Apg 10:14. 15Da sa han til meg: Vel, jeg vil la deg ta kum&#248;kk i stedet for menneskem&#248;kk, s&#229; du kan steke ditt br&#248;d over den. 16Og han sa til meg: Menneskes&#248;nn! Se, jeg bryter i stykker br&#248;dets stav i Jerusalem, og de skal ete br&#248;d etter vekt og med bekymring, og drikke vann etter m&#229;l og med forferdelse. #5:16,17. 12:19. 14:13. 3Mos 26:26. Jes 3:1. 17De skal lide mangel p&#229; br&#248;d og vann. Og de skal bli sl&#229;tt av redsel, den ene med den andre, og visne bort i sin misgjerning. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkPSA">
 <div class="chapter ch31" data-usfm="PSA.31">
 <div class="label">31</div><div class="s">Frels meg ved din rettferdighet</div><div class="p"> 1Til sangmesteren. En salme. Av David. 2Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt, la meg aldri i evighet bli til skamme. Frels meg ved din rettferdighet. #25:2. 71:1,2. 143:1. 3Vend ditt &#248;re til meg! Skynd deg og fri meg ut! V&#230;r du mitt klippevern, en borg til min frelse. #9:10. 17:6. 71:2,3. 80:1. 4For du er min klippe og min borg. For ditt navns skyld vil du f&#248;re og lede meg. #18:3. 23:3. 25:11. 5Du vil ta meg ut av garnet som de hemmelig har lagt for meg, for du er mitt vern. #25:15. 27:1. 28:7,8. 6I din h&#229;nd overgir jeg min &#229;nd, du forl&#248;ser meg, Herre, du trofaste Gud. #Luk 23:46. Apg 7:59. 7Jeg hater dem som akter p&#229; tomme avguder. Men jeg - jeg setter min lit til Herren. #16:4. 5Mos 4:28. Jer 10:14,15. Jon 2:9,10. 8Jeg vil fryde og glede meg over din miskunnhet, for du har sett min n&#248;d, du kjenner min sjels trengsler. 9Du overga meg ikke i fiendens h&#229;nd. Du satte mine f&#248;tter p&#229; et rommelig sted. #18:37. 37:33.</div><div class="p"> 10V&#230;r meg n&#229;dig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt &#248;ye fort&#230;res av sorg, ja, ogs&#229; min sjel og mitt legeme. #6:8. Joh 17:7. 11For mitt liv svinner bort med sorg, og mine &#229;r med sukk. Min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er utt&#230;rt. 12P&#229; grunn av mine fiender er jeg blitt til spott for mine naboer og til skrekk for mine kjenninger. De som ser meg p&#229; gaten, flykter for meg. #38:12. 44:14. 88:9,19. Job 19:13. 13Jeg er glemt og ute av hjertet som en d&#248;d. Jeg er blitt som et knust kar. 14Jeg h&#248;rer mange som baktaler - redsel p&#229; alle kanter! De samr&#229;r seg mot meg og lurer p&#229; &#229; ta mitt liv. #50:20. Jer 20:10. Matt 27:1. Joh 11:53. 15Men jeg - jeg setter min lit til deg, Herre! Jeg sier: Du er min Gud! 16I din h&#229;nd er mine tider. Redd meg fra mine fienders h&#229;nd og fra mine forf&#248;lgere! #139:16. 143:9. 1Kr&#248;n 29:30. 17La ditt &#229;syn lyse over din tjener! Frels meg ved din miskunnhet. #4Mos 6:25. 18Herre, la meg ikke bli til skamme! For jeg kaller p&#229; deg. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i d&#248;dsriket. #6:11. 9:18. 25:3,20. 19La l&#248;gnaktige lepper bli stumme, de som med overmot og forakt taler frekt imot den rettferdige. </div><div class="p"> 20Hvor stor din godhet er, som du har gjemt til dem som frykter deg, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til deg, for &#248;ynene p&#229; menneskenes barn. #23:6. 36:8. 57:2. 145:7. Rom 2:4. 11:22. 21Du gjemmer dem i ditt &#229;syns skjulested mot menneskers sammensvergelser. Du skjuler dem i en hytte mot trettekj&#230;re tunger. #27:5. 42:6,12. Job 5:21. 22Lovet v&#230;re Herren! For han har p&#229; underfull m&#229;te vist sin miskunnhet mot meg i en beleiret by. 23Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er st&#248;tt bort fra dine &#248;yne! - Men du h&#248;rte mine inderlige b&#248;nners r&#248;st da jeg ropte til deg. #116:11. Jes 38:11. Jon 2:5. 24Elsk Herren, alle dere hans fromme! Herren bevarer de trofaste. Men den som farer overmodig fram, gjengjelder han i fullt m&#229;l. #18:28. 5Mos 32:41. Ord 29:23. 25V&#230;r ved godt mot! La hjertene v&#230;re sterke, alle dere som venter p&#229; Herren! #27:14.</div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | One Story That Leads to JesusPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

Nådens hymne