Apostlenes gjerninger 21:17-40 - Compare All Versions

Del

Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede. Neste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit. Da han hadde hilst på dem, fortalte han hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste, det ene etter det andre. Da de hørte det, priste de Gud. Så sa de til ham: Du ser, bror, at mange tusen blant jødene er kommet til troen, og alle er de nidkjære for loven. Men nå har de hørt om deg at du lærer frafall fra Moses blant de jødene som lever ute blant hedningene, og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller følge de gamle skikkene. Hva er det da å gjøre? En stor mengde kommer til å samles, for de vil få høre at du er kommet hit. Gjør derfor som vi sier til deg: Vi har fire menn her som har et løfte på seg. Ta dem med deg og la deg rense sammen med dem. Betal du omkostningene for dem, så de kan få raket hodet! Da vil alle skjønne at det ikke er noe i det som de har hørt om deg, men at du selv lever slik at du holder loven. Men når det gjelder de hedningene som er kommet til troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noe slikt, men bare ta seg i vare for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Paulus tok da mennene med seg, og neste dag lot han seg rense sammen med dem. Så gikk han inn i templet for å si fra når renselsesdagene var fullført og offeret kunne bæres fram for hver enkelt av dem. Men da de sju dagene snart var til ende, fikk noen jøder fra Asia se ham i templet. De hisset opp hele folkemassen og grep fatt i ham. Og de skrek: Israelittiske menn, kom til hjelp! Her er mannen som alle steder lærer alle mot folket og loven og dette stedet. Han har til og med ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige stedet. For de hadde før sett Trofimus fra Efesus ute i byen sammen med ham, og nå tenkte de at Paulus hadde ført ham inn i templet. Det ble da oppstyr i hele byen, og folket stimlet sammen. De grep Paulus og slepte ham utenfor templet. Og straks ble templets dører lukket. Mens de nå var i ferd med å ville slå ham i hjel, gikk det melding opp til den øverste høvedsmannen for vakten om at hele Jerusalem var i et røre. Han tok da straks med seg soldater og høvedsmenn, og skyndte seg ned til dem. Men da de så den øverste høvedsmannen og soldatene, holdt de opp med å slå Paulus. Den øverste høvedsmannen kom da bort til ham og lot ham gripe. Han ga ordre om at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort. Men i folkemengden ropte noen ett, andre noe annet. Og da han ikke kunne få skikkelig beskjed på grunn av oppstyret, bød han at Paulus skulle føres inn i festningen. Men da han kom til trappene, trengte hopen så voldsomt på at soldatene måtte bære ham, for hele folkemassen fulgte etter og skrek: Bort med ham! Da nå Paulus skulle føres inn i festningen, sier han til den øverste høvedsmannen: Er det tillatt å si deg noe? Men han sa: Kan du gresk? Du er altså ikke den egypteren som for en tid siden fikk i stand et opprør og førte de fire tusen snikmorderne ut i ørkenen? Da sa Paulus: Jeg er jøde, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia. Men jeg ber deg: Gi meg lov til å tale til folket! Da han ga ham lov til det, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Det ble da helt stille, og han talte til dem på det hebraiske språk og sa

Da vi kom til Jerusalem, tok søsknene der imot oss med glede. Dagen etter gikk Paulus sammen med oss til Jakob, hvor alle de eldste var samlet. Da han hadde hilst på dem, gjorde han nøye rede for alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste. De priste Gud for det de fikk høre, og de sa til ham: «Du vet, bror, at mange tusen jøder er kommet til troen, og alle har brennende iver for loven. Nå har de fått høre om deg at du lærer de jødene som bor blant hedningene, å vende seg fra Moses og sier at de ikke skal omskjære barna sine og ikke leve etter skikkene våre. Hva gjør vi nå? Det vil bli alminnelig kjent at du er kommet. Derfor skal du gjøre det vi nå sier deg. Vi har fire menn her som har