Apostlenes gjerninger 3:1-12 - Compare All Versions

Del

Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende. Og en mann som hadde vært lam fra mors liv av, ble båret dit. Hver dag la de ham ved den tempeldøren som kalles Den fagre, for at han skulle be dem som gikk inn i templet, om almisse. Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, ba han om en almisse. Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! Han så da oppmerksomt på dem i håp om å få noe av dem. Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå! Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler, og han sprang opp og sto og gikk omkring. Og han fulgte dem inn i templet, hvor han gikk omkring og sprang og lovpriste Gud. Og hele folket så ham gå omkring og love Gud. De kjente ham igjen, at det var han som pleide å sitte ved Den fagre tempeldør for å få almisse. Og de ble fylt av undring og forferdelse over det som var hendt ham. Mannen holdt seg nå nær til Peter og Johannes, og hele folket stimlet i forundring sammen om dem i den søylegangen som kalles Salomos søylegang. Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: Israelittiske menn! Hvorfor er dere forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han kan gå?

Peter og Johannes gikk sammen opp til tempelet ved bønnens time, den niende timen. Det ble båret fram en mann som hadde vært lam fra mors liv av. Ham la de hver dag ved den tempelporten som kalles Den fagre, for at han skulle be om barmhjertighetsgaver fra dem som gikk inn i tempelet. Da han så at Peter og Johannes skulle til å gå inn i tempelet, ba han om en barmhjertighetsgave. Sammen med Johannes festet Peter blikket sitt på ham og sa: «Se på oss!» Han stirret oppmerksomt på dem og ventet å få noe av dem. Da sa Peter: «Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi, Nasareerens navn, stå opp og gå!» Han tok ham i den høyre hånden og reiste ham opp, og straks fikk han styrke i føttene og anklene. Så sprang han opp, han sto og gikk inn i tempelet sammen med dem. Og han gikk, sprang og priste Gud. Hele folket så ham gå omkring og prise Gud. Da kjente de ham igjen, at det var han som hadde sittet og tigget barmhjertighetsgaver ved Den fagre tempelporten. Og de ble fylt av undring og forskrekkelse over det som hadde hendt med ham. Mens den lamme mannen som var blitt helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, stimlet hele folket sammen rundt dem i den buegangen som kalles Salomos buegang. De var svært forundret. Da Peter så det, vendte han seg til folket og sa: «Israelittiske menn, hvorfor er dere så forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere slik på oss, som om det var i vår egen kraft eller gudsfrykt vi hadde fått denne mannen til å gå?

Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende. Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse. Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse. Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem. Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn(-)stå op og gå! Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op, og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud. Og hele folket så ham gå omkring og love Gud, og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham. Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang. Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?

Peter og Johannes gikk en dag opp til tempelet, til ettermiddagsbønnen ved den niende time. Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam helt fra mors liv. Hver dag satte de ham ned ved den tempelporten som kalles Fagerporten, så han kunne tigge om gaver fra dem som gikk inn på tempelplassen. Da han så Peter og Johannes som var på vei inn, ba han om en gave. De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!» Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe. Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!» Og han grep ham i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene, han sprang opp, sto på føttene og begynte å gå omkring. Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han sang og priste Gud. Og alle så hvordan han gikk omkring og lovpriste Gud. De kjente ham igjen og visste at det var han som pleide å sitte ved Fagerporten og tigge om gaver, og de ble slått av undring og forferdelse over det som hadde hendt ham. Mannen holdt seg nær til Peter og Johannes, og fulle av undring stimlet hele folket sammen rundt dem i Salomos søylehall. Da Peter så det, begynte han å tale til folket: «Israelitter, hvorfor er dere forundret over dette? Hvorfor stirrer dere på oss som om det var vår egen kraft eller fromhet som gjorde at denne mannen kan gå?

Peter og Johannes gikk en dag opp til templet ved den niende time, som er bønnetime. En mann som hadde vært lam hele sitt liv, ble hver dag båret dit opp og satt ved den tempelporten som kalles Fagerporten. Der tigget han almisser av dem som gikk inn på tempelplassen. Da han så Peter og Johannes på vei inn, bad han om en almisse. De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!» Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe. Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn befaler jeg deg: Reis deg og gå!» Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene, han sprang opp, kunne stå og gikk så omkring. Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han lovpriste Gud. Og alle så ham løpe omkring og prise Gud. De kjente ham igjen og visste at det var han som pleide å sitte ved Fagerporten og tigge om almisser, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som var hendt ham. Mannen holdt seg nær Peter og Johannes, og mengden stimlet sammen om dem i Salomos buegang og var full av undring. Da Peter så det, talte han til folket: Israelitter, hvorfor er dere forundret over dette? Hvorfor stirrer dere på oss, som om det var vår egen kraft eller fromhet som gjorde at denne mannen kan gå?