Å Takke

Utforsk det episke templet i Jerusalem

Jesu læresetninger

Påskehistorie

Jesu Mirakler

Enkelheten ved å dele evangeliet

Christmas- Julehistorie

Nådens hymne

Lignelser om Jesus

Frem til påske

Norsk Bibel 88/07

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkACT">
 <div class="chapter ch25" data-usfm="ACT.25.1+ACT.25.2+ACT.25.3+ACT.25.4+ACT.25.5+ACT.25.6+ACT.25.7+ACT.25.8+ACT.25.9+ACT.25.10+ACT.25.11+ACT.25.12+ACT.25.13+ACT.25.14+ACT.25.15+ACT.25.16+ACT.25.17+ACT.25.18+ACT.25.19+ACT.25.20+ACT.25.21+ACT.25.22+ACT.25.23+ACT.25.24+ACT.25.25+ACT.25.26+ACT.25.27">
 <div class="p">1Tre dager etter at Festus hadde tiltr&#229;dt sitt embete som landsh&#248;vding, dro han opp til Jerusalem fra C&#230;sarea. 2Yppersteprestene og j&#248;denes fremste menn f&#248;rte da fram for ham sine anklager mot Paulus, og kom med en anmodning til ham. #24:1,13. 3De ba ham vise dem den gunst &#229; la Paulus bli hentet til Jerusalem. For de ville ligge i bakhold for &#229; drepe ham p&#229; veien. #23:12-15. 4Men Festus svarte da at Paulus ble holdt i varetekt i C&#230;sarea, og at han selv snart skulle dra dit ned. 5Han sa: De av dere som har myndighet til det, kan da dra ned sammen med meg. Om det er noe galt med denne mannen, kan de da fremf&#248;re sin anklage imot ham. 6Han ble der ikke mer enn &#229;tte - ti dager f&#248;r han reiste ned til C&#230;sarea igjen. Dagen etter satte han seg p&#229; dommersetet og b&#248;d at Paulus skulle f&#248;res fram. 7Da han var kommet inn, stilte de j&#248;dene som var kommet fra Jerusalem, seg rundt ham og fremf&#248;rte mange sv&#230;re anklager mot ham. Men de var ikke i stand til &#229; bevise dem. #24:5,6,13. 8Og Paulus forsvarte seg og sa: Verken mot j&#248;denes lov eller mot templet eller mot keiseren har jeg forbrutt meg. #24:12,16. 1Pet 3:16. 9Men da Festus gjerne ville vinne takk av j&#248;dene, svarte han Paulus og sa: Er du villig til &#229; dra opp til Jerusalem og der f&#229; dom av meg i denne saken? #24:27. 10Men Paulus sa: Jeg st&#229;r for keiserens domstol. Der har jeg rett til &#229; bli d&#248;mt. Mot j&#248;dene har jeg ikke gjort noen urett. Det vet du ogs&#229; meget vel. 11Har jeg beg&#229;tt urett, og har jeg gjort noe som fortjener d&#248;den, s&#229; ber jeg meg ikke fri for &#229; d&#248;. Men er det ikke noe i det som disse anklager meg for, da kan ingen overgi meg til dem bare for &#229; gj&#248;re dem til lags. Jeg innanker saken min for keiseren. #18:14. 26:32. 28:19. 12Festus talte da med sine r&#229;dgivere, og svarte s&#229;: For keiseren har du innanket din sak, til keiseren skal du fare. </div><div class="s">Kong Agrippa vil h&#248;re Paulus</div><div class="p"> 13Noen dager senere kom kong Agrippa* og Berenike** til C&#230;sarea for &#229; hilse p&#229; Festus. #*kong Herodes Agrippa II, s&#248;nn av Herodes#Agrippa I. **hans s&#248;ster.</div><div class="p"> 14Da de n&#229; hadde v&#230;rt der i flere dager, fortalte Festus kongen om Paulus og sa: Her er en mann som Feliks lot v&#230;re igjen som fange. #24:27. 15Da jeg kom til Jerusalem, f&#248;rte yppersteprestene og j&#248;denes eldste anklage mot ham og ba om &#229; f&#229; ham d&#248;mt. #v.2. 24:1. 