avlagt et løfte. Disse fire skal du ta med deg og la deg rense sammen med dem. Du skal ta på deg utgiftene for dette, så de kan rake hodet. Da vil alle skjønne at det ikke er noe i det de har hørt om deg, men at du selv lever etter loven og holder den. Når det gjelder de hedningkristne, har vi skrevet til dem og gitt beskjed om at de skal holde seg borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor.» Dagen etter tok Paulus mennene med seg og lot seg rense sammen med dem. Så gikk han til tempelet for å melde fra når renselsesdagene var omme og offeret for hver enkelt av dem skulle bæres fram. De sju dagene var nesten gått da jødene fra Asia fikk se ham på tempelplassen. De hisset opp hele folkemassen, grep tak i ham og skrek: «Israelitter, kom og hjelp! Her er mannen som overalt lærer alle slikt som er imot folket og loven og dette sted. Nå har han til og med tatt med seg grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige stedet.» De hadde nemlig sett efeseren Trofimos sammen med ham i byen tidligere, og nå trodde de at Paulus hadde tatt ham med seg til tempelet. Uroen spredte seg over hele byen, og folk stimlet sammen. De grep Paulus og trakk ham bort fra tempelplassen, og med en gang ble portene stengt. De holdt nesten på å slå ham i hjel da kommandanten for vaktstyrken fikk melding om at hele Jerusalem sto på ende. Øyeblikkelig løp han med soldater og offiserer ned mot mengden. Da folk så kommandanten og soldatene, holdt de opp med å slå Paulus. Kommandanten gikk bort til dem og pågrep Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort. Men i folkemassen ropte noen én ting, andre noe annet, og da det ikke var mulig å få greie på noe i alt levenet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen. De kom til trappen, men her måtte soldatene bære ham fordi mengden presset så voldsomt på. For hele folkemassen fulgte etter og skrek: «Bort med ham!» De skulle til å gå inn i borgen da Paulus sa til kommandanten: «Får jeg lov å si deg noe?» Han svarte: «Kan du gresk? Du er altså ikke den egypteren som for en tid siden laget opprør og førte de fire tusen knivmennene ut i ørkenen?» «Jeg er jøde», sa Paulus, «jeg er borger av en ikke ukjent by i Kilikia som heter Tarsos. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.» Det fikk han lov til, og Paulus stilte seg på trappen og ga tegn til folket med hånden. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk

Brødrene tok imot oss med glede da vi kom til Jerusalem. Dagen etter gikk Paulus sammen med oss til Jakob, hvor alle de eldste var samlet. Han hilste på dem og fortalte så utførlig om det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste. De priste Gud for det de fikk høre, men sa til ham: «Du vet, bror, at mange tusen jøder er kommet til troen, og alle holder de strengt på loven. Nå har de fått høre om deg at du lærer de jøder som bor blant hedningene, å vende seg fra Moses, og sier at de ikke skal omskjære sine barn og ikke leve etter våre skikker. Hva kan vi gjøre? Det vil bli alminnelig kjent at du er kommet. Derfor skal du gjøre det vi nå sier deg. Vi har fire menn her som har avlagt et løfte. Disse fire skal du ta med deg og la deg rense sammen med dem. Du skal ta på deg utgiftene for dette, så de kan klippe håret igjen, slik det er påbudt. Dermed vil alle skjønne at det ikke er noe i det de har hørt om deg, og at du selv lever slik at du holder loven. Når det gjelder de hedningkristne, har vi skrevet til dem og gitt beskjed om at de skal holde seg borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor.» Paulus tok mennene med seg og lot seg rense sammen med dem dagen etter. Så gikk han til templet for å melde fra når renselsestiden utløp og offeret for hver enkelt av dem skulle bæres fram. De sju dagene var nesten gått da noen jøder fra Asia fikk se ham på tempelplassen. De hisset opp hele folkemassen, grep fatt i ham og skrek: «Israelitter, kom og hjelp! Her er mannen som taler overalt og til alle mot folket og loven og dette hellige sted. Nå har han til og med tatt med seg grekere inn i helligdommen