Josva 6:1-27
Josva 6:1-27 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Jeriko holdt portene lukket og låst på grunn av Israels barn. Ingen gikk ut, og ingen kom inn. Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de tapre krigerne i din hånd. La nå alle stridsmennene gå omkring byen, rundt om den én gang! Slik skal du gjøre i seks dager. Sju prester skal bære sju jubelhorn foran arken. Men den sjuende dagen skal dere gå sju ganger omkring byen, og prestene skal blåse i hornene. Når de så blåser i jubelhornet med lange toner, og dere hører lyden av hornet, da skal hele folket sette i et høyt rop. Da skal bymuren falle ned der hvor den står, så folket kan stige over den, hver rett fram for seg. Da kalte Josva, Nuns sønn, prestene til seg og sa til dem: Dere skal bære paktens ark, og sju prester skal bære sju jubelhorn foran Herrens ark. Og til folket sa han: Dra fram og gå omkring byen. De væpnede menn skal gå foran Herrens ark. Da Josva hadde sagt dette til folket, gikk de sju prestene fram, de som bar de sju jubelhornene for Herrens åsyn. De blåste i hornene, og Herrens paktsark fulgte etter dem. De væpnede mennene gikk foran prestene som blåste i hornene, og de som avsluttet toget, gikk etter arken, mens det ustanselig ble blåst i hornene. Josva bød folket og sa: Dere skal ikke rope og ikke la deres røst høre. Det skal ikke gå et ord ut av munnen deres før jeg sier til dere: Rop nå! Da skal dere rope. Så førte han Herrens ark omkring byen, én gang rundt om den. Deretter dro de inn i leiren og ble der natten over. Morgenen etter sto Josva tidlig opp, og prestene bar Herrens ark. Og de sju prestene som bar de sju jubelhornene foran Herrens ark, gikk hele tiden og blåste i hornene. De væpnede mennene gikk foran dem, og de som sluttet toget, gikk etter Herrens ark. Hele tiden ble det blåst i hornene. Slik gikk de den andre dagen én gang omkring byen. Så vendte de tilbake til leiren. Dette gjorde de i seks dager. Den sjuende dagen sto de tidlig opp, med det samme det grydde av dag, og så gikk de sju ganger rundt byen. De bar seg at på samme måten som før, bare at de denne dagen gikk sju ganger omkring byen. Og da prestene blåste i hornene den sjuende gangen, da sa Josva til folket: Rop nå! for Herren har gitt dere byen. Byen og alt som er i den, skal være viet til Herren og bannlyst. Bare horkvinnen Rahab og alle som er i huset hos henne, skal få leve, fordi hun skjulte de mennene som vi hadde sendt ut. Men vokt dere vel for det som er bannlyst, så dere ikke først slår med bann og siden tar av det som er bannlyst. For da legger dere Israels leir under bann og fører den i ulykke. Men alt sølv og gull og alle ting som er av kobber og jern, skal være helliget til Herren og komme i Herrens skattkammer. Så ropte folket, og de blåste i hornene. Og det skjedde da folket hørte lyden fra hornene, og de satte i et høyt rop, da falt muren helt sammen, og folket steg rett inn i byen og inntok den. Og de slo med bann alt som var i byen. Både menn og kvinner, både unge og gamle, storfe og småfe og esler slo de med sverdets egg. Men Josva sa til de to mennene som hadde utspeidet landet: Gå inn i horkvinnens hus og før kvinnen og alle dem som hører henne til, ut derfra, slik som dere har lovt henne med ed. De unge mennene som hadde vært speidere, gikk da inn og førte Rahab ut av huset, likeså hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til. Hele hennes slekt førte de ut og lot dem få oppholde seg et sted utenfor Israels leir. Men byen med alt det som var i den, brente de opp med ild. Bare sølvet og gullet og alle de ting som var av kobber og jern, la de ned i skattkammeret i Herrens hus. Horkvinnen Rahab og hennes fars slekt og alle dem som hørte henne til, lot Josva få leve. Hun ble boende blant Israels folk inntil denne dag, fordi hun skjulte de mennene som Josva hadde sendt for å utspeide Jeriko. Den gang lot Josva folket sverge denne ed: Forbannet for Herrens åsyn være den mannen som går i gang med å bygge opp igjen denne byen Jeriko! Når han legger byens grunnvoll, skal det koste ham hans førstefødte sønn, og når han setter opp byportene, skal det koste ham hans yngste sønn. Og Herren var med Josva, og ryktet om ham kom ut over hele landet.