16Jeg svarte dem da at det ikke er skikk og bruk hos romerne &#229; overgi noe menneske til noen. Den anklagede m&#229; f&#248;rst bli stilt fram for sine anklagere og f&#229; anledning til &#229; forsvare seg mot klagem&#229;let. 17Da de s&#229; var kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg neste dag p&#229; dommersetet og b&#248;d at mannen skulle f&#248;res fram. 18Men da anklagerne sto omkring ham, hadde de ikke noen forbrytelse &#229; anklage ham for, slik jeg hadde tenkt meg, 19men de hadde noen stridssp&#248;rsm&#229;l med ham om deres egen religion, og om en som hette Jesus, som var d&#248;d, men som Paulus sa var i live. #18:14,15. 1Kor 1:23,24. 20Da jeg n&#229; var i villrede ang&#229;ende denne striden, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og der f&#229; dom i saken. 21Men Paulus anket saken for &#229; bli holdt i varetekt til keiserens avgj&#248;relse forel&#229;. Jeg b&#248;d da at han skulle bli holdt i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren. 22Agrippa sa da til Festus: Jeg vil ogs&#229; gjerne h&#248;re denne mannen. Han svarte: I morgen skal du f&#229; h&#248;re ham. #Matt 10:18. Luk 23:8. 23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i salen med de &#248;verste h&#248;vedsmennene og de fremste mennene i byen. Etter befaling fra Festus ble s&#229; Paulus f&#248;rt fram. </div><div class="p"> 24Festus sier da: Kong Agrippa og alle dere menn her som er samlet med oss! Her ser dere denne mannen. Hele hopen av j&#248;der har vendt seg til meg ang&#229;ende ham, b&#229;de i Jerusalem og her, og de roper at han ikke m&#229; f&#229; leve lenger. 25Men jeg kom til at han ikke hadde gjort noe som fortjener d&#248;den. Og da han ogs&#229; selv har innanket saken sin for keiseren, satte jeg meg fore &#229; sende ham dit. #23:9,29. 26:31. 26Men jeg har ikke noe p&#229;litelig &#229; skrive til min herre om ham. Derfor har jeg n&#229; f&#248;rt ham fram for dere, og s&#230;rlig for deg, kong Agrippa, for at jeg kan ha noe &#229; skrive n&#229;r han er blitt forh&#248;rt. 27For jeg synes det er meningsl&#248;st &#229; sende en fange uten &#229; gi opplysning om anklagene mot ham. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkACT">
 <div class="chapter ch26" data-usfm="ACT.26.1+ACT.26.2+ACT.26.3+ACT.26.4+ACT.26.5+ACT.26.6+ACT.26.7+ACT.26.8+ACT.26.9+ACT.26.10+ACT.26.11+ACT.26.12+ACT.26.13+ACT.26.14+ACT.26.15+ACT.26.16+ACT.26.17+ACT.26.18+ACT.26.19+ACT.26.20+ACT.26.21+ACT.26.22+ACT.26.23+ACT.26.24+ACT.26.25+ACT.26.26+ACT.26.27+ACT.26.28+ACT.26.29+ACT.26.30+ACT.26.31+ACT.26.32">
 <div class="p">1Agrippa sa da til Paulus: Du har lov til &#229; tale om deg selv! Da rakte Paulus ut sin h&#229;nd og begynte sin forsvarstale: 2Kong Agrippa! Jeg akter meg lykkelig at det er overfor deg jeg i dag skal forsvare meg mot alt det som j&#248;dene anklager meg for. 3For du har meget god kjennskap til alle skikker og l&#230;resp&#248;rsm&#229;l blant j&#248;dene. Derfor ber jeg deg at du vil h&#248;re t&#229;lmodig p&#229; meg. 4Alle j&#248;der kjenner mitt liv, for helt fra ungdommen av har jeg levd blant folket mitt og i Jerusalem. 5De kjenner til fra f&#248;r - om de bare ville komme fram med sitt vitnesbyrd - at jeg fra begynnelsen av har levd som fariseer, det strengeste partiet av v&#229;r gudsdyrkelse. #22:3. 23:6. Fil 3:5. 6Og n&#229; st&#229;r jeg her og skal d&#248;mmes fordi jeg setter mitt h&#229;p til det l&#248;ftet som Gud har gitt til fedrene, #23:6. 24:15,21. 28:20. 