og vanhelliget dette sted.» De hadde nemlig før sett efeseren Trofimus sammen med ham i byen og trodde nå at Paulus hadde tatt ham med seg til templet. Uroen spredte seg over hele byen, og folk stimlet sammen. De grep Paulus og trakk ham ut fra tempelplassen, og med en gang ble portene stengt. De holdt nesten på å slå ham i hjel da kommandanten for garnisonen fikk melding om at hele Jerusalem stod på ende. Øyeblikkelig løp han med soldater og offiserer ned mot mengden. Da de så kommandanten og soldatene, holdt de opp med å slå Paulus. Kommandanten gikk fram og lot folkene sine gripe Paulus og gav ordre til at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort. Men i folkemassen ropte noen ett, andre noe annet, og da det ikke var mulig å få skikkelig beskjed i alt levenet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen. De kom til trappen, men her måtte soldatene bære ham fordi mengden presset så voldsomt på. For hele folkemassen fulgte etter og skrek: «Drep ham!» De skulle til å gå inn i borgen da Paulus sa til kommandanten: «Får jeg lov å si deg noe?» Han svarte: «Kan du gresk? Du er altså ikke den egypteren som for en tid siden laget opprør og førte de fire tusen knivstikkerne ut i ørkenen?» Men Paulus sa: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia og borger av denne ansette by. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.» Det fikk han lov til, og Paulus stilte seg på trappen og gav tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk

Da vi var kommet til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede. Dagen etter gikk Paulus med oss inn til Jakob, og alle de eldste var til stede. Da han hadde hilst på dem, fortalte han nøye om alt det Gud hadde gjort blant folkeslagene ved hans tjeneste. Og da de hørte det, æret de Herren. De sa til Paulus: «Du ser, bror, hvor mange titusener av jøder som er kommet til tro, og de er alle nidkjære for loven. Men de har fått høre om deg at du lærer alle jødene ute blant folkeslagene, at de skal forlate Moses, og at du sier de ikke skal omskjære sine barn eller leve etter de overleverte skikkene. Hva så? Forsamlingen kommer helt sikkert sammen, for de vil få høre at du er kommet. Gjør derfor det vi sier til deg: Vi har fire menn her som har avlagt et løfte. Ta dem med og la deg rense sammen med dem, og betal utgiftene deres slik at de kan barbere hodene sine. Slik kan alle få vite at det de har hørt om deg, ikke er tilfelle, men at du også lever rett og holder loven. Men når det gjelder de av folkeslagene som er kommet til troen, har vi skrevet og bestemt at de ikke er forpliktet til å følge noe av dette, bortsett fra å holde seg borte fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt og fra hor.» Da tok Paulus mennene med seg. Neste dag, etter å ha latt seg rense sammen med dem, gikk han inn i tempelet for å melde fra om tidspunktet da renselsesdagene ville være avsluttet. På den tiden skulle et offer bæres fram for hver av dem. Da de sju dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i tempelet. De hisset opp hele folkemengden og la hånd på ham. De ropte: «Israelittiske menn, kom og hjelp! Dette er den mann som overalt lærer alle imot folket, imot loven og imot dette sted. Dessuten har han tatt med seg grekere inn i tempelet og gjort dette hellige stedet urent.» For de hadde tidligere sett efeseren Trofimos sammen med ham i byen og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet. Hele byen kom i opprør. Og folket stimlet sammen, grep Paulus og dro ham ut av tempelet. Og straks ble dørene stengt. Da de prøvde å drepe ham, ble det meldt til kommandanten for hæravdelingen at hele Jerusalem var i opprør. Han tok straks med soldater og høvedsmenn, og styrtet ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus. Kommandanten kom bort og grep ham og befalte at han skulle bli bundet med to lenker. Han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort. Folkemengden ropte i munnen på hverandre. Da han på grunn av uroen ikke kunne få rede på hva som var sant, ga han ordre om at Paulus skulle