Josva 6:1-27 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Jeriko var omhyggelig stengt av frykt for Israels barn. Ingen gikk ut, og ingen kom inn. Herren sa til Josva: «Se, Jeg har overgitt Jeriko i din hånd, og også kongen og de mektige krigerne. Dere skal gå rundt byen, alle dere stridsmenn. Dere skal gå én gang rundt byen. Dette skal dere gjøre i seks dager. Sju prester skal bære hver sin shofar foran arken. Men den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i shofar. Når de setter i et langt støt i shofarhornet, og når dere hører lyden av shofar, skal det skje: Hele folket skal sette i et høyt skrik. Da skal bymuren falle og rase sammen. Og folket skal gå inn, hver mann rett fram.» Da kalte Josva, Nuns sønn, prestene til seg og sa til dem: «Ta paktsarken og la sju prester bære hver sin shofar foran Herrens ark.» Han sa til folket: «Dra fram og gå rundt byen, og hver den som er bevæpnet, skal rykke fram foran Herrens ark.» Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene fram, de som bar hver sin shofar foran Herrens ansikt, og de blåste i shofar. Og Herrens paktsark fulgte etter dem. De væpnede mennene gikk foran prestene som blåste i shofar, og baktroppen kom etter arken, mens det hele tiden ble blåst i shofarbasunene. Josva hadde befalt folket og sagt: «Dere skal ikke rope eller gi lyd fra dere. Ikke et eneste ord må komme fra deres munn før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.» Slik fikk han Herrens ark til å bli tatt omkring byen, rundt om den én gang. Deretter kom de tilbake til leiren og overnattet der. Morgenen etter sto Josva tidlig opp, og prestene løftet opp Herrens ark. De sju prestene som bar hver sin shofar foran Herrens ark, gikk og blåste hele tiden i shofarbasunene. Og de væpnede mennene gikk foran dem. Men baktroppen kom etter Herrens ark, mens prestene hele tiden fortsatte å blåse i shofarbasunene. Den andre dagen gikk de én gang rundt byen og vendte tilbake til leiren. Slik gjorde de i seks dager. Men på den sjuende dagen skjedde det: De sto tidlig opp, omtrent ved daggry, og gikk sju ganger rundt byen på samme måten som de hadde gjort før. Det var bare på den dagen de gikk sju ganger rundt byen. Og den sjuende gangen skjedde det: Da prestene blåste i shofar, sa Josva til folket: «Sett i et rop, for Herren har gitt dere byen! Nå skal byen være lyst i bann. Både byen og alt som er i den, skal tilhøre Herren. Bare horkvinnen Rahab skal få leve, hun og alle som er i huset hos henne, fordi hun skjulte de utsendingene vi sendte. Men bare vokt dere så dere avstår fra det som er lyst i bann, så ikke dere selv blir bannlyst når dere tar av det som er bannlyst, og slik gjør Israels leir til en forbannelse og fører ulykke over den. Men alt sølvet og gullet og alle redskapene av bronse og jern er innviet til Herren, og alt skal føres inn i Herrens skattkammer.» Så ropte folket da de blåste i shofar. Da folket hørte lyden av shofar, skjedde det: Folket satte i et høyt rop, og da falt muren og raste sammen. Så gikk folket inn i byen, hver mann gikk rett fram, og de inntok byen. Alt som var i byen, lyste de i bann, både mann og kvinne, ung og gammel, storfe og småfe og esel, de slo alt med sverdets egg. Men Josva hadde sagt til de to mennene som hadde speidet på landet: «Gå inn i huset til horkvinnen og før henne ut derfra sammen med alle som hører til hos henne, slik dere sverget for henne.» De unge mennene som hadde vært speidere, gikk da inn og førte ut Rahab, hennes far, mor, brødre og alle som hørte til henne. Så førte de alle slektningene hennes ut og lot dem være utenfor Israels leir. Men byen og alt som var i den, satte de fyr på og brente opp. Bare sølvet og gullet og alle redskapene av bronse og jern la de i skattkammeret i Herrens hus. Josva sparte horkvinnen Rahab, hennes fars hus og alle som hørte til henne. Derfor har hun blitt boende i Israel til denne dag, fordi hun skjulte utsendingene Josva sendte for å speide på Jeriko. På den tiden forkynte Josva en ed og sa: «Den mann som tar på seg å bygge opp igjen denne byen Jeriko, han være forbannet for Herrens ansikt. Han skal legge grunnvollen til den, og det skal koste ham hans førstefødte sønn, og når han setter opp portene, skal det koste ham hans yngste sønn.» Slik var Herren med Josva, og ryktet om ham spredte seg ut over hele landet.