1Mos 3:15. 22:18. Jes 7:14.#Jer 23:5. 33:15. Esek 34:23. 37:24. Heb 11:1,2. 7det som v&#229;rt tolvstammefolk under uopph&#248;rlig gudstjeneste natt og dag h&#229;per &#229; vinne fram til. For dette h&#229;pet, konge, blir jeg anklaget, og det av j&#248;der! 8Hvorfor bed&#248;mmes det som utrolig hos dere at Gud reiser opp d&#248;de? 9Jeg for min del mente at det var min plikt &#229; kjempe mot Jesu, nasareerens navn. #3:17. 8:3. 9:1. Gal 1:13. 1Tim 1:13. 10Det gjorde jeg da ogs&#229; i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra yppersteprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og n&#229;r de ble d&#248;dsd&#248;mt, ga jeg min stemme for det. #22:19. Joh 16:2. 11Omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved pinsler til &#229; spotte. Og jeg raste slik imot dem at jeg forfulgte dem like til byer i utlandet. 12Under dette dro jeg ogs&#229; til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene. #9:22 ff. 22:6 ff. Rom 10:2. Fil 3:6. 13Men midt p&#229; dagen s&#229; jeg p&#229; veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, str&#229;le om meg og om dem som reiste sammen med meg. 14Vi falt alle til jorden, og jeg h&#248;rte en r&#248;st si til meg p&#229; hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forf&#248;lger du meg? Det blir hardt for deg &#229; stampe mot brodden. 15Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forf&#248;lger. 16Men reis deg opp og st&#229; p&#229; dine f&#248;tter! For derfor viste jeg meg for deg: for &#229; utvelge deg til tjener og vitne, b&#229;de om det du har sett og om det jeg vil vise deg. #Esek 2:1. Dan 10:11. 17Jeg frir deg ut fra ditt folk og fra hedningene, som jeg sender deg til, 18for at du skal &#229;pne deres &#248;yne, s&#229; de kan vende seg fra m&#248;rke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan f&#229; syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen p&#229; meg. #Jes 35:5. 42:7. 60:1.#Ef 1:18. Kol 1:13. 1Pet 2:9,25. 19Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske synet. #Gal 1:6. 20Men b&#229;de for dem i Damaskus f&#248;rst og i Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulle fatte et annet sinn og omvende seg til Gud og gj&#248;re gjerninger som er omvendelsen verdige. #9:20. 28:29. Matt 3:8. Luk 3:8. Rom 15:19. 21P&#229; grunn av disse tingene grep noen j&#248;der meg i templet og pr&#248;vde &#229; sl&#229; meg i hjel. #21:30,31. 22S&#229; har jeg da f&#229;tt hjelp av Gud og st&#229;r til denne dag og vitner b&#229;de for liten og stor, og jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje, #Luk 24:44 ff. 2Tim 4:16. 23at Messias skulle lide, og at han som den f&#248;rste av de d&#248;des oppstandelse skulle forkynne lys for folket og for hedningene. #Jes 42:6. 49:6.#Luk 2:32. 1Kor 15:20. 2Kor 4:4. Kol 1:18. &#197;p 1:5,18.# 24Men da han sa dette i sin forsvarstale, sa Festus med h&#248;y r&#248;st: Du er fra forstanden, Paulus! Din store l&#230;rdom driver deg til vanvidd! </div><div class="p"> 25Men han sier: Jeg er ikke fra forstanden, mektigste Festus! Men jeg taler sanne og sindige ord. 26Kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg ogs&#229; frimodig. For jeg kan ikke tro at noe av dette er ukjent for ham, det er jo ikke skjedd i en avkrok. 