Hvordan var Jesus?

40 dager med Jesus

Hva Tilbyr Jesus?

Utsendt

Din Tro: Kristen Tro 101

Hva gjorde Jesus og hvorfor er det viktig?

SENDT

Be for Japan

Les Bibelen i russetiden!

40 dager

Norsk Bibel 88/07

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch1" data-usfm="GEN.1.1+GEN.1.2+GEN.1.3+GEN.1.4+GEN.1.5+GEN.1.6+GEN.1.7+GEN.1.8+GEN.1.9+GEN.1.10+GEN.1.11+GEN.1.12+GEN.1.13+GEN.1.14+GEN.1.15+GEN.1.16+GEN.1.17+GEN.1.18+GEN.1.19+GEN.1.20+GEN.1.21+GEN.1.22+GEN.1.23+GEN.1.24+GEN.1.25+GEN.1.26+GEN.1.27+GEN.1.28+GEN.1.29+GEN.1.30+GEN.1.31">
 <div class="p">1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. #2:4. Sal 33:6. 102:26.#Jes 45:18. Jer 32:17. Joh 1:1,3. Kol 1:16. Heb 11:3. 2Og jorden var &#248;de og tom, og det var m&#248;rke over det store dyp, og Guds &#197;nd svevet over vannene. #5Mos 32:11. Sal 104:30. 3Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys. #Sal 33:6,9. 2Kor 4:6.</div><div class="p"> 4Og Gud s&#229; at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra m&#248;rket. 5Og Gud kalte lyset dag, og m&#248;rket kalte han natt. Og det ble aften, og det ble morgen, dag &#233;n. 6Og Gud sa: La det bli en hvelving* midt i vannene, og den skal skille vann fra vann. #*Se Job 37:18.</div><div class="p"> 7Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik. #Job 38:8-11. Sal 104:3. 148:4. 8Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble aften, og det ble morgen, andre dagen. 9Og Gud sa: La vannet under himmelen samles p&#229; ett sted, og la det t&#248;rre landet komme til syne. Og det ble slik. #Sal 33:7. 104:6-9. Jer 5:22. 2Pet 3:5.</div><div class="p"> 10Og Gud kalte det t&#248;rre landet jord, og vannet som var samlet, kalte han hav. Og Gud s&#229; at det var godt. 11Og Gud sa: Jorden skal la gress, planter som s&#229;r seg, frukttr&#230;r som b&#230;rer frukt med fr&#248; i, spire fram p&#229; jorden, hvert etter sitt slag. Og det ble slik. 12Og jorden lot gress gro fram, planter som s&#229;r seg, hvert etter sitt slag, og tr&#230;r som b&#230;rer frukt med fr&#248; i, hvert etter sitt slag. Og Gud s&#229; at det var godt. 13Og det ble aften, og det ble morgen, tredje dagen. 14Og Gud sa: La det bli lys p&#229; himmelhvelvingen til &#229; skille mellom dagen og natten. Og de skal v&#230;re til tegn som fastsetter h&#248;ytider og dager og &#229;r. #Sal 74:16. 104:19. Jer 31:35.</div><div class="p"> 15Og de skal v&#230;re lys p&#229; himmelhvelvingen til &#229; lyse over jorden. Og det ble slik. 16Og Gud gjorde de to store lysene, det st&#248;rste til &#229; r&#229;de over dagen, det mindre til &#229; r&#229;de over natten, og stjernene. #Sal 136:7-9. 147:4. Jes 40:26. 17Og Gud satte dem p&#229; himmelhvelvingen til &#229; lyse over jorden, 18og til &#229; r&#229;de om dagen og om natten, og til &#229; skille lyset fra m&#248;rket. Og Gud s&#229; at det var godt. 19Og det ble aften, og det ble morgen, fjerde dagen. 20Og Gud sa: La vannet vrimle med et mylder av levende sjeler, og la fugler fly over jorden, under himmelhvelvingen. </div><div class="p"> 21Og Gud skapte de store sj&#248;dyrene og alle de levende sjeler som r&#248;rer seg, som vrimler i vannet, hvert etter sitt slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud s&#229; at det var godt. 22Og Gud velsignet dem og sa: V&#230;r fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet, og fuglene bli mange p&#229; jorden! 23Og det ble aften, og det ble morgen, femte dagen. 24Og Gud sa: Jorden skal la levende sjeler g&#229; fram, hver etter sitt slag: Fe og kryp og jordens ville dyr, hvert etter sitt slag. Og det ble slik. </div><div class="p"> 25Og Gud gjorde de ville dyrene p&#229; jorden, hvert etter sitt slag, og kveget etter sitt slag, og alt landjor dens kryp etter sitt slag. Og Gud s&#229; at det var godt. 26Og Gud sa: La oss gj&#248;re mennesk er i v&#229;rt bilde, etter v&#229;r liknelse. Og de skal r&#229;de over havets fisker og over himmelens fugler, og over feet og over all jorden, og over hvert kryp som r&#248;rer seg p&#229; jorden. #Sal 8:7-9. Heb 2:6,7.</div><div class="p"> 27Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne* skapte han dem. #2:7,21,22. Matt 19:4. 1Kor 11:7. Ef 4:24.#*Se Ordforklaringer: Mann og kvinne 28Og Gud velsignet dem og Gud sa til dem: V&#230;r fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere og r&#229;d over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som r&#248;rer seg p&#229; jorden. #9:1,7. Sal 127:3,5. 29Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som s&#229;r seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter fr&#248;. Det skal v&#230;re f&#248;de for dere.#9:3. Sal 104:14. 136:25.</div><div class="p"> 30Og til alle jordens dyr og til alle himmelens fugler og til alt som kryper p&#229; jorden som det er levende sjel i, gir jeg alle gr&#248;nne planter til f&#248;de. Og det ble slik. 31Og Gud s&#229; alt det han hadde gjort, og se, det var overm&#229;te godt. Og det ble aften og det ble morgen, den sjette dagen. #Mark 7:37.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch2" data-usfm="GEN.2.1+GEN.2.2+GEN.2.3+GEN.2.4+GEN.2.5+GEN.2.6+GEN.2.7+GEN.2.8+GEN.2.9+GEN.2.10+GEN.2.11+GEN.2.12+GEN.2.13+GEN.2.14+GEN.2.15+GEN.2.16+GEN.2.17+GEN.2.18+GEN.2.19+GEN.2.20+GEN.2.21+GEN.2.22+GEN.2.23+GEN.2.24+GEN.2.25">
 <div class="p">1S&#229; ble himmelen og jorden fullf&#248;rt med hele sin h&#230;r. 2Og Gud fullf&#248;rte p&#229; den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte p&#229; den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. #2Mos 20:8-11. 31:17. Heb 4:4. 3Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for p&#229; den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og ville gj&#248;re. #2Mos 20:11. Joh 5:17</div><div class="s">Mer om skapelsen av menneskene</div><div class="p"> 4Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt. P&#229; den dagen da Gud Herren* gjorde jord og himmel, #*hebr. JHVH, Israels Guds opph&#248;yde navn.</div><div class="p"> 5fantes det enn&#229; ingen av markens vekster p&#229; jorden, og ingen av markens planter var enn&#229; grodd fram, for Gud Herren hadde ikke latt det regne p&#229; jorden, og det fantes ikke et menneske til &#229; dyrke landjorden. 6Men en t&#229;ke steg opp av jorden slik at hele landjordens overflate ble vannet. 7Og Gud Herren formet mennesket* av landjordens** st&#248;v, og bl&#229;ste livets &#229;nde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel. #1:27. 3:19. 1Kor 15:47.#*hebr. adam. **hebr. adamah. 8S&#229; plantet Gud Herren en hage i Eden, i &#216;sten. Der satte han mennesket som han hadde formet. </div><div class="p"> 9Og Gud Herren lot alle slags tr&#230;r vokse opp av landjorden, prektige &#229; se p&#229; og gode &#229; ete av, ogs&#229; livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt. #3:22. Ord 3:13,18. &#197;p 2:7. 22:2. 10Og en elv rant ut fra Eden for &#229; vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedstr&#248;mmer. # 11Navnet p&#229; den ene er Pisjon. Det er den som renner omkring hele landet Havila, der det er gull. 12Og gullet i dette landet er godt. Der er bdellium og onyks-stein. 13Og navnet p&#229; den andre elven er Gihon. Det er den som renner omkring hele landet Kusj*. #*Etiopia 14Og navnet p&#229; den tredje elven er Hiddekel*. Det er den som renner &#248;st for Assur. Og den fjerde elven er Frat**. #*Tigris **Eufrat 15Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til &#229; dyrke og verne den. 16Og Gud Herren b&#248;d mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, </div><div class="p"> 17men treet til kunnskap om godt og ondt, m&#229; du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig d&#248;. #Rom 5:12. 6:23. 1Tim 5:6. Jak 1:15. 18S&#229; sa Gud Herren: Det er ikke godt for mennesket &#229; v&#230;re alene. Jeg vil gj&#248;re ham en medhjelp som er hans like. #Fork 4:8,9. 1Kor 11:9.</div><div class="p"> 19Og Gud Herren hadde formet av landjorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Og han f&#248;rte dem til mennesket for &#229; se hva han ville kalle dem. Det mennesket kalte hver levende sjel, det ble dens navn. 20S&#229; ga mennesket navn til alt feet, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for seg selv fant mennesket ingen medhjelp som var hans like. 21Da lot Gud Herren en dyp s&#248;vn komme over mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kj&#248;tt. </div><div class="p"> 22Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og f&#248;rte henne til mannen. #1Kor 11:8. 1Tim 2:13. 23Da sa mannen: Denne gang er det ben av mine ben og kj&#248;tt av mitt kj&#248;tt. Hun skal kalles manninne*, for av mannen er hun tatt. #*p&#229; hebr. heter mann isj, kvinne heter isja 24Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og forbli hos sin hustru, og de skal v&#230;re ett kj&#248;d. #Matt 19:5. Mark 10:7,8. Ef 5:31. 25De var nakne, b&#229;de Adam og hans hustru, men skammet seg ikke. #3:7.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch3" data-usfm="GEN.3.1+GEN.3.2+GEN.3.3+GEN.3.4+GEN.3.5+GEN.3.6+GEN.3.7+GEN.3.8+GEN.3.9+GEN.3.10+GEN.3.11+GEN.3.12+GEN.3.13+GEN.3.14+GEN.3.15+GEN.3.16+GEN.3.17+GEN.3.18+GEN.3.19+GEN.3.20+GEN.3.21+GEN.3.22+GEN.3.23+GEN.3.24">
 <div class="p">1Men slangen* var listigere enn alle dyr p&#229; marken som Herren Gud hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? #2Kor 11:3.#&#197;p 12:9. *her taler den onde frister, Satan. 2Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten p&#229; tr&#230;rne i hagen, #2:16,17. 3men om frukten p&#229; det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke r&#248;re den, for da d&#248;r dere. #2:16,17. 4Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til &#229; d&#248;! #Joh 8:44. 2Kor 11:3. 5Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil &#248;ynene deres &#229;pnes, dere vil bli slik som Gud til &#229; kjenne godt og ondt. 6Kvinnen s&#229; n&#229; at treet var godt &#229; ete av, og at det var en lyst for &#248;ynene - et prektig tre, siden det kunne gi forstand. S&#229; tok hun av frukten og &#229;t. Hun ga ogs&#229; sin mann, som var med henne, og han &#229;t. #1Tim 2:14. Jak 1:14,15. 1Joh 2:16.</div><div class="p"> 7Da ble begges &#248;yne &#229;pnet, og de skj&#248;nte at de var nakne. S&#229; flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet. #2:25. 8Og de h&#248;rte Herren Gud da han kom vandrende i hagen da dagen var blitt sval. Og Adam og hans hustru skjulte seg for Herren Guds &#229;syn mellom tr&#230;rne i hagen. 9Da kalte Herren Gud p&#229; Adam og sa til ham: Hvor er du? </div><div class="p"> 10Han svarte: Jeg h&#248;rte din r&#248;st i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg. 11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du ett av treet jeg forb&#248;d deg &#229; ete av? </div><div class="p"> 12Adam sa: Kvinnen som du ga meg til &#229; v&#230;re hos meg, hun ga meg av treet, og jeg &#229;t. 13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen d&#229;ret meg, og jeg &#229;t. #3:4. 2Kor 11:3. 14Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du v&#230;re forbannet fremfor alt fe og fremfor alle markens dyr. P&#229; buken skal du krype, og st&#248;v skal du ete alle ditt livs dager. </div><div class="p"> 15Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din &#230;tt og hennes &#230;tt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans h&#230;l. #Rom 16:20. Heb 2:14,15. 1Joh 3:8. 16Til kvinnen sa han: Jeg vil gj&#248;re din m&#248;ye meget stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du f&#248;de dine barn. Til din mann skal din attr&#229; st&#229;, og han skal r&#229;de over deg. #1Kor 14:34. Ef 5:22. 1Tim 2:11,12,15. 1Pet 3:1. 17Og til Adam sa han: Fordi du l&#248;d din hustrus r&#248;st og &#229;t av treet som jeg forb&#248;d deg &#229; ete av, skal jorden v&#230;re forbannet for din skyld. Med m&#248;ye skal du n&#230;re deg av den alle dine levedager. </div><div class="p"> 18Torner og tistler skal den b&#230;re for deg, og du skal ete av markens vekster. 19I ditt ansikts sved skal du ete ditt br&#248;d, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. St&#248;v er du, og til st&#248;v skal du vende tilbake. #2:7. 18:27. Sal 90:3. 104:29. Fork 12:7. 2Tess 3:10. 20Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er mor* til alle som lever. #*navnet Eva minner om det hebr. ordet for liv. 21Og Herren Gud gjorde kapper av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem. 22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til &#229; kjenne godt og ondt. Bare han n&#229; ikke strekker ut sin h&#229;nd og tar ogs&#229; av livets tre, og eter og lever evig! </div><div class="p"> 23S&#229; viste Herren Gud ham ut av Edens hage og satte ham til &#229; dyrke jorden, som han var tatt av. 24Han drev mennesket ut, og &#248;st for Edens hage plasserte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit for &#229; vokte veien til livets tre. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch4" data-usfm="GEN.4.1+GEN.4.2+GEN.4.3+GEN.4.4+GEN.4.5+GEN.4.6+GEN.4.7+GEN.4.8+GEN.4.9+GEN.4.10+GEN.4.11+GEN.4.12+GEN.4.13+GEN.4.14+GEN.4.15+GEN.4.16+GEN.4.17+GEN.4.18+GEN.4.19+GEN.4.20+GEN.4.21+GEN.4.22+GEN.4.23+GEN.4.24+GEN.4.25+GEN.4.26">