Josva 6:1-27 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Jeriko holdt sine porter stengt og var fast tillukket for Israels barns skyld; ingen gikk ut, og ingen kom inn. Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de djerve stridsmenn i din hånd. La nu alle krigsmennene gå omkring byen, rundt om den én gang! Således skal du gjøre i seks dager; og syv prester skal bære syv larmbasuner foran arken; men den syvende dag skal I gå syv ganger omkring byen, og prestene skal støte i basunene. Og når de blåser i larmhornet med lange toner, og I hører basunklangen, skal hele folket sette i et stort skrik; da skal byens mur falle ned der hvor den står, så folket kan stige inn over den, enhver rett frem for sig. Da kalte Josva, Nuns sønn, prestene til sig og sa til dem: I skal bære paktens ark, og syv prester skal bære syv larmbasuner foran Herrens ark. Og til folket sa han: Dra frem og gå omkring byen, og de væbnede menn skal dra frem foran Herrens ark. Da Josva hadde sagt dette til folket, gikk de frem de syv prester som bar de syv larmbasuner for Herrens åsyn; de støtte i basunene, og Herrens pakts-ark fulgte efter dem. Og de væbnede menn gikk foran prestene som støtte i basunene, og de som endte toget, gikk efter arken, mens der ustanselig støttes i basunene. Og Josva bød folket og sa: I skal ikke opløfte hærrop og ikke la eders røst høre; det skal ikke gå et ord ut av eders munn før den dag jeg sier til eder: Rop nu! Da skal I rope. Så gikk Herrens ark omkring byen, rundt om den, én gang; derefter drog de inn i leiren og blev der natten over. Morgenen efter stod Josva tidlig op, og prestene bar Herrens ark. Og de syv prester som bar de syv larmbasuner foran Herrens ark, gikk og støtte ustanselig i basunene, og de væbnede menn gikk foran dem, og de som endte toget, gikk efter Herrens ark, mens der ustanselig støttes i basunene. Således gikk de den annen dag én gang omkring byen og vendte så tilbake til leiren; dette gjorde de i seks dager. Den syvende dag stod de tidlig op, med det samme det tok til å dages, og gikk syv ganger omkring byen; de bar sig at på samme vis som før, bare at de denne dag gikk syv ganger omkring byen. Og da prestene den syvende gang støtte i basunene, da sa Josva til folket: Rop nu! For Herren har gitt eder byen. Og byen med alt det som i den er, skal være vidd til Herren og bannlyst, bare skjøgen Rahab skal få leve, med alle som er i huset hos henne, fordi hun skjulte de menn vi hadde utsendt. Men ta eder vel i vare for det som er bannlyst, at I ikke først slår med bann og så tar av det som er bannlyst, og således legger Israels leir under bann og fører den i ulykke. Men alt sølv og gull og alle ting som er av kobber og jern, skal være helliget til Herren og komme i Herrens skattkammer. Så ropte folket, og de støtte i basunene; og det skjedde da folket hørte basunklangen, og de satte i et stort skrik, da falt muren helt sammen, og folket steg bent inn i byen og inntok den. Og de slo alt det som var i byen, med bann; både menn og kvinner, både unge og gamle, storfe og småfe og asener slo de med sverdets egg. Men til de to menn som hadde utspeidet landet, sa Josva: Gå inn i skjøgens hus og før kvinnen og alle dem som hører henne til, ut derfra, således som I har tilsvoret henne. De unge menn som hadde vært speidere, gikk da inn og førte Rahab ut av huset og likeså hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til; hele hennes slekt førte de ut og lot dem få opholde sig et sted utenfor Israels leir. Men byen med alt det som i den var, brente de op med ild; bare sølvet og gullet og alle ting som var av kobber og jern, la de ned i skattkammeret i Herrens hus. Men skjøgen Rahab og hennes fars slekt og alle dem som hørte henne til, lot Josva leve; hun blev boende blandt Israels folk inntil denne dag, fordi hun skjulte de menn som Josva hadde sendt for å utspeide Jeriko. Dengang lot Josva folket sverge denne ed: Forbannet for Herrens åsyn være den mann som tar sig fore å bygge op igjen denne by Jeriko! Når han legger dens grunnvoll, skal det koste ham hans førstefødte sønn, og når han setter op dens porter, skal det koste ham hans yngste. Og Herren var med Josva, og ryktet om ham kom ut over hele landet.