27Kong Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror! 28Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite p&#229; at du overtaler meg til &#229; bli en kristen! 29Paulus sa da: Jeg ville &#248;nske til Gud, enten det mangler lite eller mye, at ikke bare du, men ogs&#229; alle som h&#248;rer meg i dag, m&#229;tte bli slik som jeg, med unntak av disse lenkene. 30Da sto kongen opp, og landsh&#248;vdingen og Berenike og de som satt der sammen med dem. 31De trakk seg tilbake og talte med hverandre og sa: Denne mannen gj&#248;r ikke noe som fortjener d&#248;d eller lenker. #23:29. 25:25. 32Og Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha v&#230;rt l&#248;slatt, om han ikke hadde innanket saken sin for keiseren. #25:11. 28:18.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkACT">
 <div class="chapter ch27" data-usfm="ACT.27.1+ACT.27.2+ACT.27.3+ACT.27.4+ACT.27.5+ACT.27.6+ACT.27.7+ACT.27.8+ACT.27.9+ACT.27.10+ACT.27.11+ACT.27.12+ACT.27.13+ACT.27.14+ACT.27.15+ACT.27.16+ACT.27.17+ACT.27.18+ACT.27.19+ACT.27.20+ACT.27.21+ACT.27.22+ACT.27.23+ACT.27.24+ACT.27.25+ACT.27.26+ACT.27.27+ACT.27.28+ACT.27.29+ACT.27.30+ACT.27.31+ACT.27.32+ACT.27.33+ACT.27.34+ACT.27.35+ACT.27.36+ACT.27.37+ACT.27.38+ACT.27.39+ACT.27.40+ACT.27.41+ACT.27.42+ACT.27.43+ACT.27.44">
 <div class="p">1Da det var avgjort at vi skulle seile av sted til Italia, overga de b&#229;de Paulus og noen andre fanger til en h&#248;vedsmann som hette Julius. Han tilh&#248;rte den keiserlige h&#230;ravdelingen. #25:12,25. 2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til havnene langs Asia-landet. S&#229; dro vi av sted. Sammen med oss var Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika. #19:29. 20:4. Kol 4:10. Filem 24. 3Den andre dagen kom vi inn til Sidon. Julius, som behandlet Paulus med vennlighet, ga ham lov til &#229; g&#229; til venner og nyte godt av deres omsorg. #24:23. 28:16. 4Derfra dro vi videre og seilte i le av Kypros, fordi vinden var imot. 5Etter at vi hadde seilt over havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia. 6Der fant h&#248;vedsmannen et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han f&#248;rte oss om bord i det. 7I mange dager gikk det n&#229; tregt med seilingen. Vi vant med n&#248;d og neppe fram imot Knidos. Da vi ikke kunne komme videre p&#229; grunn av vinden, seilte vi i le av Kreta rundt Kapp Salmone. #Tit 1:5,12. 8Det var s&#229; vidt vi kom oss forbi der, men omsider n&#229;dde vi et sted som heter Godhavn, like ved byen Lasea. 9Det var g&#229;tt lang tid, og det var blitt farlig &#229; ferdes p&#229; sj&#248;en fordi det allerede var over fasten*. Paulus advarte dem derfor #3Mos 16:29#*etter den store forsoningsdagen (3Mos 16:29),#dvs. i september eller oktober.</div><div class="p"> 10og sa: Menn, jeg ser at denne sj&#248;reisen vil medf&#248;re skade og stort tap ikke bare p&#229; last og skip, men ogs&#229; for livet v&#229;rt. #v.21. 2Kor 11:26. 11Men h&#248;vedsmannen satte mer lit til styrmannen og skipperen enn til det som Paulus sa. 12Og da havnen ikke egnet seg s&#229; godt for vinteropplag, ble de fleste enige om at de skulle seile videre derfra. En ville pr&#248;ve om en kunne n&#229; fram og ta vinterhavn i F&#248;niks, en annen havn p&#229; Kreta, som vender mot s&#248;rvest og nordvest. 