 <div class="p">1Adam holdt seg til sin hustru Eva, og hun ble med barn og f&#248;dte Kain. Da sa hun: Jeg har f&#229;tt* en mann ved Herren. #*p&#229; hebr. ligner dette ordet p&#229; navnet Kain. 2Siden f&#248;dte hun Abel, hans bror. Abel ble sauegjeter. Kain ble jordbruker. 3Da en tid var g&#229;tt, skjedde det at Kain bar fram for Herren et offer av markens gr&#248;de. </div><div class="p"> 4Abel bar ogs&#229; fram et offer, som han tok av de f&#248;rstef&#248;dte lammene i flokken og deres fett. Og Herren s&#229; til Abel og hans offer, #2Mos 34:19. Heb 11:4. 5men til Kain og hans offer s&#229; han ikke. Da ble Kain forbitret, og stirret ned for seg. 6Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du s&#229; forbitret, og hvorfor stirrer du ned for deg? </div><div class="p"> 7Er det ikke s&#229; at dersom du har godt i sinne, da kan du l&#248;fte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden p&#229; lur ved d&#248;ren. Den har lyst p&#229; deg, men du skal herske over den. #Job 11:14,15. Rom 6:12,16. 8Kain talte til Abel, sin bror. Og da de en gang var ute p&#229; marken, for Kain l&#248;s p&#229; sin bror Abel og slo ham i hjel. #Matt 23:35. 1Joh 3:12. 9Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter? </div><div class="p"> 10Men han sa: Hva har du gjort? R&#248;sten av din brors blod roper til meg fra jorden. #9:6. Heb 12:24. 11N&#229; skal du v&#230;re bannlyst fra den jorden som &#229;pnet sin munn og tok imot din brors blod fra din h&#229;nd. 12N&#229;r du dyrker jorden, skal den ikke mer gi deg sin gr&#248;de. En flyktning og en vandrer skal du v&#230;re p&#229; jorden. 13Da sa Kain til Herren: Min skyld er st&#248;rre enn at jeg kan b&#230;re den. </div><div class="p"> 14Se, du har i dag drevet meg ut av landet, og jeg m&#229; skjule meg for ditt &#229;syn. Jeg blir en flyktning og en vandrer p&#229; jorden, og det vil g&#229; slik at hvem som helst som finner meg, kommer til &#229; sl&#229; meg i hjel. #3:24. Job 15:20. 15Men Herren sa til ham: Dersom noen sl&#229;r Kain i hjel, skal det hevnes sjufold. Og Herren satte et merke p&#229; Kain for at ingen som m&#248;tte ham, skulle sl&#229; ham i hjel. 16S&#229; dro Kain bort fra Herrens &#229;syn og bosatte seg i landet Nod, &#248;st for Eden. </div><div class="s">Kains &#230;tt</div><div class="p"> 17Og Kain holdt seg til sin hustru, og hun ble med barn og f&#248;dte Hanok. S&#229; tok han seg fore &#229; bygge en by og ga byen navnet Hanok etter sin s&#248;nn. 18Hanok fikk s&#248;nnen Irad. Irad ble far til Mehujael. Mehujael ble far til Metusjael. Metusjael ble far til Lamek. 19Lamek tok seg to koner, den ene hette Ada, den andre hette Silla. </div><div class="p"> 20Ada f&#248;dte Jabal, han ble stamfar til dem som bor i telt og holder buskap. 21Hans bror hette Jubal, han ble stamfar til alle dem som spiller p&#229; harpe og fl&#248;yte. 22Silla f&#248;dte Tubalkain. Han smidde alle slags redskaper av kobber og jern. Tubalkains s&#248;ster var Na&#8217;ama. 23Lamek sa til konene sine: Ada og Silla, h&#248;r min r&#248;st, Lameks hustruer, lytt til min tale! En mann dreper jeg for hvert s&#229;r jeg f&#229;r, en gutt for hver skramme jeg f&#229;r. </div><div class="p"> 24For hevnes Kain sju ganger, da skal Lamek hevnes syttisju ganger. #v.15.</div><div class="s">Set og hans &#230;tt</div><div class="p"> 25Adam holdt seg igjen til sin hustru, og hun f&#248;dte en s&#248;nn og kalte ham Set. [Hun sa:] For Gud har satt* meg en annen s&#248;nn i Abels sted, fordi Kain slo ham i hjel. #*p&#229; hebr. ordspill med navnet Set.</div><div class="p"> 26Set fikk en s&#248;nn og kalte ham Enosj. P&#229; den tiden begynte de &#229; p&#229;kalle Herrens navn. #12:8. 26:25. Luk 3:38.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch5" data-usfm="GEN.5.1+GEN.5.2+GEN.5.3+GEN.5.4+GEN.5.5+GEN.5.6+GEN.5.7+GEN.5.8+GEN.5.9+GEN.5.10+GEN.5.11+GEN.5.12+GEN.5.13+GEN.5.14+GEN.5.15+GEN.5.16+GEN.5.17+GEN.5.18+GEN.5.19+GEN.5.20+GEN.5.21+GEN.5.22+GEN.5.23+GEN.5.24+GEN.5.25+GEN.5.26+GEN.5.27+GEN.5.28+GEN.5.29+GEN.5.30+GEN.5.31+GEN.5.32">
 <div class="p">1Dette er boken om Adams slektshistorie: P&#229; den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds liknelse, #1:27. 2til mann og kvinne skapte han dem, og han velsignet dem og ga dem navnet menneske p&#229; den dagen de ble skapt. 3Da Adam var hundre og tretti &#229;r gammel, fikk han en s&#248;nn i sin liknelse, etter sitt bilde. Han kalte ham Set. #4:25. 1Kr&#248;n 1:1. Luk 3:38.</div><div class="p"> 4Og Adams dager etter at han hadde f&#229;tt Set, var &#229;tte hundre &#229;r, og han fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 5Alle Adams levedager ble ni hundre og tretti &#229;r. S&#229; d&#248;de han. 6Da Set var hundre og fem &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnen Enosj. </div><div class="p"> 7Etter at Set hadde f&#229;tt Enosj, levde han &#229;tte hundre og sju &#229;r, og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 8Alle Sets dager ble ni hundre og tolv &#229;r. S&#229; d&#248;de han. 9Da Enosj var nitti &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnen Kenan. </div><div class="p"> 10Etter at Enosj hadde f&#229;tt Kenan, levde han &#229;tte hundre og femten &#229;r og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 11Alle Enosjs dager ble ni hundre og fem &#229;r. S&#229; d&#248;de han. 12Da Kenan var sytti &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnen Mahalalel. </div><div class="p"> 13Etter at Kenan hadde f&#229;tt Mahalalel, levde han &#229;tte hundre og f&#248;rti &#229;r og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 14Alle Kenans dager ble ni hundre og ti &#229;r. S&#229; d&#248;de han. 15Da Mahalalel var sekstifem &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnen Jared. </div><div class="p"> 16Etter at Mahalalel hadde f&#229;tt Jared, levde han &#229;tte hundre og tretti &#229;r og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 17Alle Mahalalels dager ble &#229;tte hundre og nittifem &#229;r. S&#229; d&#248;de han. 18Da Jared var hundre og sekstito &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnen Enok. </div><div class="p"> 19Etter at Jared hadde f&#229;tt Enok, levde han &#229;tte hundre &#229;r og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 20Alle Jareds dager ble ni hundre og sekstito &#229;r. S&#229; d&#248;de han. 21Da Enok var sekstifem &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnen Metusjalah. </div><div class="p"> 22Og Enok vandret med Gud i tre hundre &#229;r etter at han hadde f&#229;tt Metusjalah, og han fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 23Alle Enoks dager ble tre hundre og sekstifem &#229;r. 24Og Enok vandret med Gud. S&#229; ble han borte, for Gud tok ham til seg. #6:9. 2Kong 2:11. Jes 57:1,2. Heb 11:5. 25Da Metusjalah var hundre og &#229;ttisju &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnen Lamek. </div><div class="p"> 26Etter at Metusjalah hadde f&#229;tt Lamek, levde han sju hundre og &#229;ttito &#229;r og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 27Alle Metusjalahs dager ble ni hundre og sekstini &#229;r. S&#229; d&#248;de han. 28Da Lamek var hundre og &#229;ttito &#229;r gammel, fikk han en s&#248;nn. </div><div class="p"> 29Han kalte ham Noah og sa: Han skal tr&#248;ste* oss under v&#229;rt arbeid og v&#229;re henders m&#248;ye p&#229; den jorden som Herren har forbannet. #3:17-19. Luk 2:25.#*p&#229; hebr. minner dette ordet om navnet Noah. 30Etter at Lamek hadde f&#229;tt Noah, levde han fem hundre og nittifem &#229;r og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 31Alle Lameks dager ble sju hundre og syttisju &#229;r. S&#229; d&#248;de han. 32Og da Noah var fem hundre &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnene Sem, Kam og Jafet. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch6" data-usfm="GEN.6.1+GEN.6.2+GEN.6.3+GEN.6.4+GEN.6.5+GEN.6.6+GEN.6.7+GEN.6.8+GEN.6.9+GEN.6.10+GEN.6.11+GEN.6.12+GEN.6.13+GEN.6.14+GEN.6.15+GEN.6.16+GEN.6.17+GEN.6.18+GEN.6.19+GEN.6.20+GEN.6.21+GEN.6.22">
 <div class="p">1Da n&#229; menneskene begynte &#229; bli mange p&#229; jorden, og de fikk d&#248;tre, 2da s&#229; Guds s&#248;nner at menneskenes d&#248;tre var vakre, og de tok seg koner, hvem de hadde lyst til. #Sal 89:7. 3Da sa Herren: Min &#197;nd skal ikke til evig tid g&#229; i rette med menneskene. I sin villfarelse er de kj&#248;d, og deres dager skal v&#230;re hundre og tjue &#229;r. 4Kjempene var p&#229; jorden i de dager. Og likes&#229; siden, da Guds s&#248;nner gikk inn til menneskenes d&#248;tre, som f&#248;dte dem barn. Dette er de mektige menn i gammel tid, de navngjetne. </div><div class="p"> 5Herren s&#229; at menneskenes ondskap var stor p&#229; jorden, og at alle tanker og hensikter i hjertene deres var onde hele dagen lang. #8:21. Sal 14:3. 51:7. Matt 15:19. Rom 3:23. 8:7. Ef 2:3.</div><div class="p"> 6Da angret Herren at han hadde skapt mennesket p&#229; jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. #1Sam 15:11,35. Jer 18:7-10.</div><div class="p"> 7Og Herren sa: Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, b&#229;de mennesker og fe og krypdyr og himmelens fugler, for jeg angrer at jeg har skapt dem. 8Men Noah fant n&#229;de for Herrens &#248;yne. </div><div class="s">Noah</div><div class="p"> 9Dette er Noahs slektshistorie. Noah var en rettferdig mann, ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud. #5:24. 5Mos 18:13. Heb 11:7. 2Pet 2:5.</div><div class="p"> 10Og Noah fikk tre s&#248;nner: Sem, Kam og Jafet. #5:32. 11Men jorden var fordervet i Guds &#248;yne, den ble full av vold. </div><div class="s">Gud befaler Noah &#229; bygge en ark</div><div class="p"> 12Og Gud s&#229; jorden, og se, den var fordervet. Alt kj&#248;d hadde fordervet sin ferd p&#229; jorden. 13Da sa Gud til Noah: N&#229; vil jeg gj&#248;re ende p&#229; alt kj&#248;d, for de har fylt jorden med vold. Se, jeg vil &#248;delegge b&#229;de dem og jorden. </div><div class="p"> 14Bygg deg en ark av gofertre. Du skal innrede den med rom, og stryke den innvendig og utvendig med bek. </div><div class="p"> 15Slik skal du bygge den: Arken skal v&#230;re tre hundre alen lang, femti alen bred og tretti alen h&#248;y. 16&#216;verst p&#229; arken skal du gj&#248;re en lys&#229;pning som n&#229;r en alen ned p&#229; veggen. Sett d&#248;ren til arken p&#229; den ene siden. Du skal bygge den med tre dekk, et nederste, et annet og et tredje, innredet med rom i hver etasje. 17Og se, jeg lar en vannflom komme over jorden for &#229; &#248;delegge alt kj&#248;d under himmelen som det er livs&#229;nde i. Alt som er p&#229; jorden, skal omkomme. 18Men jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal g&#229; inn i arken - du og dine s&#248;nner og din hustru og dine svigerd&#248;tre med deg. #9:9-16. 17:7. 1Pet 3:21. 19Og av alt som lever, av alt kj&#248;d, skal du ta ett par av hvert slag med inn i arken for &#229; holde dem i live med deg. De skal v&#230;re hann og hunn. #7:2,3,14,15. 20Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags krypdyr p&#229; jorden skal par for par komme inn til deg for &#229; holdes i live. 21Og du skal ta med deg noe av allslags mat og samle det hos deg, s&#229; det kan v&#230;re til f&#248;de for deg og for dem. 22Og Noah gjorde slik. Han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham. #7:5. Heb 11:7.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch7" data-usfm="GEN.7.1+GEN.7.2+GEN.7.3+GEN.7.4+GEN.7.5+GEN.7.6+GEN.7.7+GEN.7.8+GEN.7.9+GEN.7.10+GEN.7.11+GEN.7.12+GEN.7.13+GEN.7.14+GEN.7.15+GEN.7.16+GEN.7.17+GEN.7.18+GEN.7.19+GEN.7.20+GEN.7.21+GEN.7.22+GEN.7.23+GEN.7.24">
 <div class="p">1S&#229; sa Herren til Noah: G&#229; inn i arken, du og hele din husstand! For bare deg har jeg funnet rettferdig for meg i denne slekt. #6:9. Heb 11:7. 2Pet 2:5. 2Av alle rene dyr skal du ta deg ut sju par, hann og hunn, og av dyr som ikke er rene, ett par, hann og hunn, 3likes&#229; av himmelens fugler sju par, hann og hunn, for &#229; holde deres slekter i live p&#229; hele jorden. 4For sju dager heretter vil jeg la det regne p&#229; jorden i f&#248;rti dager og f&#248;rti netter, og jeg vil utslette fra jordens overflate hvert levende vesen som jeg har skapt. 5Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham. </div><div class="s">Vannflommen</div><div class="p"> 6Noah var seks hundre &#229;r gammel da vannflommen kom over jorden. 7S&#229; gikk Noah og hans s&#248;nner, hans kone og hans svigerd&#248;tre med ham inn i arken for &#229; berge seg for vannflommen. #v.13. 6:18. Matt 24:37,38. 1Pet 3:20.</div><div class="p"> 8Av de rene dyrene og av de dyrene som ikke er rene, av fuglene og av alt som kryper p&#229; marken, 9gikk par for par inn til Noah i arken, hanndyr og hunndyr, slik Gud hadde befalt Noah. 10S&#229; skjedde det, etter at de sju dagene var til ende, at vannflommen kom over jorden. 11I det &#229;ret av Noahs liv da han var seks hundre &#229;r gammel, i den andre m&#229;neden, p&#229; den syttende dagen i m&#229;neden, den dagen brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser ble &#229;pnet. #v.6. 8:2.</div><div class="p"> 12Regnet str&#248;mmet ned over jorden i f&#248;rti dager og f&#248;rti netter. 13Denne samme dagen gikk Noah og Sem, Kam og Jafet, Noahs s&#248;nner, og Noahs kone og hans tre svigerd&#248;tre med dem inn i arken, </div><div class="p"> 14de og alle de ville dyrene etter sitt slag, alt fe etter sitt slag, alt kryp som r&#248;rer seg p&#229; jorden etter sitt slag, alle fugler etter sitt slag, alt som flyr, alt som har vinger. 15De gikk inn til Noah i arken, par for par av alle skapninger som har livs&#229;nde i seg. 16De som gikk inn var hann og hunn av alt kj&#248;d, slik Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket etter ham. 17Da kom vannflommen str&#248;mmende over jorden i f&#248;rti dager, slik at vannet steg og l&#248;ftet arken og hevet den over jorden. </div><div class="p"> 18Og vannet steg og &#248;kte veldig over jorden, og arken fl&#248;t bortover vannflaten. 19Vannet steg n&#229; mer og mer p&#229; jorden, s&#229; alle de h&#248;ye fjellene under himmelen ble skjult. 20Femten alen h&#248;yt steg vannet over fjellene, og skjulte dem. 21Da omkom alt kj&#248;d som r&#248;rte seg p&#229; jorden, fugl og fe og de ville dyr, alt kryp som r&#248;rer seg p&#229; jorden, og alle menneskene. #v.4. 6:7. Matt 24:38,39. 2Pet 3:6.</div><div class="p"> 22Alt som hadde pust av livs&#229;nde i nesen, alt som levde p&#229; det t&#248;rre land, d&#248;de. 23Han utryddet hvert liv som fantes p&#229; jorden, fra mennesket til feet, krypet og fuglene under himmelen - de ble utryddet av jorden. Bare Noah ble tilbake, og de som var med ham i arken. #Luk 17:26,27. 1Pet 3:20. 2Pet 2:5. 24Og vannet ble st&#229;ende h&#248;yt over jorden i hundre og femti dager. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch8" data-usfm="GEN.8.1+GEN.8.2+GEN.8.3+GEN.8.4+GEN.8.5+GEN.8.6+GEN.8.7+GEN.8.8+GEN.8.9+GEN.8.10+GEN.8.11+GEN.8.12+GEN.8.13+GEN.8.14+GEN.8.15+GEN.8.16+GEN.8.17+GEN.8.18+GEN.8.19+GEN.8.20+GEN.8.21+GEN.8.22">