Josva 6:1-27 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Jeriko var lukket og stengt for israelittene. Ingen gikk ut, og ingen gikk inn. Men HERREN sa til Josva: «Se, jeg gir Jeriko med kongen og hans tapre krigere i dine hender. Dere skal omringe byen; alle krigerne skal gå rundt byen én gang. Det skal du gjøre i seks dager. Sju prester skal bære sju bukkehorn foran paktkisten. På den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i bukkehornene. Når hornet lyder, når dere hører støtet fra bukkehornene, skal hele folket sette i et høyt rop. Da skal bymuren styrte sammen, så hver og en kan gå rett inn i byen.» Josva, Nuns sønn, kalte prestene til seg og sa til dem: «Løft opp paktkisten. Sju prester skal bære sju bukkehorn foran HERRENS kiste.» Til folket sa han: «Gå rundt byen! Krigerne skal gå foran HERRENS kiste.» Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar de sju bukkehornene, foran HERREN og blåste i hornene, mens HERRENS paktkiste fulgte etter dem. Krigerne gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter kisten. De gikk, og hornene ljomet. Josva hadde befalt folket: «La det ikke høres krigsrop, gi ikke lyd fra dere og la ikke et ord komme fra munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope! Da skal dere rope.» Så lot han HERRENS paktkiste bli ført én gang rundt byen. Siden gikk de tilbake til leiren og overnattet der. Neste morgen sto Josva tidlig opp, og prestene løftet opp HERRENS kiste. De sju prestene som bar de sju bukkehornene, gikk foran HERRENS kiste og blåste hele tiden i hornene. Krigerne gikk foran dem, baktroppen fulgte etter HERRENS kiste, og hornene ljomet hele tiden. De gikk én gang rundt byen denne andre dagen og vendte så tilbake til leiren. Dette gjorde de i seks dager. Den sjuende dagen sto de opp ved daggry og gikk på samme måten rundt byen, sju ganger. Det var bare den dagen de gikk sju ganger rundt byen. Den sjuende gangen prestene blåste i hornene, sa Josva til folket: «Rop! For HERREN har gitt dere byen. Byen og alt som er i den, skal være bannlyst og tilfalle HERREN. Bare den prostituerte Rahab skal få leve, hun og alle som er i huset hos henne, fordi hun skjulte mennene vi sendte ut. Pass dere for det som er bannlyst, så dere ikke fristes til å ta av det. For da blir også Israels leir bannlyst, og dere fører ulykke over den. Alt sølv og gull og alle gjenstander av kobber og jern skal gjøres hellig for HERREN og bringes til HERRENS skattkammer.» Folket ropte mens prestene blåste i bukkehornene. Så snart folket hørte lyden av hornene, satte de i et høyt rop. Muren styrtet sammen, og hver og en gikk rett inn i byen. Så inntok de byen. Alt som var i byen, både menn og kvinner, unge og gamle, storfe, småfe og esler, slo de med bann og hogg ned med sverd. Til de to mennene som hadde spionert i landet, sa Josva: «Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen. Før henne ut sammen med alle som hører henne til, slik dere har lovet henne med ed.» Da gikk de unge spionene og førte ut Rahab og hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til. Alle slektningene hennes førte de ut og lot dem få slå seg ned utenfor Israels leir. Men byen og alt som var i den, brente de opp. Bare sølvet og gullet og gjenstandene av kobber og jern la de i skattkammeret i HERRENS hus. Den prostituerte Rahab, hennes familie og alle som hørte henne til, lot Josva leve. Hennes familie bor blant israelittene den dag i dag fordi hun skjulte mennene som Josva hadde sendt for å spionere i Jeriko. Den gangen lot Josva folket avlegge denne eden: «Forbannet for HERRENS ansikt er den som forsøker å bygge opp igjen denne byen, Jeriko. Når han legger grunnvollen, skal det koste ham den førstefødte, og når han reiser porten, skal han miste den yngste.» Og HERREN var med Josva, og ryktet om ham spredte seg ut over hele landet.