13Da det n&#229; begynte &#229; bl&#229;se en svak s&#248;nnavind, tenkte de at de kunne gjennomf&#248;re det de hadde satt seg fore. De lettet anker, og seilte langs Kreta, n&#230;r land. 14Men ganske snart kom det en sterk virvelvind som de kaller eurakylon, og kastet seg ned fra &#248;ya. #Mark 4:37. 15Skipet ble feid av sted og kunne ikke holdes opp mot vinden. Vi ga da opp og lot oss drive. 16Da vi kom i le av en liten &#248;y som hette Klauda, var det bare s&#229; vidt vi fikk berget livb&#229;ten. 17Da de hadde f&#229;tt den om bord, grep de til n&#248;dhjelp og surret tau om skipet. De var n&#229; redde for &#229; drive ned p&#229; Syrten, og slapp ut drivankeret og drev av sted. 18Vi ble n&#229; kastet omkring av stormen, og den f&#248;lgende dagen begynte de &#229; kaste lasten over bord. 19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret i sj&#248;en. 20Da verken sol eller stjerner viste seg p&#229; flere dager, og det veldige uv&#230;ret fortsatte, var det fra n&#229; av forbi med alt h&#229;p om redning. 21N&#229; hadde de ikke f&#229;tt mat i seg p&#229; lenge, og Paulus sto fram iblant dem og sa: Menn, dere burde ha h&#248;rt p&#229; meg og ikke seilt ut fra Kreta, s&#229; hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet! #v.10,11,33. 22Men n&#229; ber jeg dere v&#230;re ved godt mot, for ikke en sjel iblant dere skal g&#229; tapt, men bare skipet. 23For i natt sto det for meg en engel fra den Gud som jeg tilh&#248;rer og som jeg tjener, 24og sa: Frykt ikke, Paulus! Du m&#229; st&#229; fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg, som gave. #23:11. 25V&#230;r derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler p&#229; Gud at det skal g&#229; slik som det er sagt meg. 26Men vi skal strande p&#229; en eller annen &#248;y. #28:1.</div><div class="s">Skibbrudd</div><div class="p"> 27Da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, skj&#248;nte sj&#248;folkene midt p&#229; natten at det bar mot land. 28Da de loddet, fant de tjue favner. Men da de kom et lite stykke lenger og loddet igjen, fant de femten favner. 29Da de fryktet for at de kanskje kunne st&#248;te p&#229; skj&#230;r, kastet de fire ankere ut fra akterstavnen, og &#248;nsket bare at det m&#229;tte bli dag. 30Men sj&#248;folkene ville pr&#248;ve &#229; r&#248;mme bort fra skipet. De firte livb&#229;ten ned p&#229; sj&#248;en under det p&#229;skudd at de ville legge anker ut fra forstavnen. 31Da sa Paulus til h&#248;vedsmannen og soldatene: Dersom ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli reddet. 32Da kappet soldatene tauene p&#229; livb&#229;ten og lot den drive bort. 33Da det led mot dag, oppfordret Paulus alle til &#229; spise. Og han sa: I dag er det den fjortende dagen dere har g&#229;tt i spenning uten mat, uten &#229; ta noe til dere. 34Derfor ber jeg dere &#229; ta f&#248;de til dere, for det h&#248;rer med til deres frelse. For det skal ikke falle et h&#229;r av hodet p&#229; noen iblant dere. 35Da han hadde sagt dette, tok han et br&#248;d, takket Gud for alles &#248;yne og br&#248;t det og begynte &#229; spise. 36Da fikk de alle nytt mot, og de tok selv f&#248;de til seg. 37Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler p&#229; skipet. 38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved &#229; kaste matvarene p&#229; sj&#248;en. 39Da det ble dag, kjente de ikke landet, men de ble var en vik med en sandstrand. Der bestemte de seg for &#229; sette skipet p&#229; land, om det var mulig. 