 <div class="p">1Men Gud kom i hu Noah og alle ville dyr og alt feet som var med ham i arken. Og Gud lot en vind bl&#229;se over jorden, og vannet sank. 2Dypets kilder og himmelens sluser ble lukket, og regnet fra himmelen stanset. #7:11,12. 3Vannet trakk seg etter hvert tilbake fra jorden, og vannet begynte &#229; minke da hundre og femti dager var g&#229;tt. 4I den sjuende m&#229;neden, p&#229; den syttende dagen i m&#229;neden, ble arken st&#229;ende p&#229; Ararat-fjellene. </div><div class="p"> 5Og vannet fortsatte &#229; synke inntil den tiende m&#229;neden. I den tiende m&#229;neden, p&#229; den f&#248;rste dagen i m&#229;neden, kom fjelltoppene til syne. 6Da f&#248;rti dager var g&#229;tt, &#229;pnet Noah luken han hadde gjort p&#229; arken </div><div class="p"> 7og slapp ut en ravn. Den fl&#248;y fram og tilbake inntil vannet var t&#248;rket bort fra jorden. 8S&#229; sendte han ut en due for &#229; se om vannet hadde sunket fra jordens overflate. 9Men duen fant ikke noe sted &#229; hvile sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det sto vann over hele jordens overflate. Da rakte han ut h&#229;nden og tok den inn til seg i arken. 10Han ventet enn&#229; sju dager, og sendte s&#229; igjen duen ut av arken. 11Duen kom til ham da det led mot kveld. Og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skj&#248;nte Noah at vannet var sunket bort fra jorden. 12Men han ventet enn&#229; sju dager, s&#229; slapp han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mer. 13Og det skjedde, i det seks hundre og f&#248;rste &#229;ret, i den f&#248;rste m&#229;neden, p&#229; den f&#248;rste dagen i m&#229;neden, var vannet t&#248;rket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken og s&#229; ut, og se, jorden var t&#248;rr. </div><div class="p"> 14I den andre m&#229;neden, p&#229; den tjuesjuende dagen i m&#229;neden, var jorden helt t&#248;rr. 15Da talte Gud til Noah og sa: </div><div class="p"> 16G&#229; ut av arken, du og din hustru og dine s&#248;nner og dine svigerd&#248;tre med deg. 17Alt levende som er hos deg, av alt kj&#248;d, fugl og fe og alt kryp som r&#248;rer seg p&#229; jorden - f&#248;r det ut med deg! Det skal vrimle av dem p&#229; jorden, de skal v&#230;re fruktbare og formere seg p&#229; jorden. #1:22,28. 18S&#229; gikk Noah ut, og hans s&#248;nner, hans kone og hans svigerd&#248;tre med ham. 19Alle dyrene, alt krypet, alle fuglene, alt som r&#248;rer seg p&#229; jorden - alt etter sitt slag, gikk ut av arken. 20Og Noah bygde et alter for Herren. Han tok av alle rene dyr og av alle rene fugler og ofret brennoffer p&#229; alteret. #12:7,8.</div><div class="p"> 21Og Herren kjente den behagelige duften, og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av. Jeg vil aldri mer drepe alt levende, slik jeg n&#229; har gjort. #6:5. 9:11. 22S&#229; lenge jorden st&#229;r heretter, skal s&#229;tid og h&#248;st, kulde og hete, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch9" data-usfm="GEN.9.1+GEN.9.2+GEN.9.3+GEN.9.4+GEN.9.5+GEN.9.6+GEN.9.7+GEN.9.8+GEN.9.9+GEN.9.10+GEN.9.11+GEN.9.12+GEN.9.13+GEN.9.14+GEN.9.15+GEN.9.16+GEN.9.17+GEN.9.18+GEN.9.19+GEN.9.20+GEN.9.21+GEN.9.22+GEN.9.23+GEN.9.24+GEN.9.25+GEN.9.26+GEN.9.27+GEN.9.28+GEN.9.29">
 <div class="p">1Og Gud velsignet Noah og s&#248;nnene hans og sa til dem: V&#230;r fruktbare, bli mange og fyll jorden. #v.7. 1:28. 2Frykt og redsel for dere skal v&#230;re over alle jordens dyr og alle himmelens fugler, over alt som kryper p&#229; marken, og over alle fiskene i havet. De er gitt i deres h&#229;nd. 3Alt som r&#248;rer seg og lever, skal v&#230;re til f&#248;de for dere. Likesom jeg ga dere de gr&#248;nne plantene, gir jeg dere alt dette. #1:29. 4Bare kj&#248;tt med dets sjel i, det vil si blodet, skal dere ikke ete. #3Mos 17:10-14. 5Mos 12:23. Apg 15:20,29. 5Og sannelig: Jeg vil kreve gjengjeld for deres eget blod. Jeg vil kreve hvert dyr til regnskap om det tar deres blod, og likes&#229; hvert menneske. Jeg vil kreve hver manns bror til regnskap for menneskets liv. 6Den som ut&#248;ser menneskets blod, hans blod skal bli ut&#248;st av mennesker. For i Guds bilde skapte han mennesket. #1:27. 2Mos 21:12.#3Mos 24:17.4Mos 35:16. Matt 26:52. &#197;p 13:10. 7Dere skal v&#230;re fruktbare og bli mange! Myldre p&#229; jorden og bli tallrike p&#229; den. 8Gud talte til Noah og til hans s&#248;nner som var med ham, og sa: </div><div class="p"> 9Se, jeg oppretter selv min pakt med dere, og med slekten etter dere, 10og med hver levende skapning som er hos dere, fuglene og feet og alle ville dyr hos dere - alt som gikk ut av arken, alle dyr p&#229; jorden. 11Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt kj&#248;d bli utryddet ved vannflom. Aldri mer skal det komme en vannflom og &#248;delegge jorden. #8:21. Jes 54:9. 12Og Gud sa: Dette er tegnet p&#229; pakten jeg oppretter mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere, for alle kommende slekter og tider: </div><div class="p"> 13Min bue har jeg satt i skyen, den skal v&#230;re tegn p&#229; en pakt mellom meg og jorden. 14Og det skal skje, n&#229;r jeg f&#248;rer skyer over jorden, og buen kommer til syne i skyen, 15da vil jeg komme i hu min pakt mellom meg og dere og hver levende skapning av alt kj&#248;d, og vannet skal aldri mer bli en flom som &#248;delegger alt kj&#248;d. 16N&#229;r buen st&#229;r i skyen, vil jeg se den og minnes den evige pakten mellom Gud og hver levende skapning, alt kj&#248;d som er p&#229; jorden. 17Gud sa til Noah: Dette er tegnet p&#229; pakten jeg har opprettet mellom meg og alt kj&#248;d som er p&#229; jorden. </div><div class="s">Noah og hans s&#248;nner</div><div class="p"> 18Noahs s&#248;nner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kana&#8217;an. </div><div class="p"> 19Disse tre var Noahs s&#248;nner. Fra dem bredte menneskene seg ut over hele jorden. 20Noah var jordbruker, og han var den f&#248;rste som plantet en ving&#229;rd. 21Han drakk av vinen og ble beruset, og han kledde seg naken inne i teltet sitt. 22Da Kam, Kana&#8217;ans far, s&#229; sin fars nakenhet, fortalte han det utenfor til begge br&#248;drene sine. 23Da tok Sem og Jafet et klede og la det p&#229; skuldrene sine og gikk baklengs inn og dekket sin fars nakenhet. De vendte ansiktet bort og s&#229; ikke sin fars nakenhet. 24Da Noah v&#229;knet av rusen, fikk han vite hva hans yngste s&#248;nn hadde gjort mot ham. </div><div class="p"> 25Han sa: Forbannet v&#230;re Kana&#8217;an! Trellers trell skal han v&#230;re for sine br&#248;dre. 26Han sa ogs&#229;: Lovet v&#230;re Herren, Sems Gud, Kana&#8217;an skal v&#230;re hans trell! 27Gud skal gj&#248;re det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana&#8217;an skal v&#230;re hans trell! 28Noah levde tre hundre og femti &#229;r etter vannflommen. </div><div class="p"> 29Alle Noahs dager ble ni hundre og femti &#229;r. S&#229; d&#248;de han. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch10" data-usfm="GEN.10.1+GEN.10.2+GEN.10.3+GEN.10.4+GEN.10.5+GEN.10.6+GEN.10.7+GEN.10.8+GEN.10.9+GEN.10.10+GEN.10.11+GEN.10.12+GEN.10.13+GEN.10.14+GEN.10.15+GEN.10.16+GEN.10.17+GEN.10.18+GEN.10.19+GEN.10.20+GEN.10.21+GEN.10.22+GEN.10.23+GEN.10.24+GEN.10.25+GEN.10.26+GEN.10.27+GEN.10.28+GEN.10.29+GEN.10.30+GEN.10.31+GEN.10.32">
 <div class="p">1Dette er slektshistorien til Noahs s&#248;nner Sem, Kam og Jafet. De fikk s&#248;nner etter vannflommen. 2Jafets s&#248;nner var Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal, Mesjek og Tiras. #1Kr&#248;n 1:5-7. Jes 66:19. Esek 38:2. 3Gomers s&#248;nner var Asjkenas, Rifat og Togarma. 4Javans s&#248;nner var Elisja, Tarsis, Kittim og Dodanim. 5Fra disse ble hedningenes kystland befolket i sine land, hvert med sitt tungem&#229;l, etter sine slekter, i sine folkeslag. 6Kams s&#248;nner var Kusj, Misrajim, Put og Kana&#8217;an. </div><div class="p"> 7Kusjs s&#248;nner var Seba, Havila, Sabta, Raema og Sabteka. Raemas s&#248;nner var Sjeba og Dedan. 8Kusj fikk s&#248;nnen Nimrod, som var den f&#248;rste store hersker p&#229; jorden. 9Han var en mektig jeger for Herren. Derfor heter det: En mektig jeger for Herren som Nimrod. 10Begynnelsen til hans rike var Babel, Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear. 11Fra dette landet dro han ut til Assur og bygde Ninive, Rehobot-Ir og Kalah, 12og Resen mellom Ninive og Kalah - dette er den store byen. 13Misrajim ble stamfar til luderne, anamerne, lehaberne og naftuherne, 14patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne. 15Kana&#8217;an ble far til Sidon, som var hans f&#248;rstef&#248;dte, og til Het, </div><div class="p"> 16og til jebusittene, amorittene og girgasittene, 17hevittene, arkittene og sinittene, 18og arvadittene, semarittene og hamatittene. Siden bredte kana&#8217;aneernes &#230;tter seg videre ut. 19Kana&#8217;aneernes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma, Gomorra, Adma og Sebojim like til Lesja. 20Dette var Kams etterkommere, etter sine &#230;tter og tungem&#229;l, i sine land og folkeslag. 21Ogs&#229; Sem fikk barn. Han var stamfar til alle Ebers barn, og var den eldste broren av Jafet. </div><div class="p"> 22Sems s&#248;nner var Elam, Assur, Arpaksjad, Lud og Aram. 23Arams s&#248;nner var Us, Hul, Geter og Masj. 24Arpaksjad fikk s&#248;nnen Sjelah, og Sjelah fikk s&#248;nnen Eber. #11:12,13. Luk 3:35. 25Eber fikk to s&#248;nner. Den ene hette Peleg, for i hans dager ble jorden delt. Hans bror hette Joktan. #11:8. 26Joktan ble far til Almodad, Sjelef, Hasarmavet og Jarah, 27Hadoram, Usal og Dikla, 28Obal, Abimael og Sjeba, 29Ofir, Havila og Jobab. Alle disse var Joktans s&#248;nner. 30De hadde bostedene sine i fjellbygdene i &#248;st fra Mesja bortimot Sefar. 31Dette var Sems s&#248;nner etter sine slekter og tungem&#229;l, i sine land, etter sine folkeslag. 32Dette var Noahs s&#248;nners slekter etter sin avstamning, i sine folkeslag. Fra dem har folkene utbredt seg p&#229; jorden etter vannflommen. #9:19. Apg 17:26.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch11" data-usfm="GEN.11.1+GEN.11.2+GEN.11.3+GEN.11.4+GEN.11.5+GEN.11.6+GEN.11.7+GEN.11.8+GEN.11.9+GEN.11.10+GEN.11.11+GEN.11.12+GEN.11.13+GEN.11.14+GEN.11.15+GEN.11.16+GEN.11.17+GEN.11.18+GEN.11.19+GEN.11.20+GEN.11.21+GEN.11.22+GEN.11.23+GEN.11.24+GEN.11.25+GEN.11.26+GEN.11.27+GEN.11.28+GEN.11.29+GEN.11.30+GEN.11.31+GEN.11.32">
 <div class="p">1Hele jorden hadde ett spr&#229;k og samme ord. 2Det skjedde, da de dro fram mot &#248;st, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der. 3De sa til hverandre: Kom, la oss gj&#248;re teglstein og brenne dem godt! De brukte tegl til stein og jordbek istedenfor m&#248;rtel. 4S&#229; sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et t&#229;rn som n&#229;r opp til himmelen. La oss gj&#248;re oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden. #5Mos 1:28. 9:1. 5Da steg Herren ned for &#229; se byen og t&#229;rnet som menneskenes barn bygde. </div><div class="p"> 6Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme spr&#229;k. Dette er det f&#248;rste de foretar seg. N&#229; vil ingen ting v&#230;re umulig for dem, hva de s&#229; f&#229;r i sinne &#229; gj&#248;re. 7Kom, la oss stige ned og forvirre deres spr&#229;k s&#229; de ikke forst&#229;r hverandres tale. 8S&#229; spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med &#229; bygge p&#229; byen. 9Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungem&#229;l, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden. </div><div class="s">Sems etterkommere</div><div class="p"> 10Dette er Sems slektshistorie: Sem var hundre &#229;r gammel da han fikk s&#248;nnen Arpaksjad, to &#229;r etter vannflommen. #1Kr&#248;n 1:17 ff. Luk 3:36.</div><div class="p"> 11Etter at Sem hadde f&#229;tt Arpaksjad, levde han fem hundre &#229;r, og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 12Da Arpaksjad var trettifem &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnen Sjelah. #10:24. Luk 3:36. 13Etter at Arpaksjad hadde f&#229;tt Sjelah, levde han fire hundre og tre &#229;r og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 14Da Sjelah var tretti &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnen Eber. 15Etter at Sjelah hadde f&#229;tt Eber, levde han fire hundre og tre &#229;r og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 16Da Eber var trettifire &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnen Peleg. 17Etter at Eber hadde f&#229;tt Peleg, levde han fire hundre og tretti &#229;r og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 18Da Peleg var tretti &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnen Re&#8217;u. 19Etter at Peleg hadde f&#229;tt Re&#8217;u, levde han to hundre og ni &#229;r og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 20Da Re&#8217;u var trettito &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnen Serug. 21Etter at Re&#8217;u hadde f&#229;tt Serug, levde han to hundre og sju &#229;r og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 22Da Serug var tretti &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnen Nakor. 23Etter at Serug hadde f&#229;tt Nakor, levde han to hundre &#229;r og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 24Da Nakor var tjueni &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnen Tarah. 25Etter at Nakor hadde f&#229;tt Tarah, levde han hundre og nitten &#229;r og fikk s&#248;nner og d&#248;tre. 26Da Tarah var sytti &#229;r gammel, fikk han s&#248;nnene Abram, Nakor og Haran. </div><div class="s">Tarah drar fra Ur til Karan</div><div class="p"> 27Dette er Tarahs slektshistorie: Tarah fikk s&#248;nnene Abram, Nakor og Haran. Haran fikk s&#248;nnen Lot. </div><div class="p"> 28Haran d&#248;de hos sin far Tarah, i sitt fedreland, i Ur i Kaldea*. #*i S&#248;r-Babylonia. 29Abram og Nakor tok seg koner. Abrams kone hette Sarai, Nakors kone hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska. 30Sarai var ufruktbar og hadde ingen barn. #16:1. 31Tarah tok med seg Abram, sin s&#248;nn, sin s&#248;nnes&#248;nn Lot, Harans s&#248;nn, og svigerdatteren Sarai, sin s&#248;nn Abrams kone, og de dro ut sammen fra Ur i Kaldea for &#229; reise til Kana&#8217;ans land. Men da de kom s&#229; langt som til Karan*, bosatte de seg der. #15:7. Neh 9:7.#*i det nordvestlige Mesopotamia. 32Tarahs dager ble to hundre og fem &#229;r. S&#229; d&#248;de Tarah i Karan. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch12" data-usfm="GEN.12.1+GEN.12.2+GEN.12.3+GEN.12.4+GEN.12.5+GEN.12.6+GEN.12.7+GEN.12.8+GEN.12.9+GEN.12.10+GEN.12.11+GEN.12.12+GEN.12.13+GEN.12.14+GEN.12.15+GEN.12.16+GEN.12.17+GEN.12.18+GEN.12.19+GEN.12.20">
