Tredje Mosebok 5:1-13

Hvis noen synder ved at han hører edsavleggelsen når han møter som vitne i en sak, enten han har sett noe eller kjenner til noe, men ikke forteller det han vet, må han bære sin misgjerning. Eller hvis noen rører ved noe som er urent, enten det er åtselet av et urent villdyr eller åtselet av et urent dyr fra buskapen eller åtselet av et urent krypdyr, og det skjer uten at han selv merker det, da skal også han være uren og skyldig. Eller hvis han rører ved urenheten hos et menneske – uansett hva slags urenhet et menneske kan være besmittet av – og det skjer uten at han selv merker det, da skal også han være skyldig når han får kjennskap til det. Eller hvis noen sverger og taler tankeløst med sine lepper om å gjøre ondt eller godt, uansett hva det er et menneske i tankeløshet kan sverge på, og det skjer uten at han selv merker det, da skal han være skyldig i hva det enn er, av alt dette når han får kjennskap til det. Da skal det skje, når noen blir skyldig i noe av dette, skal han bekjenne hva han har forsyndet seg med. For den synd han har gjort, skal han føre fram skyldofferet sitt til Herren, et hunndyr av småfeet, et lam eller en geitekilling som et syndoffer. Så skal presten gjøre soning i hans sted for hans synd. Hvis han ikke har råd til et lam, skal han føre fram for Herren to turtelduer eller to unge duer, som skyldoffer for den synd han har gjort. Den ene skal være et syndoffer og den andre et brennoffer. Han skal føre dem fram til presten som først skal komme fram med den som er til syndoffer. Han skal vri hodet av den ved nakken, men uten å rive det helt av. Så skal han stenke noe av blodet fra syndofferet på siden av alteret, og resten av blodet skal krystes ut ved foten av alteret. Det er et syndoffer. Den andre skal han ofre som brennoffer etter forskriften. Slik skal presten i hans sted gjøre soning for den synd han har gjort, og den skal bli tilgitt ham. Men hvis han ikke har råd til to turtelduer eller to unge duer, da skal han som har syndet, føre fram som offergave en tiendedel av en efa fint mel som syndoffer. Han skal ikke helle olje i det, og heller ikke legge røkelse i det, for det er et syndoffer. Så skal han føre det fram til presten, og presten skal ta en håndfull av det som et påminnelsesoffer og la det gå opp i røyk på alteret sammen med Herrens matoffer. Det er et syndoffer. Presten skal gjøre soning i hans sted, for den synd han har gjort i noe av dette. Og det skal bli tilgitt ham. Det som blir til overs, skal tilhøre presten, som med grødeofferet.»