40De kappet da ankrene og lot dem g&#229; i sj&#248;en. De l&#248;ste ogs&#229; de tauene som de hadde surret rorene med. S&#229; heiste de forseilet for vinden, og styrte mot stranden. 41Men de drev inn mot en grunne som hadde dypt vann p&#229; begge sider. Her st&#248;tte de p&#229; med skipet. Forskipet satte seg fast og sto ur&#248;rlig, men akterskipet ble etter hvert sl&#229;tt i stykker av de kraftige brenningene. 42Soldatene ville n&#229; drepe fangene, for at ikke noen av dem skulle sv&#248;mme bort og r&#248;mme. 43Men h&#248;vedsmannen, som ville berge Paulus, hindret dem i &#229; utf&#248;re planen. Han befalte at de som kunne sv&#248;mme, f&#248;rst skulle kaste seg ut og komme seg p&#229; land. 44S&#229; skulle de andre komme etter, noen p&#229; planker og andre p&#229; vrakrester. P&#229; den m&#229;ten fikk alle berget seg i land. #v.22,24,25.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkACT">
 <div class="chapter ch28" data-usfm="ACT.28.1+ACT.28.2+ACT.28.3+ACT.28.4+ACT.28.5+ACT.28.6+ACT.28.7+ACT.28.8+ACT.28.9+ACT.28.10+ACT.28.11+ACT.28.12+ACT.28.13+ACT.28.14+ACT.28.15+ACT.28.16+ACT.28.17+ACT.28.18+ACT.28.19+ACT.28.20+ACT.28.21+ACT.28.22+ACT.28.23+ACT.28.24+ACT.28.25+ACT.28.26+ACT.28.27+ACT.28.28+ACT.28.29+ACT.28.30+ACT.28.31">
 <div class="p">1Da vi n&#229; var reddet, fikk vi vite at &#248;ya hette Malta. #27:26. 2Innbyggerne der viste ikke liten vennlighet mot oss. De tente et b&#229;l og tok seg av oss alle sammen, da det hadde begynt &#229; regne og var kaldt. 3Paulus hadde sanket sammen en haug med kvister og lagt p&#229; b&#229;let. Da kr&#248;p det en orm ut p&#229; grunn av heten og bet seg fast i h&#229;nden hans. 4Da innbyggerne s&#229; dyret henge ned fra h&#229;nden hans, sa de til hverandre: Denne mannen er sikkert en morder, siden Rettferdigheten ikke lar ham leve enda han er reddet fra havet. 5Men han ristet dyret av seg inn i ilden, uten &#229; ha noe men av det. #Mark 16:18. Luk 10:19. 6De ventet da at han skulle hovne opp eller falle d&#248;d om med det samme. Da de hadde ventet lenge, og s&#229; at det ikke skjedde noe usedvanlig med ham, kom de p&#229; andre tanker, og sa at han var en gud! #14:11. 7I n&#230;rheten av dette stedet l&#229; det en g&#229;rd, som tilh&#248;rte en mann som hette Publius og var den fremste mannen p&#229; &#248;ya. Han tok imot oss og viste oss vennlighet og gjestfrihet i tre dager. #Rom 12:13. 1Pet 4:9.</div><div class="p"> 8Nettopp da l&#229; far til Publius meget syk av feber og dysenteri. Paulus gikk da inn til ham og ba og la hendene p&#229; ham og helbredet ham. #Mark 5:23. 16:18. Luk 4:38. 10:9. Jak 5:14. 9Da dette var skjedd, kom ogs&#229; andre der p&#229; &#248;ya som var syke, og ble helbredet. 10De viste oss ogs&#229; stor &#230;re, og da vi skulle dra derfra, f&#248;rte de om bord i skipet det vi kunne ha bruk for. </div><div class="s">Til Roma</div><div class="p"> 11Etter tre m&#229;neder seilte vi videre med et skip som hadde ligget i vinteropplag ved &#248;ya. Det var fra Aleksandria og hadde Tvillingene* som skipsmerke. #*Castor og Pollux, sj&#248;folks skytsguder.</div><div class="p"> 12Senere anl&#248;p vi Syrakus og ble der i tre dager. 13Derfra reiste vi langs kysten til vi kom til Regium. Dagen etter ble det s&#248;nnavind, s&#229; vi kom til Puteoli etter to dagers seilas. 