 <div class="p">1Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! #Jos 24:3. Matt 19:29. Apg 7:3. Heb 11:8. 2Jeg vil gj&#248;re deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gj&#248;re ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. #15:5. 17:4,5. 3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes. #18:18. 22:18.#26:4. 27:29. 28:14. 4Mos 24:9. Apg 3:25. Gal 3:8. 4S&#229; dro Abram av sted, som Herren hadde sagt ham, og Lot dro med ham. Abram var syttifem &#229;r da han dro ut fra Karan. </div><div class="p"> 5Abram tok med seg Sarai, sin kone, og Lot, sin brors&#248;nn, og all den eiendom som de hadde samlet, og de folk de hadde f&#229;tt i Karan. De dro ut for &#229; reise til Kana&#8217;ans land, og de kom til Kana&#8217;ans land. 6Og Abram dro gjennom landet til stedet Sikem, til Mores terebintelund. Kana&#8217;aneerne bodde den gang i landet. </div><div class="p"> 7Da &#229;penbarte Herren seg for Abram og sa: Din &#230;tt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren som hadde &#229;penbart seg for ham. #13:15. 15:18. 17:8. 24:7. 26:3,4. 28:4,13.#5Mos 34:4. Jos 21:43. Neh 9:8. Apg 7:5. 8Derfra flyttet han til fjellet &#248;st for Betel, og han slo opp teltet sitt mellom Betel i vest og Ai i &#248;st. Han bygde der et alter for Herren og p&#229;kalte Herrens navn. #28:19. Jos 8:9. 9Abram dro s&#229; videre mot sydlandet. 10S&#229; ble det hungersn&#248;d i landet, og Abram dro ned til Egypt for &#229; oppholde seg der, for hungersn&#248;den var stor i landet. #26:1. 41:57.</div><div class="p"> 11Og det skjedde da han n&#230;rmet seg Egypt, at han sa til Sarai, sin kone: Se n&#229;, jeg vet at du er en vakker kvinne. 12N&#229;r n&#229; egypterne f&#229;r se deg, vil de si: Dette er hans kone! Og s&#229; vil de sl&#229; meg i hjel, men de vil la deg leve. 13Jeg ber deg, si at du er min s&#248;ster, s&#229; det kan g&#229; meg vel p&#229; grunn av deg, og livet mitt kan bli spart for din skyld. #20:2,5,12. 26:7.</div><div class="s">Abram og Sarai i Egypt</div><div class="p"> 14Og s&#229; skjedde, at da Abram kom til Egypt, da s&#229; egypterne at kvinnen var meget vakker. </div><div class="p"> 15Faraos stormenn s&#229; henne og roste henne for farao, og kvinnen ble hentet til faraos hus. 16Og han gjorde vel mot Abram for hennes skyld. Han fikk b&#229;de sm&#229;fe og storfe og esler, treller og trellkvinner, eselhopper og kameler. 17Men Herren slo farao og hans hus med store plager p&#229; grunn av Sarai, Abrams kone. #Sal 105:14. 18Da kalte farao Abram til seg og sa: Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone? 19Hvorfor sa du: Hun er min s&#248;ster, s&#229; jeg tok henne til kone? Se, her er ektefellen din, ta henne og g&#229;! 20Og farao ga noen menn befaling om ham, og de sendte ham av sted med hans kone og alt det han eide. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch13" data-usfm="GEN.13.1+GEN.13.2+GEN.13.3+GEN.13.4+GEN.13.5+GEN.13.6+GEN.13.7+GEN.13.8+GEN.13.9+GEN.13.10+GEN.13.11+GEN.13.12+GEN.13.13+GEN.13.14+GEN.13.15+GEN.13.16+GEN.13.17+GEN.13.18">
 <div class="p">1Og Abram dro ut fra Egypt opp til sydlandet, han og hans kone, med alt det han eide. Og Lot var med ham. #12:9.</div><div class="s">Lot forlater Abram</div><div class="p"> 2Abram var meget rik p&#229; buskap og p&#229; s&#248;lv og gull. #24:35. 3Og han dro i dagsreiser fra sydlandet helt til Betel, til det stedet hvor teltet hans hadde st&#229;tt i begynnelsen, mellom Betel og Ai, 4til det stedet hvor han hadde bygd et alter forrige gang. Der p&#229;kalte Abram Herrens navn. #12:7,8. 5Men ogs&#229; Lot, som dro sammen med Abram, hadde sm&#229;fe og storfe og telt. </div><div class="p"> 6Og landet kunne ikke romme dem, s&#229; de kunne bo sammen, for eiendommen deres var for stor til at de kunne bo sammen. 7Det ble trette mellom dem som gjette Abrams kveg og dem som gjette for Lot. Kana&#8217;aneerne og ferisittene bodde den gang i landet. 8Da sa Abram til Lot: Jeg ber deg, la det ikke v&#230;re trette mellom meg og deg, og mellom gjeterne mine og gjeterne dine! Vi er jo br&#248;dre. 9Ligger ikke hele landet &#229;pent for deg? Jeg ber deg, skill deg fra meg! Hvis du tar til venstre, vil jeg dra til h&#248;yre. Hvis du tar til h&#248;yre, vil jeg dra til venstre. 10Da l&#248;ftet Lot sine &#248;yne, og han s&#229; at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var vannrik, som Herrens hage, som landet Egypt. Dette var f&#248;r Herren &#248;dela Sodoma og Gomorra. </div><div class="p"> 11S&#229; valgte Lot for seg selv hele Jordan-sletten. Og Lot dro &#248;stover, og de skiltes fra hverandre. 12Abram ble boende i Kana&#8217;ans land. Men Lot tok bolig i byene p&#229; sletten og han flyttet teltene sine s&#229; langt som til Sodoma. 13Men Sodomas menn var onde og syndet grovt mot Herren. #18:20,21. 19:4,5. 39:9. Esek 16:49,50.</div><div class="s">Herrens l&#248;fte til Abram</div><div class="p"> 14Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: L&#248;ft n&#229; dine &#248;yne og se ut fra stedet der du st&#229;r - mot nord, mot syd, mot &#248;st og mot vest! </div><div class="p"> 15For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din &#230;tt for alle tider. #12:7. 13:17. 15:7,8. 17:8. 16Jeg vil la din &#230;tt bli som st&#248;vet p&#229; jorden. Hvis et menneske er i stand til &#229; telle jordens st&#248;v, s&#229; skal ogs&#229; din &#230;tt kunne telles. #15:5. 17:2. 22:17. 26:4. 2Mos 32:13. 1Kong 4:20. 17St&#229; opp og dra gjennom landet s&#229; langt og s&#229; bredt som det er! For deg vil jeg gi det. 18Og Abram flyttet teltene sine. Han kom til Mamres terebintelund i Hebron, og der bosatte han seg. Der bygde han et alter for Herren. #14:13. 18:1.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch14" data-usfm="GEN.14.1+GEN.14.2+GEN.14.3+GEN.14.4+GEN.14.5+GEN.14.6+GEN.14.7+GEN.14.8+GEN.14.9+GEN.14.10+GEN.14.11+GEN.14.12+GEN.14.13+GEN.14.14+GEN.14.15+GEN.14.16+GEN.14.17+GEN.14.18+GEN.14.19+GEN.14.20+GEN.14.21+GEN.14.22+GEN.14.23+GEN.14.24">
 <div class="p">1Det skjedde i de dager da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedorlaomer konge i Elam, og Tideal konge over Gojim, 2da f&#248;rte disse kongene krig mot Bera, kongen i Sodoma, og Birsa, kongen i Gomorra, og Sjinab, kongen i Adma, og Sjemeber, kongen i Sebojim, og mot kongen i Bela, det er Soar. 3Alle disse slo seg sammen og dro til Siddim-dalen, der Salthavet* n&#229; er. #*D&#248;dehavet. 4Tolv &#229;r hadde de tjent Kedorlaomer, men i det trettende &#229;ret gjorde de oppr&#248;r. 5I det fjortende &#229;ret kom s&#229; Kedorlaomer og de kongene som var med ham. De slo refa&#8217;ittene i Asterot-Karnajim, susittene i Ham, emittene i Sjave-Kirjatajim, 6og horittene p&#229; Se&#8217;ir-fjellet, like til El-Paran ved utkanten av &#248;rkenen. 7Deretter vendte de tilbake og kom til En-Misjpat, det er Kadesj, og la under seg hele amalekittenes land, likes&#229; amorittene som bodde i Haseson-Tamar. 8Da dro kongen av Sodoma ut, og kongen av Gomorra, kongen av Adma, kongen av Sebojim og kongen av Bela - det er Soar. De stilte seg i fylking mot dem i Siddim-dalen, 9mot Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tideal, kongen over Gojim, og Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar - fire konger mot de fem. 10N&#229; var Siddim-dalen full av jordbekgruver. Kongene av Sodoma og Gomorra flyktet, og de falt i dem. De som ble igjen, flyktet opp i fjellene. 11S&#229; tok de alt gods i Sodoma og Gomorra, og hele matforr&#229;det deres, og dro bort. 12De tok ogs&#229; med seg Lot, Abrams brors&#248;nn, og hans gods, og dro bort. Han bodde nemlig i Sodoma. </div><div class="s">Abram befrir Lot</div><div class="p"> 13Det kom s&#229; noen flyktninger og fortalte det til hebreeren Abram. Han bodde ved den terebintelunden som tilh&#248;rte amoritten Mamre - Mamre var bror til Esjkol og Aner, og de var Abrams forbundsfeller. </div><div class="p"> 14Da n&#229; Abram fikk h&#248;re at hans slektning var bortf&#248;rt som fange, m&#248;nstret han sine v&#229;pentrente menn som var f&#248;dt i hans hus, tre hundre og atten i tallet, og satte etter dem like til Dan. 15Han og hans folk delte seg og overfalt dem om natten, og han slo dem og forfulgte dem helt til Hoba, som ligger nord for Damaskus. 16S&#229; brakte han alt godset med tilbake. Ogs&#229; sin slektning Lot og hans eiendom f&#248;rte han tilbake, likes&#229; kvinnene og folket. </div><div class="s">Melkisedek velsigner Abram</div><div class="p"> 17Da han vendte tilbake etter &#229; ha sl&#229;tt Kedorlaomer og de kongene som var med ham, gikk kongen i Sodoma ut for &#229; m&#248;te ham i Sjavedalen, det er Kongedalen. </div><div class="p"> 18Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med br&#248;d og vin. Han var prest for Den H&#248;yeste Gud. #Sal 110:4. Heb 7:1 ff. 19Han velsignet ham og sa: Velsignet v&#230;re Abram av Den H&#248;yeste Gud, han som eier himmel og jord. #v.22. Heb 7:6. 20Og lovet v&#230;re Den H&#248;yeste Gud, som har gitt dine fiender i din h&#229;nd! Og Abram ga ham tiende av alt. #Sal 9:3. 57:3. Dan 4:2. Heb 7:2,4,6. 21Og kongen av Sodoma sa til Abram: Gi meg folket, og ta du godset! </div><div class="p"> 22Men Abram sa til kongen av Sodoma: Jeg l&#248;fter min h&#229;nd til Herren, Den H&#248;yeste Gud, han som eier himmel og jord: #v.19. 5Mos 10:14. &#197;p 10:5,6. 23Ikke s&#229; mye som en tr&#229;d eller en skorem vil jeg ta av alt som er ditt, for at du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik. 24Jeg vil ikke ha noe, bare den maten som folkene mine har ett, og det som faller p&#229; de menn som dro ut med meg, Aner, Esjkol og Mamre - la dem ta sin del. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch15" data-usfm="GEN.15.1+GEN.15.2+GEN.15.3+GEN.15.4+GEN.15.5+GEN.15.6+GEN.15.7+GEN.15.8+GEN.15.9+GEN.15.10+GEN.15.11+GEN.15.12+GEN.15.13+GEN.15.14+GEN.15.15+GEN.15.16+GEN.15.17+GEN.15.18+GEN.15.19+GEN.15.20+GEN.15.21">
 <div class="p">1Etter at dette var skjedd, kom Herrens ord til Abram i et syn, og det l&#248;d s&#229;: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold. Din l&#248;nn skal v&#230;re meget stor. #5Mos 33:29. Sal 3:4. 5:13. 18:3. 84:12. Jes 41:10. 2Da sa Abram: &#197; Herre Herre, hva vil du gi meg? Jeg g&#229;r jo barnl&#248;s bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus. </div><div class="p"> 3Og Abram sa: Meg har du ikke gitt barn, og se, en som er f&#248;dt i mitt hus, skal arve meg. 4Da kom Herrens ord til ham, og det l&#248;d s&#229;: Denne mann skal ikke arve deg, men den som skal utg&#229; av ditt eget liv, han skal arve deg. 5Han f&#248;rte ham utenfor og sa: Se n&#229; opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til &#229; telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din &#230;tt bli. #13:16. 22:17.#2Mos 32:13. 5Mos 10:22. Rom 4:18. 6Og Abram trodde p&#229; Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. #Rom 4:3. Gal 3:6. Jak 2:23. 7Og han sa til ham: Jeg er Herren, som f&#248;rte deg ut fra kaldeernes Ur for &#229; gi deg dette landet til eiendom. </div><div class="p"> 8Da sa han: Herre Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det? 9Da sa han til ham: Bring meg en tre &#229;rs gammel kvige, en tre &#229;rs gammel geit, en tre &#229;rs gammel v&#230;r, en turteldue og en dueunge. 10S&#229; hentet han alt dette til ham. Han skar dyrene midt over, og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre. Men fuglene skar han ikke over. 11Rovfugler slo ned p&#229; de d&#248;de kroppene, og Abram jaget dem bort. 12Og det skjedde, da solen var ved &#229; g&#229; ned, at en dyp s&#248;vn falt over Abram. Se, redsel og et stort m&#248;rke kom over ham. </div><div class="p"> 13Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din &#230;tt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre &#229;r. #2Mos 12:40. Apg 7:6,17. Gal 3:17. 14Men jeg vil ogs&#229; d&#248;mme det folket som de skal trelle for, og deretter skal de dra ut med mye gods. #2Mos 3:21,22. 11:2. 12:35,36. 15Men du skal fare til dine fedre i fred, du skal bli begravet i en god alderdom. #25:8. 16I det fjerde slektledd skal de komme tilbake hit. For enn&#229; har ikke amorittene fylt sin ondskaps m&#229;l. #v.13. 5Mos 9:4. 17Og det skjedde, da solen var g&#229;tt ned og m&#248;rket kom, se, da var der en rykende ovn, og luende ild for fram mellom offerstykkene. #2Mos 19:18. Jer 34:18.</div><div class="p"> 18Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din &#230;tt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elven, floden Frat, #12:7. 2Mos 23:31. 1Kong 4:21. Sal 80:12. 19kenittenes, kenisittenes og kadmonittenes, 20hetittenes, ferisittenes og refa&#8217;ittenes, 21amorittenes, kana&#8217;aneernes, girgasittenes og jebusittenes land. #Jos 24:11.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch16" data-usfm="GEN.16.1+GEN.16.2+GEN.16.3+GEN.16.4+GEN.16.5+GEN.16.6+GEN.16.7+GEN.16.8+GEN.16.9+GEN.16.10+GEN.16.11+GEN.16.12+GEN.16.13+GEN.16.14+GEN.16.15+GEN.16.16">
 <div class="p">1Sarai, Abrams kone, f&#248;dte ham ikke barn. Men hun hadde en egyptisk trellkvinne som hette Hagar. 2Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har nektet meg barn. Jeg ber deg, g&#229; derfor inn til trellkvinnen min. Kanskje jeg kunne f&#229; et barn ved henne. Og Abram gjorde som Sarai sa. #30:3,9. 3S&#229; tok Sarai, Abrams kone, sin egyptiske trellkvinne Hagar og ga henne som kone til sin mann Abram. Det var da ti &#229;r siden Abram hadde bosatt seg i Kana&#8217;ans land. 4Og han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Men da hun s&#229; at hun var blitt med barn, foraktet hun sin frue. #1Sam 1:6.</div><div class="p"> 5Da sa Sarai til Abram: Den uretten jeg lider, er du skyld i. Jeg ga trellkvinnen min i din favn, men n&#229;, da hun ser at hun er med barn, forakter hun meg. Herren skal d&#248;mme mellom meg og deg. #1Sam 24:13,16. 6Og Abram sa til Sarai: Din trellkvinne er i din h&#229;nd, gj&#248;r med henne hva som er godt i dine &#248;yne. Sarai var hard mot henne, og hun r&#248;mte fra henne. 7Men Herrens engel fant henne ved en vannkilde i &#248;rkenen, ved kilden p&#229; veien til Sur. #22:11,15. 31:11.</div><div class="p"> 8Og han sa: Hagar, Sarais trellkvinne! Hvor kommer du fra, og hvor akter du deg hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min frue Sarai. 9Da sa Herrens engel til henne: G&#229; tilbake til din frue, og b&#248;y deg under hennes h&#229;nd. 10Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gj&#248;re din &#230;tt s&#229; tallrik at den ikke kan telles. #17:20. 21:13,18. 25:12 ff.</div><div class="p"> 11Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er med barn og skal f&#248;de en s&#248;nn, og du skal kalle ham Ismael*, for Herren har h&#248;rt din n&#248;d. #*Gud h&#248;rer. 12Han skal bli et villesel av et menneske. Hans h&#229;nd skal v&#230;re mot alle, og alles h&#229;nd mot ham. Han skal bo rett for &#248;ynene p&#229; alle sine br&#248;dre. 13Og Herren som talte til henne, kalte hun ved navnet: &#171;Du er Gud, den som ser.&#187; For hun sa: Har jeg her virkelig f&#229;tt se ham som ser meg? 14Derfor kaller en kilden Lakai Ro&#8217;is br&#248;nn*. Den ligger mellom Kadesj og Bered. #24:62. 25:11.#*br&#248;nnen til den levende som ser meg. 15Og Hagar f&#248;dte Abram en s&#248;nn, og Abram kalte sin s&#248;nn som Hagar f&#248;dte, Ismael. </div><div class="p"> 16Abram var &#229;ttiseks &#229;r gammel da Hagar f&#248;dte ham Ismael. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch17" data-usfm="GEN.17.1+GEN.17.2+GEN.17.3+GEN.17.4+GEN.17.5+GEN.17.6+GEN.17.7+GEN.17.8+GEN.17.9+GEN.17.10+GEN.17.11+GEN.17.12+GEN.17.13+GEN.17.14+GEN.17.15+GEN.17.16+GEN.17.17+GEN.17.18+GEN.17.19+GEN.17.20+GEN.17.21+GEN.17.22+GEN.17.23+GEN.17.24+GEN.17.25+GEN.17.26+GEN.17.27">