føres til festningen. Da han nådde trappene, måtte han bæres av soldatene på grunn av folkemengdens brutalitet. For hele folkeskaren fulgte etter og ropte: «Bort med ham!» Da Paulus skulle føres inn i festningen, sier han til kommandanten: «Kan jeg få si deg noe?» Han svarte: «Kan du snakke gresk? Er ikke du den egypteren som for en tid siden fikk i stand et opprør og førte de 4000 morderne ut i ørkenen?» Men Paulus sa: «Jeg er en jødisk mann fra Tarsos i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg innstendig om å la meg få tale til folket.» Da han hadde gitt ham tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og gjorde tegn til folket med hånden. Da det var blitt helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa

Da vi nu kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede. Den næste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit. Og da han hadde hilst på dem, fortalte han det som Gud hadde gjort blandt hedningene ved hans tjeneste, det ene efter det annet. Da de hørte det, priste de Gud; og så sa de til ham: Du ser, bror, hvor mangfoldige tusener det er blandt jødene som har tatt ved troen, og alle er de nidkjære for loven; men nu har de hørt si om dig at ute blandt hedningene lærer du alle jøder frafall fra Moses og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller vandre efter de gamle skikker. Hvad er da å gjøre? I ethvert fall vil en hel mengde komme sammen; for de vil få høre at du er kommet. Gjør nu derfor som vi sier til dig! Vi har her fire menn som har et løfte på sig; slå dig sammen med dem og la dig rense med dem, og ta på dig omkostningene for dem, så de kan få rake sitt hode! så vil alle skjønne at det ikke er noget i det som de har hørt si om dig, men at du også selv vandrer så at du holder loven. Men om de hedninger som har tatt ved troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noget sådant, men bare vokte sig for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Da slo Paulus sig sammen med mennene, og den næste dag lot han sig rense med dem og gikk inn i templet for å melde utløpet av renselsesdagene, da offeret skulde frembæres for enhver av dem. Da nu de syv dager led til ende, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de satte op hele hopen og la hånd på ham og skrek: Israelittiske menn! kom til hjelp! Dette er det menneske som allesteds lærer alle imot folket og loven og dette sted, og han har endog ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted. For de hadde før sett Trofimus fra Efesus ute i byen i følge med ham, og nu tenkte de at Paulus hadde ført ham inn i templet. Det blev da et opstyr i hele byen, og folket flokket sig sammen, og de grep Paulus og slepte ham utenfor templet, og straks blev dets dører lukket. Mens de nu holdt på og vilde slå ham ihjel, gikk det melding op til den øverste høvedsmann for vakten om at hele Jerusalem var i et røre. Han tok da straks krigsfolk og høvedsmenn og skyndte sig ned til dem; men da de så den øverste høvedsmann og krigsfolket, holdt de op med å slå Paulus. Da kom den øverste høvedsmann bort til ham og lot ham gripe, og bød at han skulde bindes med to lenker, og spurte hvem han var, og hvad han hadde gjort. Nogen i hopen ropte da ett, andre et annet; og da han på grunn av larmen ikke kunde få noget sikkert å vite, bød han at han skulde føres inn i festningen. Da han nu kom til trappene, blev det slik at han måtte bæres av krigsfolket, så voldsom var hopen; for hele mengden av folket fulgte efter og skrek: Drep ham! Da nu Paulus skulde føres inn i festningen, sier han til den øverste høvedsmann: Får jeg lov å si et ord til dig? Han svarte: Kan du gresk? Er du da ikke den egypter som for nogen tid siden gjorde oprør og førte de fire tusen mordere ut i ørkenen? Da sa Paulus: Jeg er en jøde, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia; men jeg ber dig: Gi mig lov å tale til folket! Da han gav ham lov til det, stilte Paulus sig på trappen og slo til lyd for folket med hånden; da det nu blev aldeles stille, talte han til dem på det hebraiske mål og sa