Apostlenes gjerninger 3:1-12

Peter og Johannes gikk sammen opp til tempelet ved bønnens time, den niende timen. Det ble båret fram en mann som hadde vært lam fra mors liv av. Ham la de hver dag ved den tempelporten som kalles Den fagre, for at han skulle be om barmhjertighetsgaver fra dem som gikk inn i tempelet. Da han så at Peter og Johannes skulle til å gå inn i tempelet, ba han om en barmhjertighetsgave. Sammen med Johannes festet Peter blikket sitt på ham og sa: «Se på oss!» Han stirret oppmerksomt på dem og ventet å få noe av dem. Da sa Peter: «Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi, Nasareerens navn, stå opp og gå!» Han tok ham i den høyre hånden og reiste ham opp, og straks fikk han styrke i føttene og anklene. Så sprang han opp, han sto og gikk inn i tempelet sammen med dem. Og han gikk, sprang og priste Gud. Hele folket så ham gå omkring og prise Gud. Da kjente de ham igjen, at det var han som hadde sittet og tigget barmhjertighetsgaver ved Den fagre tempelporten. Og de ble fylt av undring og forskrekkelse over det som hadde hendt med ham. Mens den lamme mannen som var blitt helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, stimlet hele folket sammen rundt dem i den buegangen som kalles Salomos buegang. De var svært forundret. Da Peter så det, vendte han seg til folket og sa: «Israelittiske menn, hvorfor er dere så forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere slik på oss, som om det var i vår egen kraft eller gudsfrykt vi hadde fått denne mannen til å gå?