 <div class="p">1Da Abram var nittini &#229;r gammel, &#229;penbarte Herren seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige, vandre for mitt &#229;syn og v&#230;r ustraffelig. 2Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gj&#248;re din &#230;tt overm&#229;te tallrik. #13:16. 15:5,18. 3Da falt Abram p&#229; sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa: 4Se, jeg slutter min pakt med deg, og du skal bli far til en mengde folk. </div><div class="p"> 5Ditt navn skal ikke mer v&#230;re Abram, men ditt navn skal v&#230;re Abraham, for jeg gj&#248;r deg til far for en mengde folk*. #Neh 9:7. Jes 51:2. Rom 4:17.#*Abram betyr &#171;min Far er stor&#187;. Abraham danner#p&#229; hebr. et ordspill med &#171;en mengde folk&#187;. 6Jeg vil gj&#248;re deg overm&#229;te fruktbar, jeg gj&#248;r deg til mange folk, og konger skal utg&#229; fra deg. 7Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din &#230;tt etter deg, fra slekt til slekt - en evig pakt. Jeg skal v&#230;re Gud for deg og for din &#230;tt etter deg. </div><div class="p"> 8Jeg vil gi til deg og din &#230;tt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana&#8217;ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil v&#230;re deres Gud. #12:7. 13:15,17. 15:7.</div><div class="s">Paktstegnet</div><div class="p"> 9S&#229; sa Gud til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din &#230;tt etter deg gjennom sine slektledd. </div><div class="p"> 10Dette er min pakt som dere skal holde, pakten mellom meg og dere og dine etterkommere: Alt mannkj&#248;nn hos dere skal omskj&#230;res. #3Mos 12:3. Joh 7:22. Apg 7:8. Rom 4:11. 11Dere skal omskj&#230;res p&#229; deres kj&#248;ds forhud, og det skal v&#230;re tegnet p&#229; pakten mellom meg og dere. 12&#197;tte dager gammel skal alle som er av mannkj&#248;nn hos dere, omskj&#230;res, slekt etter slekt, b&#229;de den som er f&#248;dt i ditt hus, og den som er kj&#248;pt for penger av fremmede som ikke er av din &#230;tt. 13Omskj&#230;res skal b&#229;de den som er f&#248;dt i ditt hus og den som er kj&#248;pt for dine penger. Slik skal min pakt v&#230;re p&#229; deres kj&#248;d - en evig pakt. 14En uomsk&#229;ren av mannkj&#248;nn, en som ikke er blitt omsk&#229;ret p&#229; sin forhud, han skal utryddes av sitt folk, han har brutt min pakt. </div><div class="s">Sarai skal hete Sara, og hun skal f&#229; en s&#248;nn</div><div class="p"> 15S&#229; sa Gud til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal v&#230;re hennes navn. </div><div class="p"> 16Jeg vil velsigne henne, og gi deg en s&#248;nn ogs&#229; med henne. Ja, jeg vil velsigne henne og hun skal bli til folkeslag, konger over mange folk skal fremg&#229; av henne. 17Da falt Abraham p&#229; sitt ansikt og lo, og han sa i sitt hjerte: Skulle en som er hundre &#229;r gammel, f&#229; barn? Og Sara, som er nitti &#229;r gammel, skulle hun f&#248;de? #v.3. 18:12. Luk 1:18. 18Og Abraham sa til Gud: M&#229;tte bare Ismael f&#229; leve for ditt &#229;syn! 19Men Gud sa: Sannelig, Sara, din kone, skal f&#248;de deg en s&#248;nn, og du skal kalle ham Isak*. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans &#230;tt etter ham. #v.16. 18:10. 21:3. 26:2-5. Heb 11:11. *han ler (v.17). 20Og Ismael - ogs&#229; om ham har jeg h&#248;rt deg: Se, jeg vil velsigne ham, jeg vil gj&#248;re ham fruktbar og gi ham en overm&#229;te tallrik &#230;tt. Han skal bli far til tolv h&#248;vdinger, og jeg vil gj&#248;re ham til et stort folk. #16:10-12. 25:13-16. 21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal f&#248;de deg p&#229; denne tiden neste &#229;r. #v.19. 18:10,14. 21:1. Rom 9:9. 22S&#229; sluttet han &#229; tale med ham, og Gud for opp fra Abraham. 23Samme dag tok Abraham Ismael, sin s&#248;nn, og alle som var f&#248;dt i hans hus, og alle som var kj&#248;pt for hans penger, alt mannkj&#248;nn blant folkene i Abrahams hus, og han omskar deres forhud, slik Gud hadde sagt til ham. </div><div class="p"> 24Abraham var nittini &#229;r gammel da hans forhud ble omsk&#229;ret. 25Ismael, s&#248;nnen hans, var tretten &#229;r da hans forhud ble omsk&#229;ret. 26P&#229; &#233;n og samme dag ble de omsk&#229;ret, Abraham og hans s&#248;nn Ismael, 27og alle menn i hans hus, de som var f&#248;dt i hans hus og de som var kj&#248;pt for penger av fremmede, ble omsk&#229;ret med ham. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch18" data-usfm="GEN.18.1+GEN.18.2+GEN.18.3+GEN.18.4+GEN.18.5+GEN.18.6+GEN.18.7+GEN.18.8+GEN.18.9+GEN.18.10+GEN.18.11+GEN.18.12+GEN.18.13+GEN.18.14+GEN.18.15+GEN.18.16+GEN.18.17+GEN.18.18+GEN.18.19+GEN.18.20+GEN.18.21+GEN.18.22+GEN.18.23+GEN.18.24+GEN.18.25+GEN.18.26+GEN.18.27+GEN.18.28+GEN.18.29+GEN.18.30+GEN.18.31+GEN.18.32+GEN.18.33">
 <div class="p">1S&#229; &#229;penbarte Herren seg for ham i Mamres terebintelund, en gang han satt i teltd&#248;ren midt p&#229; heteste dagen. 2Han l&#248;ftet sine &#248;yne, og se, tre menn sto foran ham. Da han s&#229; dem, l&#248;p han dem i m&#248;te fra teltd&#248;ren, b&#248;yde seg til jorden #v.16,22. 3og sa: Herre, dersom jeg har funnet n&#229;de for dine &#248;yne, s&#229; ber jeg deg, g&#229; ikke din tjener forbi! #Heb 13:2. 4La oss f&#229; hente litt vann s&#229; dere kan f&#229; vasket f&#248;ttene, og hvile dere her under treet. 5La meg hente et stykke br&#248;d s&#229; dere kan styrke dere f&#248;r dere drar videre - siden dere n&#229; har lagt veien om deres tjener. Og de sa: Gj&#248;r som du har sagt! 6Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre m&#229;l fint mel, kna det og bak kaker! 7Abraham l&#248;p ogs&#229; bort til buskapen og hentet en fin og god kalv, og ga den til tjenestegutten, som skyndte seg &#229; lage den til. 8S&#229; tok han r&#248;mme og melk og kalven som han hadde gjort i stand, og satte det fram for dem. Og han sto hos dem under treet mens de spiste. 9Og de sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han sa: Der inne i teltet. </div><div class="p"> 10Og han (Herren) sa: Jeg vil komme tilbake til deg p&#229; denne tiden neste &#229;r, og se, da skal Sara, din kone, ha en s&#248;nn. Sara h&#248;rte dette i teltd&#248;ren, som var bak ham. #v.13. 17:21. 21:1. Rom 9:9. 11N&#229; var Abraham og Sara gamle, langt oppe i &#229;rene, og Sara hadde det ikke lenger p&#229; kvinners vis. 12Derfor lo Sara ved seg selv og sa: Skulle jeg, n&#229;r jeg er blitt gammel, f&#248;le lyst - og herren min er ogs&#229; gammel! #17:17. 1Pet 3:6. 13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og sier: Skal jeg virkelig f&#248;de barn n&#229;r jeg er blitt s&#229; gammel? 14Skulle noen ting v&#230;re umulig for Herren? P&#229; den bestemte tiden vil jeg komme til deg igjen, p&#229; denne tiden neste &#229;r, og da skal Sara ha en s&#248;nn. #Jer 32:17,27. Luk 1:37. 15Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo! </div><div class="s">Abraham ber for Sodoma</div><div class="p"> 16S&#229; br&#248;t mennene opp derfra og tok veien mot Sodoma. Abraham gikk med dem for &#229; f&#248;lge dem p&#229; vei. </div><div class="p"> 17Da sa Herren: Skulle jeg vel skjule for Abraham det jeg er i ferd med &#229; gj&#248;re? 18Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i ham skal alle jordens folk velsignes. #12:3. Apg 3:25. Gal 3:8. 19Jeg har utvalgt ham for at han skal befale sine barn og sitt hus etter seg at de skal f&#248;lge Herrens vei og gj&#248;re rettferd og rett, slik at Herren kan la Abraham f&#229; det som han har lovt ham. #5Mos 6:7. Amos 3:2. 20Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig um&#229;telig sv&#230;r. #13:13. 19:13. Esek 16:48-50. 21N&#229; vil jeg stige ned og se om de p&#229; alle vis har handlet slik som det h&#248;res i det ropet som er kommet opp til meg, og hvis ikke, vil jeg vite det. 22S&#229; vendte mennene seg bort og gikk til Sodoma. Men Abraham ble fortsatt st&#229;ende for Herrens &#229;syn. 23Abraham tr&#229;dte n&#230;rmere og sa: Vil du da rive bort den rettferdige sammen med den ugudelige? </div><div class="p"> 24Kanskje er det femti rettferdige i byen. Vil du da rive dem bort? Vil du ikke b&#230;re over med stedet for de femti rettferdiges skyld som kunne v&#230;re der? 25Det v&#230;re langt fra deg &#229; handle p&#229; dette vis og sl&#229; i hjel den rettferdige sammen med den ugudelige, s&#229; det g&#229;r den rettferdige p&#229; samme m&#229;te som den ugudelige. Slikt v&#230;re langt fra deg! Skulle ikke all jordens dommer gj&#248;re rett? #5Mos 32:4. Sal 7:9. Joh 5:27. Apg 17:31. Rom 3:6. 26Da sa Herren: Dersom jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld. 27Abraham svarte da og sa: Se, jeg har dristet meg til &#229; tale til Herren, enda jeg er st&#248;v og aske. 28Kanskje kunne det mangle fem p&#229; de femti rettferdige? Vil du da &#248;delegge hele byen p&#229; grunn av disse fem? Han sa: Jeg skal ikke &#248;delegge den dersom jeg finner f&#248;rtifem der. 29Men han fortsatte &#229; tale til ham, og sa: Kanskje det finnes f&#248;rti der. Han svarte: Jeg skal ikke gj&#248;re det - for de f&#248;rtis skyld. 30Han sa da: &#197;, Herren m&#229; ikke bli vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti der. Han svarte: Jeg skal ikke gj&#248;re det hvis jeg finner tretti. 31Da sa han: Se, jeg har dristet meg til &#229; tale til Herren. Kanskje der finnes tjue. Han svarte: For de tjues skyld skal jeg ikke &#248;delegge den. 32Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gangen til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: For de tis skyld vil jeg ikke &#248;delegge den. 33S&#229; gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham. Og Abraham vendte hjem igjen. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch19" data-usfm="GEN.19.1+GEN.19.2+GEN.19.3+GEN.19.4+GEN.19.5+GEN.19.6+GEN.19.7+GEN.19.8+GEN.19.9+GEN.19.10+GEN.19.11+GEN.19.12+GEN.19.13+GEN.19.14+GEN.19.15+GEN.19.16+GEN.19.17+GEN.19.18+GEN.19.19+GEN.19.20+GEN.19.21+GEN.19.22+GEN.19.23+GEN.19.24+GEN.19.25+GEN.19.26+GEN.19.27+GEN.19.28+GEN.19.29+GEN.19.30+GEN.19.31+GEN.19.32+GEN.19.33+GEN.19.34+GEN.19.35+GEN.19.36+GEN.19.37+GEN.19.38">
 <div class="p">1De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas port. Da Lot s&#229; dem, reiste han seg og gikk dem i m&#248;te, b&#248;yde seg med ansiktet mot jorden #18:2-5,22. 2og sa: Gode herrer, jeg ber dere, legg veien om deres tjeners hus. Bli der i natt og vask f&#248;ttene. S&#229; kan dere st&#229; tidlig opp i morgen og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli p&#229; gaten i natt. #18:6-8. Heb 13:2. 3Men han n&#248;dde dem sterkt, og de tok inn hos ham. Da de kom inn i huset, gjorde han i stand et m&#229;ltid for dem. Han bakte usyret br&#248;d, og de spiste. 4F&#248;r de enn&#229; hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset. </div><div class="p"> 5De ropte p&#229; Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? F&#248;r dem ut til oss s&#229; vi kan ha omgang med dem. #Dom 19:22. Jes 3:9. Rom 1:27. 6Lot gikk da ut til dem i inngangen og stengte d&#248;ren etter seg 7og sa: Jeg ber dere, mine br&#248;dre, gj&#248;r da ikke det som ondt er! 8Se, jeg har to d&#248;tre som ingen mann har v&#230;rt n&#230;r. La meg f&#229; sende dem ut til dere, s&#229; dere kan gj&#248;re med dem hva dere finner for godt. Gj&#248;r bare ikke disse mennene noe, siden de har funnet ly under mitt tak. 9Men de sa: G&#229; vekk! Og s&#229; sa de: Denne ene mannen er kommet for &#229; bo som fremmed her, og s&#229; opptrer han bestandig som dommer! N&#229; vil vi fare verre med deg enn med dem. S&#229; trengte de voldsomt inn p&#229; mannen - p&#229; Lot, og stormet fram for &#229; sprenge d&#248;ren. #2Mos 2:14. 2Pet 2:8. 10Da strakte mennene h&#229;nden ut, de tok Lot inn til seg i huset og stengte d&#248;ren. 11Og folket som var utenfor d&#248;ren til huset, slo de med blindhet, b&#229;de sm&#229; og store, s&#229; de forgjeves strevde for &#229; finne inngangen. #5Mos 28:28,29. 2Kong 6:18. Apg 13:11. 12Da sa mennene til Lot: Har du enn&#229; noen her - svigers&#248;nner, s&#248;nner eller d&#248;tre eller hvem du ellers har i byen - s&#229; f&#248;r dem bort herfra! </div><div class="p"> 13For n&#229; skal vi &#248;delegge dette stedet, fordi klageropet mot dem er stort for Herrens &#229;syn, og Herren har sendt oss for &#229; &#248;delegge det. #18:20,21. 14Da gikk Lot ut og talte til svigers&#248;nnene sine, de som skulle ha d&#248;trene hans. Han sa: St&#229; opp og dra bort fra dette stedet, for Herren vil n&#229; &#248;delegge byen. Men svigers&#248;nnene tenkte at han drev gj&#248;n. 15Da n&#229; morgenen grydde, skyndte englene p&#229; Lot og sa: St&#229; opp, ta din kone og dine to d&#248;tre som er her, s&#229; du ikke blir revet bort p&#229; grunn av ondskapen her i byen! #2Pet 2:7.</div><div class="p"> 16Men da han n&#248;lte, tok mennene b&#229;de ham og hans kone og hans to d&#248;tre ved h&#229;nden, for Herren hadde barmhjertighet med ham, og de f&#248;rte ham ut og ledet ham til han var utenfor byen. 17Da de n&#229; hadde f&#248;rt dem utenfor byen, sa den ene: Fly for ditt liv! Se deg ikke tilbake og stans ikke noe sted p&#229; hele sletten. Fly opp i fjellene for at du ikke skal bli revet bort! </div><div class="p"> 18Men Lot sa til dem: &#197; nei, Herre! 19Se, n&#229; har din tjener funnet n&#229;de for dine &#248;yne, stor er den miskunnhet du har vist meg ved &#229; berge livet mitt. Men jeg er ikke i stand til &#229; flykte opp i fjellene uten at ulykken kan n&#229; meg s&#229; jeg d&#248;r. 20Se, byen der borte er n&#230;r nok &#229; flykte til, og den er liten. Jeg ber deg, la meg f&#229; flykte dit - er den ikke liten? - s&#229; jeg kan berge livet! 21Da sa han til ham: Se, ogs&#229; i dette har jeg h&#248;rt deg. Jeg skal ikke &#248;delegge den byen du har talt om. 22Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gj&#248;re noe f&#248;r du er kommet dit. Derfor har byen f&#229;tt navnet Soar*. #v.20. 14:2. *liten.