14Her fant vi br&#248;dre. De ba oss &#229; bli sju dager hos dem, og s&#229; fortsatte vi til Roma. 15Br&#248;drene der hadde f&#229;tt h&#248;re om oss, og m&#248;tte oss helt ute ved Forum Appii og Tres Tabern&#230;. Da Paulus s&#229; br&#248;drene, takket han Gud og fattet mot. </div><div class="s">Paulus som fange i Roma</div><div class="p"> 16Da vi n&#229; var kommet til Roma, overga h&#248;vedsmannen fangene til h&#248;vdingen for livvakten. Men Paulus fikk lov til &#229; bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham. #27:1. 24:23. 17Etter tre dager kalte han sammen de fremste menn blant j&#248;dene der i byen. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Mine br&#248;dre! Jeg som ikke har gjort noe imot v&#229;rt folk eller v&#229;re fedres skikker, ble i Jerusalem overgitt som fange i romernes hender. #21:26. 24:12,13. 25:8. Rom 1:14,15.</div><div class="p"> 18Da de hadde forh&#248;rt meg, ville de l&#248;slate meg, fordi jeg ikke hadde gjort noe som fortjente d&#248;dsstraff. #24:26. 25:25. 26:32. 19Men da j&#248;dene satte seg imot det, ble jeg n&#248;dt til &#229; innanke saken min for keiseren. Men det betyr ikke at jeg retter noen anklage mot folket mitt. #25:11. 20Av denne grunn har jeg da bedt dere hit for &#229; m&#248;te dere og tale med dere. For det er for Israels h&#229;ps skyld jeg b&#230;rer denne lenken. #26:6,7. Ef 6:20. 2Tim 1:16. 2:10. 21De sa da til ham: Vi har ikke f&#229;tt noe brev om deg fra Judea. Heller ikke er det kommet br&#248;dre hit som har meldt fra eller sagt noe ondt om deg. 22Men vi vil gjerne f&#229; h&#248;re hva du mener, for vi kjenner til at denne sekten overalt m&#248;ter motsigelse. #24:5,14. Luk 2:34. 1Pet 2:12. 3:16. 4:14,16. 23Etter at de da hadde avtalt en dag med ham, kom enda flere til ham i hans herberge. Han la da ut for dem og vitnet om Guds rike, og s&#248;kte &#229; overbevise dem om Jesus ut fra Mose lov og profetene, fra tidlig morgen til sen kveld. #26:22. Luk 24:27,44. Filem 22. 24Noen ble overbevist ved det han sa, men andre var vantro. #17:4. 25De gikk s&#229; fra hverandre i uenighet, etter at Paulus hadde sagt dette ene ordet: Rett talte Den Hellige &#197;nd ved profeten Jesaja til deres fedre #Jes 6:9,10. Matt 13:14 ff. Joh 12:40. 26da han sa: G&#229; til dette folket og si: Dere skal h&#248;re og h&#248;re og ikke forst&#229;, dere skal se og se og ikke skj&#248;nne! #Esek 12:2. 27For dette folks hjerte er blitt sl&#248;vt, deres &#248;rer er blitt tungh&#248;rte og sine &#248;yne har de lukket igjen s&#229; de ikke skal se med &#248;ynene, ikke h&#248;re med &#248;rene, ikke forst&#229; med hjertet, og ikke omvende seg, s&#229; jeg kan f&#229; lege dem. #Jer 5:21. 6:10. 28S&#229; skal dere da vite at denne Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de skal h&#248;re. #13:46. 18:6. Luk 2:30. 3:6. Jes 40:5. 29Da han hadde sagt dette, gikk j&#248;dene bort mens de hadde et skarpt ordskifte seg imellom. 30To hele &#229;r ble Paulus i det herberget han hadde leid, og han tok imot alle som kom til ham. #v.16. Fil 1:12-14. 2Tim 2:9.</div><div class="p"> 31Han forkynte Guds rike og l&#230;rte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring. </div>
 </div>
 </div>
</div>

ACTS Zúme Accountability GroupPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer