3 Mosebok 5:1-13 - Compare All Versions

Del

Når noen synder, idet han hører et offentlig påbud om å vitne, og er i stand til å vitne om noe som han enten har sett eller er blitt vitende om, men likevel ikke gir opplysning om det, da ligger det en misgjerning på ham. Eller når noen uten å vite det rører ved noe urent, enten det er åtselet av et urent, vilt dyr eller åtselet av et urent husdyr eller åtselet av et urent kryp, da er han blitt uren og har ført skyld over seg, eller når han uten å vite det rører ved et menneskes urenhet, hvilken som helst urenhet som han selv blir uren ved, og han siden får vite det og kjenner seg skyldig, eller når noen uten å sanse seg sverger tankeløst med sine lepper at han vil gjøre noe, enten ondt eller godt, hva det så kan være et menneske tankeløst sverger på - når han blir klar over det, da står han skyldig. Når noen altså har ført skyld over seg ved noe av dette, skal han bekjenne den synden han har begått, og han skal bære fram for Herren et skyldoffer for den synden han har gjort. Det skal være et hunndyr av småfeet, en sau eller en geit til syndoffer. Og presten skal gjøre soning for ham for hans synd. Men dersom han ikke har råd til en sau, da skal han som har syndet, bære fram som skyldoffer for Herren to turtelduer eller to dueunger, en til syndoffer og en til brennoffer. Han skal føre dem fram til presten. Presten skal først ofre den som er til syndoffer, han skal vri hodet av den like over nakken, men uten å rive det av. Så skal han stenke av syndofferets blod på alterets vegg. Det som er til overs av blodet, skal presses ut ved alterets fot. Det er et syndoffer. Den andre fuglen skal han ofre som brennoffer, slik dette er foreskrevet. Og presten skal gjøre soning for ham for den synden han har gjort seg skyldig i, så han får forlatelse. Men dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, så skal han som offergave for sin synd bære fram tiendedelen av en efa fint mel som syndoffer. Han skal ikke ha olje på det og ikke legge virak til, for det er et syndoffer. Han skal bære det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som påminningsoffer og brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer. Det er et syndoffer. Og presten skal gjøre soning for ham for den synden han har gjort i et eller annet av dette, så han får forlatelse. Resten av offeret skal tilhøre presten på samme måte som ved matofferet.

Det kan hende en person gjør en synd: Han vitner ikke om noe han har sett eller har kjennskap til, selv om han har fått rettslig innkalling til å vitne. Da må han ta sin straff. Eller personen rører ved noe som er urent, den døde kroppen av et urent villdyr eller av et urent husdyr eller av et urent kryp. Han var ikke klar over det, men blir likevel uren. Han har ført skyld over seg. Eller han rører ved noe urent hos mennesker, enhver urenhet som en blir uren av. Han var ikke klar over det, men blir oppmerksom på det. Han har ført skyld over seg. Eller personen sverger tankeløst at han vil gjøre et eller annet, ondt eller godt, hva det så kan være et menneske sverger på i tankeløshet. Han var ikke klar over det, men blir oppmerksom på det. Han har ført skyld over seg på en av disse måtene. Den som slik har ført skyld over seg, skal bekjenne den synden han har gjort, og komme til HERREN med et skyldoffer for den synden han har gjort. Skyldofferet skal være et hunndyr av småfeet, en sau eller en geit. Så skal presten gjøre soning for synden for ham. Dersom han ikke har råd til en sau, skal han som skyldoffer for sin synd komme fram for HERREN med to turtelduer eller to dueunger, den ene som syndoffer og den andre som brennoffer. Han skal komme til presten med dem, og presten skal først bære fram den duen som er til syndoffer. Han skal vri hodet om på den like ved nakken, men ikke rive det av. Så skal han skvette noe av syndofferblodet på alterveggen, og det som er igjen av blodet, skal presses ut ved foten av alteret. Det er et syndoffer. Av den andre duen skal han lage til et brennoffer, slik det er bestemt. Slik skal presten gjøre soning for ham for den synden han har gjort, så han får tilgivelse. Dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, skal han komme med en tiendedels efa fint mel som offergave for synden; det er syndofferet hans. Han skal ikke helle olje over det og ikke legge røkelse på det. For det er et syndoffer. Han skal komme til presten med det, og presten skal ta en håndfull av melet til påminningsoffer og la det gå opp i røyk på alteret sammen med HERRENS gaveoffer. Det er et syndoffer. Slik skal presten gjøre soning for ham for den av disse syndene han har gjort, så han får tilgivelse. Resten av offeret skal tilhøre presten, på samme måte som med grødeofferet.

Når noen hører en forbannelse uttalt, og han kan vitne, fordi han har sett eller fått vite noe, men likevel ikke sier fra, da synder han og fører skyld over seg. Eller når noen uten å vite det rører ved noe urent, enten det er den døde kroppen av et urent villdyr eller av et urent husdyr eller av et urent kryp, så blir han selv uren og fører skyld over seg. Eller når noen uten å vite det rører ved noe urent hos mennesker, og det er en urenhet som kan overføres, og han siden blir klar over dette, da har han ført skyld over seg. Eller når noen uten å sanse det sverger tankeløst at han vil gjøre et eller annet, ondt eller godt, hva det så kan være et menneske tankeløst sverger på, og han siden blir klar over det, da har han ført skyld over seg på den ene eller den andre måten. Den som således har ført skyld over seg, skal bekjenne den synd han har gjort, og bringe Herren et skyldoffer for sin synd. Det skal være et hunndyr av småfeet, en sau eller en geit. Og presten skal gjøre soning for ham for hans synd. Men har han ikke råd til en sau, skal han som skyldoffer for sin synd bære fram for Herren to turtelduer eller to dueunger, en til syndoffer og en til brennoffer. Han skal komme til presten med dem, og presten skal først bære fram den duen som er til syndoffer. Han skal vri hodet om på den like ved nakken, men ikke rive det av. Så skal han stenke noe av syndofferets blod mot alterveggen, og det som er igjen av blodet, skal presses ut ved foten av alteret. Det er et syndoffer. Av den andre duen skal han lage til et brennoffer, som foreskrevet er. Således skal presten gjøre soning for ham for den synd han har gjort, så han får tilgivelse. Men har han ikke råd til to turtelduer eller to dueunger, skal han for den synd han har gjort, ofre en tiendedels efa hvetemel som syndoffer. Han skal ikke helle olje over det og ikke legge røkelse på det. For det er et syndoffer. Han skal bringe det til presten, og presten skal ta en håndfull av melet til påminningsoffer og brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer. Det er et syndoffer. Således skal presten gjøre soning for ham for den ene eller den andre synd han har gjort, så han får tilgivelse. Resten skal tilhøre presten på samme måte som med grødeofferet.