</div><div class="s">Herren &#248;delegger Sodoma og Gomorra</div><div class="p"> 23Solen var g&#229;tt opp over jorden da Lot kom til Soar. </div><div class="p"> 24Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. #5Mos 29:23. Sal 11:6. Jes 13:19. Jer 50:40. Esek 16:50.#38:22. Amos 4:11. Luk 17:29. 2Pet 2:6. Jud 7.</div><div class="p"> 25Han &#248;dela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde p&#229; marken. 26Men Lots kone, som fulgte etter ham, s&#229; seg tilbake. Da ble hun til en saltst&#248;tte. #v.17. Luk 17:32.</div><div class="p"> 27Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet hvor han hadde st&#229;tt for Herrens &#229;syn, </div><div class="p"> 28og han s&#229; ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og se, r&#248;ken steg opp fra landet som r&#248;ken fra en smelteovn. 29Slik skjedde det, at da Gud &#248;dela byene p&#229; sletten, da kom Gud Abraham i hu og f&#248;rte Lot midt ut av &#248;deleggelsen, da han &#248;dela de byene som Lot hadde bodd i. #2Pet 2:7.</div><div class="s">Lot og d&#248;trene hans</div><div class="p"> 30Lot dro s&#229; ut fra Soar, opp i fjellene, og ble boende der, og hans to d&#248;tre med ham. For han var redd for &#229; bli i Soar. Han bodde i en berghule, han og hans to d&#248;tre. </div><div class="p"> 31Da sa den f&#248;rstef&#248;dte til den yngre: V&#229;r far er gammel, og det finnes ikke en mann her som kan g&#229; inn til oss etter all verdens vis. 32Kom, la oss gi v&#229;r far vin &#229; drikke og legge oss hos ham, slik at vi kan holde &#230;tten i live ved v&#229;r far. #3Mos 18:7. 33Samme natt ga de sin far vin &#229; drikke, og den eldste gikk inn og la seg hos sin far. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp. 34Dagen etter sa s&#229; den eldste til den yngste: Se, i natt l&#229; jeg hos min far. La oss ogs&#229; denne natt gi ham vin &#229; drikke. G&#229; s&#229; du inn og legg deg hos ham, s&#229; vi kan holde &#230;tten i live ved v&#229;r far. 35S&#229; ga de ogs&#229; denne natten sin far vin &#229; drikke, og den yngste gikk og la seg hos ham. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp. 36Slik ble begge Lots d&#248;tre med barn ved sin far. 37Den eldste f&#248;dte en s&#248;nn og ga ham navnet Moab. Han er stamfar til moabittene, som er til den dag i dag. 38Den yngste f&#248;dte ogs&#229; en s&#248;nn og ga ham navnet Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene, som ogs&#229; er til den dag i dag. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch20" data-usfm="GEN.20.1+GEN.20.2+GEN.20.3+GEN.20.4+GEN.20.5+GEN.20.6+GEN.20.7+GEN.20.8+GEN.20.9+GEN.20.10+GEN.20.11+GEN.20.12+GEN.20.13+GEN.20.14+GEN.20.15+GEN.20.16+GEN.20.17+GEN.20.18">
 <div class="p">1S&#229; dro Abraham derfra til sydlandet og slo seg til mellom Kadesj og Sur. Senere bodde han en tid i Gerar. #25:18. 26:1,6. 2Og Abraham sa om Sara, sin hustru: Hun er min s&#248;ster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk av sted og tok Sara. #12:13,15. 26:7. 3Gud kom da til Abimelek i en dr&#248;m om natten og sa til ham: Du er d&#248;dsens p&#229; grunn av den kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns hustru. #12:17,18. 31:24.</div><div class="p"> 4Men Abimelek hadde ikke r&#248;rt henne, og han sa: Herre, vil du da ogs&#229; sl&#229; rettferdige folk i hjel? 5Har han ikke selv sagt til meg: Hun er s&#248;steren min? Og hun har ogs&#229; sagt: Han er min bror! I mitt hjertes uskyld og med rene hender har jeg gjort dette. 6Gud sa til ham i dr&#248;mmen: Ja, jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes uskyld. Og jeg har ogs&#229; hindret deg fra &#229; synde mot meg, derfor har jeg ikke latt deg r&#248;re henne. 7Og n&#229;, la mannen f&#229; sin hustru tilbake! For han er en profet, og han skal be for deg, s&#229; du f&#229;r leve. Men dersom du ikke sender henne tilbake, s&#229; vit at du visselig skal d&#248;, du og alle dine. #Job 42:8. Sal 105:15. 8S&#229; sto Abimelek tidlig opp om morgenen og kalte sammen alle tjenerne sine. Han fortalte dem alt dette, og mennene hans ble meget redde. </div><div class="p"> 9Abimelek kalte da Abraham til seg og sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss! Og hva er det jeg har syndet mot deg, siden du har f&#248;rt s&#229; stor en synd over meg og riket mitt? Du har gjort ting mot meg som ingen skulle gj&#248;re. 10Og Abimelek sa til Abraham: Hva har du hatt for &#248;ye, siden du gjorde dette? 11Da sa Abraham: Jeg tenkte: Det finnes sikkert ingen gudsfrykt her. De vil sl&#229; meg i hjel for min kones skyld. #12:12. 26:7. 12Dessuten er hun ogs&#229; virkelig s&#248;steren min. Hun er min fars datter, men ikke datter av min mor, og hun ble ektefellen min. 13Og da Gud b&#248;d meg &#229; vandre omkring borte fra min fars hus, da sa jeg til henne: Slik m&#229; du vise din kj&#230;rlighet mot meg: P&#229; hvert sted hvor vi kommer, m&#229; du si om meg: Han er min bror! 14S&#229; tok Abimelek sm&#229;fe og storfe, treller og trellkvinner og ga til Abraham. Og han lot ham f&#229; Sara, sin hustru, tilbake. #12:16,19.</div><div class="p"> 15Og Abimelek sa: Se, landet mitt ligger &#229;pent for deg. Bo hvor du finner for godt! 16Og til Sara sa han: Se, n&#229; har jeg gitt din bror tusen sekel s&#248;lv. Det er en sonegave for alle deres &#248;yne som er sammen med deg. For dem alle har du n&#229; f&#229;tt oppreisning. 17S&#229; ba Abraham til Gud. Og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, s&#229; de fikk barn. </div><div class="p"> 18For Herren hadde aldeles lukket for hvert morsliv i Abimeleks hus for Abrahams hustru Saras skyld. #12:17. 29:31. 1Sam 1:5.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch21" data-usfm="GEN.21.1+GEN.21.2+GEN.21.3+GEN.21.4+GEN.21.5+GEN.21.6+GEN.21.7+GEN.21.8+GEN.21.9+GEN.21.10+GEN.21.11+GEN.21.12+GEN.21.13+GEN.21.14+GEN.21.15+GEN.21.16+GEN.21.17+GEN.21.18+GEN.21.19+GEN.21.20+GEN.21.21+GEN.21.22+GEN.21.23+GEN.21.24+GEN.21.25+GEN.21.26+GEN.21.27+GEN.21.28+GEN.21.29+GEN.21.30+GEN.21.31+GEN.21.32+GEN.21.33+GEN.21.34">
 <div class="p">1Herren s&#229; til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara slik han hadde lovt. #17:16,19,21. 18:10,14. 2Sara ble med barn og f&#248;dte Abraham en s&#248;nn i hans h&#248;ye alder, til fastsatt tid som Gud hadde talt til ham om. #Gal 4:22. Heb 11:11. 3Og s&#248;nnen som Abraham hadde f&#229;tt, som Sara hadde f&#248;dt ham, ga han navnet Isak. #17:19,21. 4Abraham omskar Isak, sin s&#248;nn, da gutten var &#229;tte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham. #17:10-12. Apg 7:8. 5Abraham var hundre &#229;r gammel da han fikk sin s&#248;nn Isak. 6Da sa Sara: Gud har gjort det s&#229; jeg m&#229; le! Alle som h&#248;rer dette, vil le med meg. #17:17. 18:12,13.</div><div class="p"> 7Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle gi sm&#229;barn bryst! Og s&#229; har jeg f&#248;dt ham en s&#248;nn i hans h&#248;ye alder. 8Gutten vokste og ble avvent, og Abraham gjorde et stort gjestebud den dagen Isak var avvent. </div><div class="s">Hagar og Ismael sendes ut i &#248;rkenen</div><div class="p"> 9Men Sara s&#229; at s&#248;nnen som egypterkvinnen Hagar hadde f&#248;dt Abraham, spottet, #16:15. Gal 4:29.</div><div class="p"> 10og hun sa til Abraham: Driv ut denne trellkvinnen og s&#248;nnen hennes! For trellkvinnens s&#248;nn skal ikke arve med s&#248;nnen min, med Isak. #Gal 4:30. 11Dette gjorde Abraham meget ondt for s&#248;nnens skyld. 12Men Gud sa til Abraham: Frykt ikke for guttens eller din trellkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier deg. For i Isak skal det nevnes deg en &#230;tt. #17:21. Rom 9:7. Heb 11:18.</div><div class="p"> 13Men ogs&#229; trellkvinnens s&#248;nn vil jeg gj&#248;re til et folk, fordi han er din s&#248;nn. #16:10. 17:20. 25:16. 14Da sto Abraham tidlig opp om morgenen, og han tok br&#248;d og en skinnsekk med vann og ga det til Hagar og la det p&#229; skulderen hennes. Han ga henne gutten med og sendte henne bort. Hun dro av sted og gikk seg vill i villmaken ved Be&#8217;er-Sjeba. #v.31.</div><div class="p"> 15Da det var forbi med vannet i skinnsekken, la hun gutten fra seg under en busk. 16S&#229; gikk hun og satte seg et stykke fra, omtrent s&#229; langt som et bueskudd, for hun sa: La meg ikke se p&#229; at gutten d&#248;r. Hun satt der et stykke fra ham, og brast i gr&#229;t. 17Men Gud h&#248;rte gutten gr&#229;te, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke! For Gud har h&#248;rt guttens gr&#229;t der han ligger. 18St&#229; opp! Reis gutten opp og hold ham fast i h&#229;nden. For jeg vil gj&#248;re ham til et stort folk. #v.13. 16:10. 25:12. 19Og Gud &#229;pnet hennes &#248;yne s&#229; hun fikk se en vannkilde. Da gikk hun dit og fylte skinnsekken med vann, og hun lot gutten drikke. 20Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde ute i &#248;demarken, og han ble bueskytter. 21Han bosatte seg i Paran-&#248;rkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt. </div><div class="s">Abrahams pakt med Abimelek</div><div class="p"> 22P&#229; denne tiden kom Abimelek og Pikol, h&#230;rf&#248;reren hans, til Abraham og sa: Gud er med deg i alt det du gj&#248;r! #20:14. 26:26,28.</div><div class="p"> 23S&#229; tilsverg meg n&#229; her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot meg og min s&#248;nn eller min &#230;tt! Likesom jeg har vist godhet mot deg, s&#229; skal du gj&#248;re det samme mot meg og mot det landet hvor du har bodd som fremmed. 24Og Abraham sa: Ja, jeg sverger. 25Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en br&#248;nn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold. 26Abimelek svarte: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Verken har du sagt meg det, eller har jeg h&#248;rt det f&#248;r i dag. 27Da tok Abraham sm&#229;fe og storfe og ga Abimelek, og de to gjorde en pakt med hverandre. 28Og Abraham stilte sju sauelam av buskapen for seg selv. 29Abimelek spurte da Abraham: Hva betyr det at du har stilt disse sju sauelam her for seg selv? 30Han svarte: Disse sju lammene skal du ta i mot av meg, som et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne br&#248;nnen. 31Derfor kalte de dette stedet Be&#8217;er-Sjeba*, for der gjorde de begge sin ed. #*eds-br&#248;nnen. 32S&#229; gjorde de da en pakt ved Be&#8217;er-Sjeba, og Abimelek og Pikol, h&#230;rf&#248;reren hans, br&#248;t opp og vendte tilbake til filisterlandet. 33Abraham plantet en tamarisk i Be&#8217;er-Sjeba, og der p&#229;kalte han Herrens, den evige Guds navn. </div><div class="p"> 34Og Abraham bodde som fremmed i lang tid i filistrenes land. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch22" data-usfm="GEN.22.1+GEN.22.2+GEN.22.3+GEN.22.4+GEN.22.5+GEN.22.6+GEN.22.7+GEN.22.8+GEN.22.9+GEN.22.10+GEN.22.11+GEN.22.12+GEN.22.13+GEN.22.14+GEN.22.15+GEN.22.16+GEN.22.17+GEN.22.18+GEN.22.19+GEN.22.20+GEN.22.21+GEN.22.22+GEN.22.23+GEN.22.24">
 <div class="p">1En tid etter dette skjedde det at Gud satte Abraham p&#229; pr&#248;ve. Han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg. 2Da sa han: Ta n&#229; din s&#248;nn, din eneste, ham som du har s&#229; kj&#230;r, Isak. Dra til Moria-landet og ofre ham der som brennoffer p&#229; et av fjellene, som jeg skal si deg. 3S&#229; sto Abraham tidlig opp om morgenen og lesste p&#229; eselet, og tok med seg to av tjenesteguttene, og Isak, sin s&#248;nn. Han kl&#248;vde ved til brennofferet, og ga seg s&#229; p&#229; vei til det stedet Gud hadde sagt ham. </div><div class="p"> 4P&#229; den tredje dagen da Abraham s&#229; opp, fikk han &#248;ye p&#229; stedet langt borte. 5Da sa Abraham til tjenesteguttene: Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten g&#229;r dit opp for &#229; tilbe, og s&#229; kommer vi tilbake til dere. 6S&#229; tok Abraham veden til brennofferet og la den p&#229; Isak, sin s&#248;nn. Selv tok han ilden og kniven i h&#229;nden, og s&#229; gikk de sammen, de to. 7Da tok Isak til orde og sa til sin far Abraham: Du far! Og han sa: Ja, gutten min! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? 8Abraham svarte: Gud vil selv se seg ut lammet til brennofferet, min s&#248;nn! S&#229; gikk de videre sammen, de to. 9De kom da til stedet Gud hadde sagt ham. Der bygde Abraham alteret og la veden til rette. S&#229; bandt han Isak, sin s&#248;nn, og la ham p&#229; alteret, opp&#229; veden. 10Og Abraham rakte ut h&#229;nden og tok kniven for &#229; ofre sin s&#248;nn. #Heb 11:17. Jak 2:21. 11Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - og han svarte: Ja, her er jeg! </div><div class="p"> 12Da sa han: Legg ikke h&#229;nd p&#229; gutten, og gj&#248;r ham ikke noe! For n&#229; vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din s&#248;nn, din eneste, for meg. #Rom 8:32. 13Abraham s&#229; da opp, og se - bak ham var det en v&#230;r som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok v&#230;ren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin s&#248;nn. 14Og Abraham kalte dette stedet: Herren ser. Derfor blir det sagt den dag i dag: P&#229; Herrens berg skal han la seg se. 15Herrens engel ropte s&#229; for andre gang til Abraham fra himmelen, </div><div class="p"> 16og han sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din s&#248;nn, din eneste s&#248;nn, #Luk 1:73. Heb 6:13,14. 17s&#229; vil jeg storlig velsigne deg og gj&#248;re din &#230;tt s&#229; tallrik som stjernene p&#229; himmelen og som sanden p&#229; havets strand. Din &#230;tt skal ta sine fienders porter i eie, #12:2. 13:16. 15:5. 24:60. 26:4. 28:14. 32:12. 18og i din &#230;tt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adl&#248;d mitt ord. #12:3. Apg 3:25. Gal 3:8. 19S&#229; gikk Abraham tilbake til tjenesteguttene, og de br&#248;t opp og dro sammen til Be&#8217;er-Sjeba. Og Abraham ble boende i Be&#8217;er-Sjeba. </div><div class="s">Nakors etterkommere</div><div class="p"> 20En tid etter kom det noen og fortalte Abraham: Se, Milka har ogs&#229; f&#248;dt din bror Nakor s&#248;nner: #11:29.</div><div class="p"> 21Us, den f&#248;rstef&#248;dte, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram, 22og Kesed og Haso og Pildasj og Jidlaf og Betuel. 23Betuel var far til Rebekka. Disse &#229;tte barna fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka. #24:15,24. 24Re&#8217;uma, medhustruen hans, fikk ogs&#229; barn: Tebah og Gaham og Tahas og Ma&#8217;aka. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch23" data-usfm="GEN.23.1+GEN.23.2+GEN.23.3+GEN.23.4+GEN.23.5+GEN.23.6+GEN.23.7+GEN.23.8+GEN.23.9+GEN.23.10+GEN.23.11+GEN.23.12+GEN.23.13+GEN.23.14+GEN.23.15+GEN.23.16+GEN.23.17+GEN.23.18+GEN.23.19+GEN.23.20">