Josva 6:1-27 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Jeriko var lukket og låst for israelittene. Ingen kom ut, og ingen gikk inn. Da sa Herren til Josva: «Se, jeg gir Jeriko med kongen og hans tapre krigere i din hånd. Nå skal alle stridsmennene gå rundt byen én gang hver dag, og det skal dere gjøre i seks dager. Sju prester skal gå foran paktkisten, hver med et bukkehorn. Den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i hornene. Så skal de blåse en lang tone, og så snart dere hører denne lyden av hornene, skal hele folket sette i et kraftig krigsrop. Da skal bymuren styrte sammen, så folket kan gå rett inn i byen.» Så kalte Josva, Nuns sønn, prestene til seg og sa til dem: «Ta paktkisten og la sju prester gå foran Herrens kiste med hver sitt bukkehorn.» Til folket sa han: «Dra av sted og gå rundt byen! De væpnede menn skal gå fram foran Herrens kiste.» Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar hver sitt bukkehorn for Herrens åsyn, av sted. De blåste i hornene, og Herrens paktkiste fulgte etter. De væpnede menn gikk foran prestene som blåste i horn, og baktroppen fulgte etter kisten. Hele tiden ljomet hornene. Josva hadde sagt til folket: «Dere må ikke rope og ikke gi lyd fra dere. Ikke et ord må komme fra munnen deres før jeg gir ordre om å rope. Da skal dere rope.» Så lot han Herrens paktkiste føre én gang rundt byen. Siden gikk de tilbake til leiren og overnattet der. Neste morgen stod Josva tidlig opp, og prestene tok Herrens paktkiste mellom seg. De sju prestene som bar hver sitt bukkehorn, gikk foran kisten og blåste hele tiden i hornene. De væpnede menn gikk foran dem, og baktroppen fulgte etter Herrens kiste. Hele tiden ljomet hornene. Den neste dagen gikk de igjen én gang rundt byen og vendte så tilbake til leiren. Dette gjorde de i seks dager. Den sjuende dagen stod de opp med det samme det grydde av dag, og gikk sju ganger rundt byen. De bar seg at på samme måten som før, men den dagen gikk de sju ganger rundt byen. Da prestene blåste i hornene for sjuende gang, sa Josva til folket: «Rop nå! For Herren har gitt dere byen. Byen og alt som er i den, skal være bannlyst og tilhøre Herren. Bare skjøgen Rahab og alle som er i huset hos henne, skal få leve, fordi hun skjulte de mennene vi sendte ut. Dere må vokte dere vel så dere ikke får trang til bannlyst gods og tar av det som er viet til undergang. For da fører dere bann og ulykke over Israels leir. Men alt sølv og gull og alle saker av kobber og jern skal være viet til Herren og bringes til hans skattkammer.» Så tok folket til å rope, mens prestene blåste i hornene. Så snart folket hørte hornlåten, satte de i et kraftig rop. Da styrtet muren sammen, og folket gikk rett inn i byen og inntok den. Så slo de alt som fantes i byen, med bann. Både menn og kvinner, unge og gamle, storfe, småfe og esler hogg de ned med sverd. Til de to mennene som hadde speidet i landet, sa Josva: «Gå inn i skjøgens hus, og la både kvinnen og alle som hører henne til, komme ut, slik dere har lovt henne med ed.» De unge mennene som hadde vært speidere, gikk da og hentet Rahab og hennes foreldre og brødre og alle de andre som hørte henne til. Alle slektningene hennes førte de til et sted utenfor Israels leir og lot dem være der. Så satte de ild på byen og brente den opp med alt som var i den. Bare sølvet og gullet og det som var av kobber og jern, førte de til skattkammeret i Herrens hus. Skjøgen Rahab og hennes familie, alle som hørte henne til, dem lot Josva bli i live. Hennes ætt har bodd blant israelittene helt til denne dag, fordi hun skjulte de mennene som Josva hadde sendt for å speide i Jeriko. Den gang lot Josva folket avlegge denne ed: «Forbannet for Herrens åsyn være den som våger å bygge opp igjen denne byen. Når han legger grunnvollen til den, skal han miste sin eldste sønn, og når han setter opp portene, skal han miste den yngste.» Således var Herren med Josva, og ryktet om ham spredte seg ut over hele landet.