Hvis noen synder ved at han hører edsavleggelsen når han møter som vitne i en sak, enten han har sett noe eller kjenner til noe, men ikke forteller det han vet, må han bære sin misgjerning. Eller hvis noen rører ved noe som er urent, enten det er åtselet av et urent villdyr eller åtselet av et urent dyr fra buskapen eller åtselet av et urent krypdyr, og det skjer uten at han selv merker det, da skal også han være uren og skyldig. Eller hvis han rører ved urenheten hos et menneske – uansett hva slags urenhet et menneske kan være besmittet av – og det skjer uten at han selv merker det, da skal også han være skyldig når han får kjennskap til det. Eller hvis noen sverger og taler tankeløst med sine lepper om å gjøre ondt eller godt, uansett hva det er et menneske i tankeløshet kan sverge på, og det skjer uten at han selv merker det, da skal han være skyldig i hva det enn er, av alt dette når han får kjennskap til det. Da skal det skje, når noen blir skyldig i noe av dette, skal han bekjenne hva han har forsyndet seg med. For den synd han har gjort, skal han føre fram skyldofferet sitt til Herren, et hunndyr av småfeet, et lam eller en geitekilling som et syndoffer. Så skal presten gjøre soning i hans sted for hans synd. Hvis han ikke har råd til et lam, skal han føre fram for Herren to turtelduer eller to unge duer, som skyldoffer for den synd han har gjort. Den ene skal være et syndoffer og den andre et brennoffer. Han skal føre dem fram til presten som først skal komme fram med den som er til syndoffer. Han skal vri hodet av den ved nakken, men uten å rive det helt av. Så skal han stenke noe av blodet fra syndofferet på siden av alteret, og resten av blodet skal krystes ut ved foten av alteret. Det er et syndoffer. Den andre skal han ofre som brennoffer etter forskriften. Slik skal presten i hans sted gjøre soning for den synd han har gjort, og den skal bli tilgitt ham. Men hvis han ikke har råd til to turtelduer eller to unge duer, da skal han som har syndet, føre fram som offergave en tiendedel av en efa fint mel som syndoffer. Han skal ikke helle olje i det, og heller ikke legge røkelse i det, for det er et syndoffer. Så skal han føre det fram til presten, og presten skal ta en håndfull av det som et påminnelsesoffer og la det gå opp i røyk på alteret sammen med Herrens matoffer. Det er et syndoffer. Presten skal gjøre soning i hans sted, for den synd han har gjort i noe av dette. Og det skal bli tilgitt ham. Det som blir til overs, skal tilhøre presten, som med grødeofferet.»

Når nogen synder, idet han hører opropet til ed og kunde vidne om noget som han enten har sett eller er blitt vitende om, men allikevel ikke gir oplysning derom, og det således ligger en misgjerning på ham, eller når nogen uten å vite det rører ved noget urent, enten det er åtselet av et urent vilt dyr eller åtselet av et urent tamt dyr eller åtselet av et urent kryp, og han således er blitt uren og har ført skyld over sig, eller når han uten å vite det rører ved et menneskes urenhet, hvad det så er for urenhet det gjelder, og han siden får vite det og kjenner sig skyldig, eller når nogen uten å sanse sig sverger tankeløst med sine leber at han vil gjøre noget, enten ondt eller godt, hvad det så kan være et menneske tankeløst sverger på, og han siden blir det var og kjenner sig skyldig i noget av disse stykker(-) når nogen altså har ført skyld over sig med noget av dette og bekjenner det han har syndet i, da skal han til bot for den synd han har gjort, bære frem for Herren et syndoffer; det skal være en hun av småfeet, et får eller en gjet. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for hans synd. Men dersom han ikke har råd til et stykke småfe, skal han til bot for sin synd bære frem for Herren to turtelduer eller to dueunger, en til syndoffer og en til brennoffer. Han skal føre dem frem til presten, og presten skal først ofre den som er til syndoffer; han skal vri hodet av den like over nakken, dog uten å rive det av. Så skal han sprenge av syndofferets blod på alterets vegg, og det som er tilovers av blodet, skal krystes ut ved alterets fot; det er et syndoffer. Den andre fugl skal han ofre som brennoffer, som foreskrevet er. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for den synd han har gjort sig skyldig i, så han får forlatelse. Men dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, så skal han til bot for det han har syndet, ofre tiendedelen av en efa fint mel som syndoffer; han skal ikke ha olje på det og ikke legge virak ved; for det er et syndoffer. Han skal bære det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som ihukommelses-offer og brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer; det er et syndoffer. Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han har gjort i noget av hine stykker, så han får forlatelse. Og resten av det skal høre presten til på samme måte som ved matofferet.