 <div class="p">1Saras alder ble hundre og tjuesju &#229;r. Det var Saras leve&#229;r. 2Og Sara d&#248;de i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kana&#8217;ans land. Og Abraham kom for &#229; holde s&#248;rgeh&#248;ytid og gr&#229;te over Sara. #50:10. Jos 14:15. 3S&#229; sto Abraham opp og gikk bort fra sin avd&#248;de, og han talte til Hets barn og sa: </div><div class="p"> 4En fremmed og en utlending er jeg blant dere. La meg f&#229; et gravsted til eiendom hos dere, s&#229; jeg kan f&#248;re min d&#248;de hustru bort og begrave henne. #1Kr&#248;n 29:15. Sal 39:13. Heb 11:9,13. 5Da svarte Hets barn Abraham og sa til ham: 6H&#248;r p&#229; oss, herre! Du er en Guds h&#248;vding blant oss. Begrav din d&#248;de i den beste av v&#229;re graver. Ingen av oss skal nekte deg sin grav til &#229; begrave din d&#248;de. 7Da sto Abraham opp og b&#248;yde seg for landets folk, for Hets barn. 8Og han talte med dem og sa: Dersom dere samtykker i at jeg f&#248;rer min d&#248;de bort og begraver henne, s&#229; h&#248;r p&#229; meg og legg et godt ord inn for meg hos Efron, Sohars s&#248;nn, 9at han lar meg f&#229; Makpela-hulen, som tilh&#248;rer ham og ligger i utkanten av marken hans. Han skal f&#229; full betaling for den hvis han vil overlate den til meg til eiendomsgravsted her midt iblant dere. 10Men Efron satt der midt blant Hets barn. Og hetitten Efron svarte Abraham s&#229; Hets barn h&#248;rte det, alle de som var kommet til porten i byen hans, og han sa: 11Nei, herre! H&#248;r p&#229; meg: Jeg gir deg marken, og hulen der gir jeg deg ogs&#229;. For mine landsmenns &#248;yne gir jeg den til deg, begrav din d&#248;de der. 12Da b&#248;yde Abraham seg for landets folk, 13og han talte til Efron mens landets folk h&#248;rte p&#229;, og sa: Bare du n&#229; ville h&#248;re p&#229; meg! Jeg betaler deg det marken er verd. Ta imot det av meg, og la meg begrave min d&#248;de der. 14Da svarte Efron Abraham og sa til ham: 15Herre, h&#248;r p&#229; meg! Et jordstykke som er verd fire hundre sekel s&#248;lv, hva er det mellom meg og deg? Begrav du din d&#248;de! 16Abraham skj&#248;nte hva Efron mente. S&#229; veide Abraham opp til Efron det s&#248;lvet han hadde talt om i p&#229;h&#248;r av Hets barn: fire hundre sekel s&#248;lv i gangbar mynt. #v.15.</div><div class="p"> 17Efrons mark i Makpela, som ligger midt imot Mamre - b&#229;de marken og hulen der og alle tr&#230;rne som vokste p&#229; marken s&#229; langt den rakk til alle kanter, ble s&#229; tilskj&#248;tet </div><div class="p"> 18Abraham som kj&#248;pt eiendom, mens Hets barn bevitnet det, i p&#229;syn av alle dem som var kommet til porten i byen hans. #49:30. 50:13. Apg 7:16. 19Deretter begravde Abraham Sara, sin hustru, i hulen p&#229; Makpela-marken midt imot Mamre, det er Hebron, i Kana&#8217;ans land. #25:9,10. 20Marken og hulen p&#229; den ble av Hets barn tilskj&#248;tet Abraham som eiendomsgravsted. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch24" data-usfm="GEN.24.1+GEN.24.2+GEN.24.3+GEN.24.4+GEN.24.5+GEN.24.6+GEN.24.7+GEN.24.8+GEN.24.9+GEN.24.10+GEN.24.11+GEN.24.12+GEN.24.13+GEN.24.14+GEN.24.15+GEN.24.16+GEN.24.17+GEN.24.18+GEN.24.19+GEN.24.20+GEN.24.21+GEN.24.22+GEN.24.23+GEN.24.24+GEN.24.25+GEN.24.26+GEN.24.27+GEN.24.28+GEN.24.29+GEN.24.30+GEN.24.31+GEN.24.32+GEN.24.33+GEN.24.34+GEN.24.35+GEN.24.36+GEN.24.37+GEN.24.38+GEN.24.39+GEN.24.40+GEN.24.41+GEN.24.42+GEN.24.43+GEN.24.44+GEN.24.45+GEN.24.46+GEN.24.47+GEN.24.48+GEN.24.49+GEN.24.50+GEN.24.51+GEN.24.52+GEN.24.53+GEN.24.54+GEN.24.55+GEN.24.56+GEN.24.57+GEN.24.58+GEN.24.59+GEN.24.60+GEN.24.61+GEN.24.62+GEN.24.63+GEN.24.64+GEN.24.65+GEN.24.66+GEN.24.67">
 <div class="p">1Abraham var n&#229; gammel, langt oppe i &#229;rene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt. 2Da sa Abraham til tjeneren sin, han som var den eldste i hans hus og r&#229;dde over alt det han eide: Jeg ber deg, legg h&#229;nden din under hoften min. #15:2. 47:29. 3S&#229; vil jeg ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til s&#248;nnen min blant d&#248;trene til kana&#8217;aneerne, som jeg bor iblant. #26:34,35. 28:1,2,8. 2Mos 34:16. 5Mos 7:3,4. Dom 3:6. 4Men til mitt eget land og til slekten min skal du dra og hente en kone til min s&#248;nn Isak. 5Tjeneren sa til ham: Men om n&#229; kvinnen ikke er villig til &#229; f&#248;lge meg hit til dette landet, skal jeg da f&#248;re s&#248;nnen din tilbake til det landet du er kommet fra? 6Abraham svarte: Vokt deg vel for &#229; f&#248;re s&#248;nnen min tilbake dit! 7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til meg og lovte meg med ed, og sa: Din &#230;tt vil jeg gi dette landet - han skal sende sin engel foran deg s&#229; du kan hente en kone til min s&#248;nn derfra. #12:7. 2Mos 23:20.</div><div class="p"> 8Men dersom kvinnen ikke er villig til &#229; f&#248;lge deg, da skal du v&#230;re l&#248;st fra denne eden til meg. F&#248;r bare ikke s&#248;nnen min tilbake dit! 9Da la tjeneren h&#229;nden under hoften til Abraham, sin herre, og lovte ham dette med ed. 10S&#229; tok tjeneren ti av sin herres kameler og dro av sted. Og allslags kostbare ting som h&#248;rte hans herre til, hadde han med seg. Han br&#248;t opp og ga seg p&#229; vei til Mesopotamia, til Nakors by. </div><div class="p"> 11Han lot kamelene legge seg ved br&#248;nnen utenfor byen. Det var i kveldingen, ved den tiden da kvinnene pleier &#229; g&#229; dit ut for &#229; dra opp vann. #v.42. 29:2. 2Mos 2:16. 1Sam 9:11. 12Og han sa: &#197; Herre, du som er min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis din godhet mot min herre Abraham! 13Se, n&#229; st&#229;r jeg her ved denne vannkilden mens d&#248;trene til byens menn kommer ut for &#229; dra opp vann. 14La det n&#229; bli slik at den piken jeg sp&#248;r: V&#230;r s&#229; snill, hell p&#229; krukken din s&#229; jeg f&#229;r drikke - og som da svarer: Drikk du, og jeg vil ogs&#229; gi kamelene dine &#229; drikke! - la det da v&#230;re henne du har tatt ut for din tjener Isak. Av dette vil jeg skj&#248;nne at du har vist godhet mot min herre. 15Og det skjedde, at f&#248;r han hadde talt til ende, se, da kom Rebekka ut med krukken sin p&#229; skulderen. Hun var datter til Betuel, s&#248;nn til Milka og Nakor, Abrahams bror. #22:23. Jes 65:24.</div><div class="p"> 16Piken var meget vakker, en jomfru som ingen mann hadde v&#230;rt n&#230;r. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken sin, og kom s&#229; opp igjen. 17Da l&#248;p tjeneren henne i m&#248;te og sa: Vil du la meg f&#229; drikke litt vann fra krukken din? 18Hun svarte: Drikk, herre! Og hun skyndte seg og tok krukken ned i h&#229;nden og lot ham drikke. 19Da hun hadde latt ham drikke seg ut&#248;rst, sa hun: Jeg vil dra opp vann til kamelene dine ogs&#229;, s&#229; de kan f&#229; drikke seg ut&#248;rste. 20Hun skyndte seg og t&#248;mte krukken i vanntrauet, og l&#248;p s&#229; til br&#248;nnen igjen, og dro opp vann til alle kamelene hans. 21Mannen s&#229; p&#229; henne og undret seg. Han holdt seg taus for &#229; f&#229; vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke. 22Da s&#229; kamelene var ferdige med &#229; drikke, tok mannen fram en gullring som veide en halv sekel, og to armb&#229;nd av gull som veide ti sekel, og la dem om armene hennes. 23Og han sa: Hvem er du datter til? Kj&#230;re, si meg, er det rom for oss i din fars hus s&#229; vi kan overnatte der? 24Hun svarte ham: Jeg er datter til Betuel, som er s&#248;nn av Nakor og Milka. #v.15. 22:20-23. 25Og hun sa til ham: Det er fullt opp b&#229;de av halm og f&#244;r hos oss. Og husrom til &#229; overnatte har vi ogs&#229;. 26Da b&#248;yde mannen seg og falt ned for Herren i tilbedelse. 27Han sa: Lovet v&#230;re Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har f&#248;rt meg p&#229; rett vei til min herres slektninger. 28Piken l&#248;p da av sted og fortalte alt dette hjemme hos sin mor. 29Rebekka hadde en bror som hette Laban. Han sprang ut til mannen der ute ved kilden. </div><div class="p"> 30For da han s&#229; ringen og armb&#229;ndene p&#229; s&#248;sterens armer, og h&#248;rte sin s&#248;ster Rebekka fortelle: Slik sa mannen til meg - da dro han ut til mannen, og se, der sto han med kamelene ved kilden. 31Og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor st&#229;r du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og det er plass for kamelene. 32Mannen kom da inn i huset. De lesste av kamelene og ga dem halm og f&#244;r, og de kom med vann til mannen og dem som var med ham, s&#229; de kunne f&#229; vasket f&#248;ttene. </div><div class="p"> 33Men da de satte fram mat for ham, sa han: Nei, jeg vil ikke ete f&#248;r jeg har b&#229;ret fram &#230;rendet mitt. Og han sa: Si det! 34Da sa han: Jeg er Abrahams tjener. 35Herren har rikt velsignet min herre, han er blitt en rik mann. Han har gitt ham sm&#229;fe og storfe, s&#248;lv og gull, treller og trellkvinner, kameler og esler. #v.1. 13:2. 36Og Sara, min herres kone, har i sin h&#248;ye alder f&#248;dt min herre en s&#248;nn, og til ham vil han gi all sin eiendom. #21:2. 25:5. 37N&#229; har min herre tatt meg i ed, og han sa: Du skal ikke ta en kone til min s&#248;nn blant kana&#8217;aneernes d&#248;tre, folket i dette landet hvor jeg bor. 38Men til min fars hus skal du g&#229;, til min egen slekt. Der skal du hente en kone til min s&#248;nn. 39Da sa jeg til min herre: Men om n&#229; kvinnen ikke vil bli med meg? 40Og han sa til meg: Jeg har vandret for Herrens &#229;syn. Han vil nok sende sin engel med deg og la reisen din lykkes, s&#229; du finner en kone til s&#248;nnen min av min slekt og av min fars hus. 41Du skal v&#230;re l&#248;st fra din ed til meg n&#229;r du kommer til min slekt - vil de ikke gi henne til deg, s&#229; er du l&#248;st fra din ed. 42S&#229; kom jeg da til kilden i dag, og jeg sa: Herre, du som er min herre Abrahams Gud! &#197;, om du n&#229; ville la denne reisen min lykkes! 43Se, n&#229; st&#229;r jeg her ved denne kilden. Kommer det n&#229; en ung pike hit ut for &#229; dra opp vann, vil jeg si til henne: V&#230;r s&#229; snill, la meg f&#229; litt vann av krukken din! 44Svarer hun da: Drikk du, og jeg vil ogs&#229; dra opp vann til kamelene dine - la henne da v&#230;re den kvinnen som du har tatt ut for min herres s&#248;nn. 45F&#248;r jeg enn&#229; hadde talt ut i mitt hjerte, se, da kom Rebekka der med krukken p&#229; skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Kj&#230;re, la meg f&#229; drikke! 46Da skyndte hun seg og tok krukken ned, og sa: Drikk, og jeg vil ogs&#229; la kamelene dine f&#229; drikke. S&#229; drakk jeg, og hun ga ogs&#229; kamelene &#229; drikke. 47Jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, Nakors s&#248;nn, som Milka f&#248;dte ham. Da satte jeg ringen i hennes nese, og jeg la armb&#229;ndene p&#229; armene hennes. 48Og jeg b&#248;yde meg og falt ned for Herren i tilbedelse. Jeg priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde f&#248;rt meg p&#229; rett vei til &#229; finne min herres brordatter til kone for hans s&#248;nn. 49Og n&#229;, om dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si meg det! Hvis ikke, s&#229; si meg det, s&#229; jeg kan vende meg til en annen kant. 50Da svarte Laban og Betuel: Dette kommer fra Herren. Vi kan ingenting si deg, verken ondt eller godt. 51Se, Rebekka st&#229;r foran deg. Ta henne og dra hjem! La din herres s&#248;nn f&#229; henne til kone, slik Herren har sagt. 52Og det skjedde, da Abrahams tjener h&#248;rte deres ord, b&#248;yde han seg til jorden for Herren. 53S&#229; tok tjeneren fram s&#248;lvsmykker og gullsmykker og kl&#230;r og ga til Rebekka. Ogs&#229; hennes bror og hennes mor ga han kostbare gaver. 54S&#229; &#229;t de og drakk, han og de menn som var med ham, og de ble der natten over. Da de s&#229; sto opp om morgenen, sa han: La meg n&#229; dra hjem til min herre! </div><div class="p"> 55Men hennes bror og hennes mor sa: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller s&#229;. Siden kan hun dra av sted. 56Han sa da til dem: Opphold meg ikke! N&#229; har Herren latt reisen min lykkes. La meg f&#229; ta av sted, s&#229; jeg kan komme hjem til min herre. 57De sa da: La oss kalle p&#229; piken og sp&#248;rre henne selv! 58S&#229; kalte de p&#229; Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mannen? Hun svarte: Ja, det vil jeg. 59S&#229; lot de sin s&#248;ster Rebekka og hennes fostermor dra av sted med Abrahams tjener og hans menn. 60Og de velsignet Rebekka og sa til henne: V&#229;r s&#248;ster! Bli til tusen ganger ti tusen! M&#229;tte din &#230;tt ta sine fienders porter i eie. #22:17. 61S&#229; br&#248;t Rebekka opp med sine piker. De red p&#229; kameler og fulgte med mannen. Og tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted. </div><div class="p"> 62N&#229; var Isak nettopp kommet tilbake fra en vandring til oasen Lakai Ro&#8217;i, for han bodde i sydlandet. #16:14. 20:1. 25:11.</div><div class="p"> 63Ved kveldstid gikk Isak ut p&#229; marken for &#229; ha en stille stund. Da han l&#248;ftet blikket, ble han var kameler som kom. 64Rebekka s&#229; opp, og da hun fikk &#248;ye p&#229; Isak, skyndte hun seg og steg ned av kamelen. 65Og hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer oss i m&#248;te p&#229; marken? Tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sl&#248;ret og dekket seg. 66Tjeneren fortalte s&#229; Isak om alt det han hadde utrettet. 67S&#229; f&#248;rte Isak Rebekka inn i sin mor Saras telt. Hun ble hans kone, og han hadde henne kj&#230;r. Slik fant Isak tr&#248;st i sorgen over sin mor. #25:20.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch25" data-usfm="GEN.25.1+GEN.25.2+GEN.25.3+GEN.25.4+GEN.25.5+GEN.25.6+GEN.25.7+GEN.25.8+GEN.25.9+GEN.25.10+GEN.25.11+GEN.25.12+GEN.25.13+GEN.25.14+GEN.25.15+GEN.25.16+GEN.25.17+GEN.25.18+GEN.25.19+GEN.25.20+GEN.25.21+GEN.25.22+GEN.25.23+GEN.25.24+GEN.25.25+GEN.25.26+GEN.25.27+GEN.25.28+GEN.25.29+GEN.25.30+GEN.25.31+GEN.25.32+GEN.25.33+GEN.25.34">
 <div class="p">1Abraham tok seg igjen en kone, og hun hette Ketura. 2Med henne fikk han Simran og Joksjan og Medan og Midian og Jisjbak og Sjuah. #1Kr&#248;n 1:32. 3Joksjan fikk s&#248;nnene Sjeba og Dedan, og Dedans etterkommere var assurerne og letuserne og le&#8217;ummerne. 4Midians s&#248;nner var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda&#8217;a. Alle disse var Keturas barn. 5Abraham ga Isak alt det han eide. </div><div class="p"> 6Men s&#248;nnene til de medhustruer som Abraham hadde, ga han gaver. S&#229; lot han dem, mens han enn&#229; levde, flytte bort fra Isak, sin s&#248;nn, &#248;stover, til &#216;sterland. </div><div class="s">Abraham d&#248;r og blir begravet</div><div class="p"> 7Abrahams levetid, den alderen han n&#229;dde, var hundre og syttifem &#229;r. 8S&#229; ut&#229;ndet han. Abraham d&#248;de i god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble samlet til sine fedre. 9Isak og Ismael, hans s&#248;nner, gravla ham i Makpela-hulen p&#229; hetitten Efron, Sohars s&#248;nns mark, midt imot Mamre, #23:16-18. 10det jordstykket som Abraham hadde kj&#248;pt av hetittene. Der ble Abraham begravet likesom Sara, hans hustru. #23:19,20. 35:29. 49:31. 11Og det skjedde, etter at Abraham var d&#248;d, at Gud velsignet Isak, hans s&#248;nn. Isak bodde ved br&#248;nnen Lakai Ro&#8217;i. #16:14. 24:62. 26:3.</div><div class="s">Ismaels etterkommere</div><div class="p"> 12Dette er Ismaels, Abrahams s&#248;nns slektshistorie - han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trellkvinne. #16:10,15. 1Kr&#248;n 1:29-31.</div><div class="p"> 13Dette er navnene p&#229; Ismaels s&#248;nner - de navnene de har i sin &#230;ttetavle: Nebajot, Ismaels f&#248;rstef&#248;dte, og Kedar, Adbe&#8217;el og Mibsam, 14Misjma, Duma og Massa, 15Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma. 16Dette er Ismaels s&#248;nner. Dette var deres navn i deres byer og leirer, tolv h&#248;vdinger for deres &#230;tter. #17:20. 17Ismaels leve&#229;r ble hundre og trettisju &#229;r, s&#229; ut&#229;ndet han og d&#248;de og ble samlet til sine fedre. 18De bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypt, p&#229; veien mot Assyria. Han slo seg ned seg midt imot alle sine br&#248;dre. #16:12. 20:1.</div><div class="s">Esau og Jakob blir f&#248;dt</div><div class="p"> 19Dette er Abrahams s&#248;nn Isaks slektshistorie: Abraham fikk s&#248;nnen Isak. #21:2,3.</div><div class="p"> 20Og Isak var f&#248;rti &#229;r gammel da han tok til kone Rebekka, datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia, s&#248;ster til arameeren Laban. #24:10,67. 21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnl&#248;s. Og Herren b&#248;nnh&#248;rte ham. Hans kone Rebekka ble med barn. #1Sam 1:17,20. Sal 127:3. 22Men barna st&#248;tte mot hverandre i hennes liv. Da sa hun: Er det slik med meg? Hva skal s&#229; det bety? Og hun gikk for &#229; sp&#248;rre Herren. 23Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt morsliv skal to folkeslag skille seg at. Det ene folket skal v&#230;re sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste. #27:29,40. Mal 1:2. Rom 9:12. 24Da n&#229; hennes tid var kommet og hun skulle f&#248;de, se, da var det tvillinger i hennes liv. </div><div class="p"> 25Den f&#248;rste som kom fram, var r&#248;d, og lodden som en kappe over hele kroppen. Og de kalte ham Esau. 26Deretter kom broren hans fram. H&#229;nden hans holdt fast i Esaus h&#230;l, og de kalte ham Jakob*. Isak var seksti &#229;r gammel da de ble f&#248;dt. #v.20. 27:36. Jer 9:3. Hos 12:4. *det hebr. ord &#8217;akab#betyr &#229; holde i h&#230;len, eller &#229; overliste, bedra.</div><div class="s">Esau selger f&#248;rstef&#248;dselsretten sin</div><div class="p"> 27Da guttene vokste opp, ble Esau en dyktig jeger, en mann som levde ute i marken. Men Jakob var en stillferdig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak holdt mest av Esau, for han likte vilt. Men Rebekka holdt mest av Jakob. 29En gang da Jakob holdt p&#229; &#229; koke en matrett, kom Esau hjem fra marken, rent utkj&#248;rt. </div><div class="p"> 30Og Esau sa til Jakob: V&#230;r s&#229; snill, la meg f&#229; sette til livs noe av det r&#248;de - dette r&#248;de du har der. For jeg er rent utkj&#248;rt. Derfor kalte de ham Edom*. #*den r&#248;de. 31Da sa Jakob: Selg meg da i dag f&#248;rstef&#248;dselsretten din. 32Og Esau svarte: Se, jeg holder p&#229; &#229; d&#248;. Hva verd har vel da f&#248;rstef&#248;dselsretten for meg? 33Jakob sa: Gi meg din ed f&#248;rst! Og han gjorde sin ed p&#229; det. Han solgte f&#248;rstef&#248;dselsretten sin til Jakob. #Heb 12:16. 34Jakob ga s&#229; Esau br&#248;d og linsevelling, og han &#229;t og drakk. S&#229; reiste han seg og gikk sin vei. Slik foraktet Esau f&#248;rstef&#248;dselsretten. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch26" data-usfm="GEN.26.1+GEN.26.2+GEN.26.3+GEN.26.4+GEN.26.5+GEN.26.6+GEN.26.7+GEN.26.8+GEN.26.9+GEN.26.10+GEN.26.11+GEN.26.12+GEN.26.13+GEN.26.14+GEN.26.15+GEN.26.16+GEN.26.17+GEN.26.18+GEN.26.19+GEN.26.20+GEN.26.21+GEN.26.22+GEN.26.23+GEN.26.24+GEN.26.25+GEN.26.26+GEN.26.27+GEN.26.28+GEN.26.29+GEN.26.30+GEN.26.31+GEN.26.32+GEN.26.33+GEN.26.34+GEN.26.35">
 <div class="p">1Det ble igjen u&#229;r med hungersn&#248;d i landet, slik som det f&#248;r hadde v&#230;rt p&#229; Abrahams tid. Isak dro da til filistrenes konge Abimelek i Gerar. #12:10. 20:1,2. 2Herren &#229;penbarte seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt, men bli boende i det landet jeg sier deg. 3Opphold deg som fremmed her i landet. Jeg vil v&#230;re med deg og velsigne deg! For til deg og din &#230;tt vil jeg gi alle disse landene, og jeg skal holde den ed jeg har lovt Abraham, din far. #12:7. 28:15. 31:3. 4Jeg vil gj&#248;re din &#230;tt s&#229; tallrik som stjernene p&#229; himmelen, og jeg vil gi din &#230;tt alle disse landene. Og i din &#230;tt skal alle jordens folk velsignes, #12:3. 15:5. 22:17,18. Gal 3:8. 5fordi Abraham h&#248;rte min r&#248;st og holdt mitt ord - mine bud, mine forskrifter og mine lover. 6S&#229; ble Isak boende i Gerar. </div><div class="p"> 7Da mennene der p&#229; stedet spurte ham ut om hans kone, sa han: Hun er s&#248;steren min! For han torde ikke si at hun var hans kone. Han tenkte: Mennene p&#229; stedet her kunne da sl&#229; meg i hjel for Rebekkas skyld, siden hun er s&#229; vakker! #12:11,13. 20:1,2,12. 8S&#229; skjedde det, etter at han hadde bodd der i lang tid, at Abimelek, filisterkongen, s&#229; ut gjennom vinduet og fikk se at Isak kj&#230;rtegnet sin kone Rebekka. 9Abimelek kalte da Isak til seg og sa: Sannelig, hun er din hustru! Hvordan kunne du da si: Hun er s&#248;steren min? Isak svarte: Fordi jeg tenkte at jeg kunne komme til &#229; miste livet for hennes skyld. 10Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunne det ikke ha hendt at en eller annen blant folket hadde lagt seg hos din hustru, og du hadde f&#248;rt skyld over oss. 11S&#229; b&#248;d Abimelek hele folket og sa: Den som r&#248;rer denne mannen eller hans hustru, skal visselig late livet. #Sal 105:15.</div><div class="s">Isak blir rik</div><div class="p"> 12Isak s&#229;dde korn der i landet, og h&#248;stet hundre foll det &#229;ret, for Herren velsignet ham. </div><div class="p"> 13Han ble en mektig mann. Og rikdommen hans vokste stadig s&#229; han til sist ble overm&#229;te rik. 14Han eide sm&#229;fe og storfe og hadde mange tjenere, s&#229; filistrene ble misunnelige p&#229; ham. 15Og alle br&#248;nnene som hans fars tjenere hadde gravd i hans far Abrahams dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord. #21:25. 16Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt altfor mektig for oss. 17S&#229; dro Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen. Der ble han boende. </div><div class="p"> 18Og Isak gravde opp igjen de br&#248;nnene som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til etter Abrahams d&#248;d. Og han ga dem de samme navn som hans far hadde gitt dem. 19Isaks tjenere gravde i dalen, og de fant der en kilde med rennende vann. 20Men gjeterne fra Gerar trettet med Isaks gjetere og sa: Vannet h&#248;rer oss til! Og han kalte br&#248;nnen Esek* fordi de trettet med ham. #*strid. 21Deretter gravde de en annen br&#248;nn. Den trettet de ogs&#229; om, og han kalte den Sitna*. #*fiendskap. 22S&#229; br&#248;t han opp derfra, og gravde enda en br&#248;nn. Den trettet de ikke om, og han kalte den Rehobot*, og sa: N&#229; har Herren gjort vidt rom for oss, og vi skal bli tallrike i landet. #*&#229;pne steder. 23Derfra dro han opp til Be&#8217;er-Sjeba. 24Samme natt &#229;penbarte Herren seg for ham og sa: Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gj&#248;re din &#230;tt tallrik for min tjener Abrahams skyld. #12:2. 15:1. 17:7. 2Mos 3:6. 25Han bygde et alter der, og p&#229;kalte Herrens navn. Der slo han opp teltet sitt, og Isaks tjenere gravde en br&#248;nn der. </div><div class="s">Isak inng&#229;r pakt med Abimelek</div><div class="p"> 26Siden kom Abimelek til ham fra Gerar sammen med sin venn Akussat og Pikol, sin h&#230;rf&#248;rer. #21:22.</div><div class="p"> 27Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer dere til meg, dere som hater meg og har drevet meg bort fra dere? 28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sier vi: La det v&#230;re et eds-forbund oss imellom, mellom oss og deg. La oss f&#229; slutte en pakt med deg, 29at du ikke skal gj&#248;re oss noe ondt, likesom heller ikke vi har r&#248;rt deg, men bare har gjort vel mot deg og latt deg fare i fred. Du er n&#229; Herrens velsignede. 30S&#229; gjorde han et gjestebud for dem, og de &#229;t og drakk. 31Morgenen etter sto de tidlig opp, og de sverget hverandre sin ed. S&#229; lot Isak dem fare, og de dro fra ham i fred. 32Samme dag skjedde det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den br&#248;nnen de hadde gravd, og de sa til ham: Vi har funnet vann. 33Og han kalte den Siba. Derfor heter byen Be&#8217;er-Sjeba den dag i dag. #21:31. 34Da Esau var f&#248;rti &#229;r gammel, tok han til koner Judit, datter til hetitten Be&#8217;eri, og Basmat, datter til hetitten Elon. #28:8,9. 36:2.</div><div class="p"> 35Men de ble en hjertesorg for Isak og Rebekka. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkISA">
 <div class="chapter ch52" data-usfm="ISA.52.7+ISA.52.8+ISA.52.9+ISA.52.10+ISA.52.11+ISA.52.12+ISA.52.13+ISA.52.14+ISA.52.15">
 <div class="p">7Hvor fagre er p&#229; fjellene hans f&#248;tter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som b&#230;rer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud regjerer! #57:19. 61:1.#Sal 96:10. Nah 2:1. Rom 10:15. 2Kor 5:20.</div><div class="p"> 8H&#248;r! Dine vektere l&#248;fter r&#248;sten, de jubler alle sammen. For like for sine &#248;yne ser de at Herren vender tilbake til Sion. #62:6. &#197;p 14:1. 9Bryt ut i jubel alle sammen, dere Jerusalems ruiner! For Herren tr&#248;ster sitt folk, han gjenl&#248;ser Jerusalem. #40:1. 58:12. 61:4. Sal 98:4.</div><div class="p"> 10Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes &#248;yne, og alle jordens ender f&#229;r se v&#229;r Guds frelse. #53:1. Sal 98:3.</div><div class="s">Dra ut fra Babel!</div><div class="p"> 11Bryt opp, bryt opp! Dra ut derfra! R&#248;r ikke ved noe urent! Dra ut derfra! Rens dere, dere som b&#230;rer Herrens kar! #48:20. Dan 12:10. 2Kor 6:17.</div><div class="p"> 12For dere skal ikke dra ut i hast og ikke fare bort som flyktninger. For Herren g&#229;r foran dere, og Israels Gud danner baktroppen. #58:8. 2Mos 12:11,33. 5Mos 16:3.</div><div class="s">Den fjerde sangen om Herrens lidende tjener (Messias)</div><div class="p"> 13Se, min tjener skal g&#229; fram med visdom. Han skal bli oppl&#248;ftet og opph&#248;yet og v&#230;re meget h&#248;y. #Fil 2:9 ff.</div><div class="p"> 14Likesom mange var forundret over deg - s&#229; ille tilredt var han at han ikke s&#229; ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarn - #49:7. 53:3. Joh 19:5. 15slik skal han bestenke mange folkeslag. Konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde h&#248;rt, det har de forst&#229;tt.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkISA">
 <div class="chapter ch53" data-usfm="ISA.53.1+ISA.53.2+ISA.53.3+ISA.53.4+ISA.53.5+ISA.53.6+ISA.53.7+ISA.53.8+ISA.53.9+ISA.53.10+ISA.53.11+ISA.53.12">
 <div class="p">1Hvem trodde det budskapet vi h&#248;rte? Og for hvem ble Herrens arm &#229;penbart?#52:10. 59:16. Sal#44:4. 71:18. Matt 13:58. Joh 1:5,11. 12:38. Rom 10:16. 2Han skj&#248;t opp som en kvist for hans &#229;syn, som fra en rot i t&#248;rr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi s&#229; ham, men han hadde ikke et utseende s&#229; vi kunne ha v&#229;r lyst i ham. #11:1,10. 52:13,14. 3Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt &#229;syn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. #49:7. 50:6. Sal 22:7. Mark 9:12. Joh 7:47,48. 4Sannelig, v&#229;re sykdommer har han tatt p&#229; seg, og v&#229;re piner har han b&#229;ret. Men vi aktet ham for plaget, sl&#229;tt av Gud og gjort elendig. #Matt 8:17. Joh 1:29. 1Pet 2:24. 5Men han ble s&#229;ret for v&#229;re overtredelser, knust for v&#229;re misgjerninger. Straffen l&#229; p&#229; ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans s&#229;r har vi f&#229;tt legedom. #Sal 51:10, 19. Sak 13:6,7.#Rom 4:25. 2Kor 5:21. Gal 3:13. 1Pet 2:24. 6Vi for alle vill som f&#229;r, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som l&#229; p&#229; oss alle, ramme ham. #Sal 119:176. Jer 50:6. Esek 34:5. 1Pet 2:25.</div><div class="p"> 7Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som f&#248;res bort for &#229; slaktes, og lik et f&#229;r som tier n&#229;r de klipper det. Han opplot ikke sin munn. #Jer 11:19.#Matt 26:63. 27:14. Mark 14:61. Apg 8:32. 1Pet 2:23. 8Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at n&#229;r han ble utryddet av de levendes land, s&#229; var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? #1Mos 4:13.#Esr 9:6. Sal 103:3 ff. 1Kor 15:3. Heb 2:13 ff. 9De ga ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin d&#248;d, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. #Matt 27:38,57,60.#Joh 8:46. 2Kor 5:21. 1Pet 2:22. 1Joh 3:5. 10Men det behaget Herren &#229; knuse ham. Han slo ham med sykdom. N&#229;r du gj&#248;r hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha fremgang ved hans h&#229;nd. #Sal 22:31,32. Joh 12:24. Rom 6:9,10. 11Fordi hans sjel har hatt m&#248;ye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggj&#248;re de mange, og deres misgjerninger skal han b&#230;re.#Joh 10:14 ff. 17:3. Rom 4:25. 5:19. 1Pet 3:18.</div><div class="p"> 12Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han f&#229; til bytte, fordi han utt&#248;mte sin sjel til d&#248;den og ble regnet blant overtredere - han som bar manges synd, og han ba for overtredere. #Sal 68:19. Mark 15:28. Luk 22:37. 23:34. Joh 17:2,6.</div>
 </div>
 </div>
</div>

40 ቀናትን ከኢየሱስ ጋርPrøve

መጀመሪያ

ዘፍጥ 1:1 - 26:5፣ ኢሣ 52:7-53:12

Skriften

Om denne planen

Liknende planer