2 Samuel 7:14-29 - Compare All Versions

Del

Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør det som ondt er, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med menneskebarns plager. Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik som jeg lot den vike fra Saul, han som jeg lot vike plassen for deg. Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for ditt åsyn, og din trone skal være grunnfestet til evig tid. Alle disse ordene og hele dette synet bar Natan fram for David. Da gikk kong David inn og ble der inne for Herrens åsyn. Og han sa: Hvem er jeg, Herre Herre! Og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt! Og enda var dette for lite i dine øyne, Herre Herre. Du talte også om din tjeners hus langt fram i tiden. Og dette er loven for menneskene, Herre Herre! Hva mer skal så David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Herre! For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt det for din tjener. Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det er ingen Gud uten deg, etter alt det vi har hørt med våre ører. Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk, som Israel? Et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulle være hans eget folk - for å gjøre seg et navn, og for å gjøre dette store for dere - forferdelige gjerninger for ditt land, for ditt folks skyld som du fridde ut av Egypt, fra hedningefolk og deres guder? Og du dannet deg ditt folk Israel, så det skulle være ditt folk til evig tid. Og du, Herre, er blitt deres Gud. Så oppfyll nå, Herre Gud, for evig tid det ordet du har talt om din tjener og hans hus, og gjør som du har sagt! Da skal ditt navn bli stort til evig tid. Da skal folk si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal være grunnfestet for ditt åsyn. For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge meg et hus. Derfor har din tjener fått frimodighet til å be denne bønn til deg. Og nå, Herre Herre, du er Gud, og dine ord skal bli sannhet. Du har lovt din tjener denne lykken. Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For du, Herre Herre, har talt. Og for din velsignelses skyld skal din tjeners hus bli velsignet i all evighet.

Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Når han gjør noe som er ondt, vil jeg straffe ham med stokk og slag fra mennesker. Men min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik som jeg tok den fra Saul da jeg lot ham vike for deg. Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for mitt ansikt, og din trone skal stå støtt til evig tid. Alle disse ordene og hele dette synet bar Natan fram for David. Da gikk kong David inn og satte seg foran HERRENS ansikt. Han sa: Hvem er vel jeg, Herre GUD, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt? Og enda var dette for lite i dine øyne, Herre GUD. Du har gitt løfter til din tjeners hus langt fram i tiden. Dette skal være til rettledning for menneskene, Herre GUD. Hva mer skal David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre GUD. For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort det for din tjener. Derfor er du stor, Herre GUD! Det er ingen som du, og det finnes ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører. Hvem er som ditt folk, som Israel? Det er det eneste folk på jorden som Gud kom til og fridde ut for å gjøre det til sitt folk. Han skapte seg et navn og utførte store og skremmende gjerninger for dere – og for ditt land. Du fridde ut ditt folk fra Egypt, fra andre folk og deres guder. Du har bestemt at ditt folk Israel skal være ditt folk til evig tid. Og du, HERRE, er blitt deres Gud. La nå, HERRE Gud, det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt. Da skal ditt navn være stort til evig tid, så folk kommer til å si: HERREN over hærskarene er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal stå urokket for ditt ansikt. For du, hærskarenes HERRE, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: «Jeg vil bygge et hus for deg.» Derfor har jeg våget å bære denne bønnen fram for deg. Og nå, Herre GUD, du er Gud, og dine ord er sanne. Du har gitt din tjener dette gode løftet. Måtte du fra nå av velsigne din tjeners hus så det alltid må stå urokket for ditt ansikt. For du, Herre GUD, har talt, og med din velsignelse vil din tjeners hus være velsignet til evig tid.

Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn for meg. Når han gjør noe som er ondt, vil jeg tukte ham med menneskers ris og manns slag. Men min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, slik som jeg tok den fra Saul, da jeg lot ham vike for deg. Ditt hus og ditt kongedømme skal alltid stå fast for mitt åsyn, og din trone skal stå støtt til evig tid. – Alle disse ord, hele denne åpenbaringen, bar Natan fram for David. Da gikk kong David inn og ble der for Herrens åsyn. Han sa: «Hvem er vel jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg helt til nå? Og enda syntes du dette var for lite, Herre Gud. Derfor har du talt om din tjeners ætt langt fram i tiden. Dette skal være til rettledning for menneskene, Herre Gud. Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud. For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort det for din tjener. Derfor er du stor, Herre Gud! Ingen er som du, og det fins ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører. Hvem er som ditt folk Israel? Fins det et eneste folk på jorden som Gud selv kom og fridde ut og gjorde til sitt eget folk? Du skapte deg et navn da du gjorde storverk for dem og under for ditt land og ditt folk, som du fridde ut av Egypt, fra folkene og deres guder. Du har bestemt at ditt folk Israel skal være ditt folk til evig tid; og du, Herre, er blitt dets Gud. Så la nå, Herre Gud, det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt. Da skal ditt navn være stort til evig tid, så folk kommer til å si: Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal stå urokket for ditt åsyn. For du, Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge hans hus. Derfor har jeg våget å bære denne bønnen fram for deg. Ja, Herre Gud, du er Gud, og dine ord skal gå i oppfyllelse. Når du nå har gitt din tjener dette store løftet, måtte du da også velsigne din tjeners ætt, så den alltid står urokket for ditt åsyn. For du, Herre Gud, har talt, og med din velsignelse vil din tjeners ætt bli velsignet til evig tid.»

Jeg skal være hans Far, og han skal være Min sønn. Hvis han gjør urett, skal Jeg tukte ham med menneskers stav og med menneskebarns slag. Men Min miskunn skal ikke vike fra ham, slik Jeg lot den vike fra Saul, ham Jeg tok bort rett foran ditt ansikt. Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for ditt ansikt til evig tid. Din trone skal være grunnfestet til evig tid.» Alle disse ordene og hele dette synet bar Natan fram for David. Deretter gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Herre? Og hva er mitt hus, siden Du har ført meg så langt som dette? Likevel var dette altfor lite i Dine øyne, Herre Herre. Du har også talt om Din tjeners hus langt fram i tiden. Skal dette være en lov for menneskene, Herre Herre? Hva mer kan David si til Deg? For Du, Herre Herre, kjenner Din tjener. For Ditt ords skyld og etter Ditt eget hjerte har Du gjort hele dette mektige verk, for at Din tjener skulle vite om det. Derfor er Du stor, Herre Gud. For det er ingen som Du, og det finnes ingen Gud ved siden av Deg, etter alt det vi har hørt med våre ører. Og hvem er som Ditt folk, som Israel? På jorden er det bare det folkeslaget Gud har dratt ut for å forløse som et folk for seg selv, for å gjøre seg et navn. Det gjorde Du for at Du skulle gjøre store og fryktinngytende gjerninger, for Ditt folks skyld som Du forløste for Deg selv ut fra Egypt, fra folkeslagene og gudene deres. For Du har gjort Ditt folk Israel til Ditt eget folk til evig tid. Og Du, Herre, er blitt deres Gud. Herre Gud, det ordet Du nå har talt om Din tjener og om Hans hus, la det stå fast til evig tid, og gjør som Du har sagt! Må så Ditt navn bli opphøyet til evig tid, så det blir sagt: ‘Hærskarenes Herre er Gud over Israel.’ Og Din tjener Davids hus skal bli stadfestet for Ditt ansikt. For Du, Hærskarenes Herre, Israels Gud, har åpenbart dette for Din tjener og sagt: ‘Jeg skal bygge et hus for deg.’ Derfor har Din tjener fått det lagt på sitt hjerte å be denne bønnen til Deg. Og nå, Herre Herre, Du er Gud, og Dine ord er sanne, og Du har lovt Din tjener denne godheten. La det derfor være til behag for Deg å velsigne Din tjeners hus, så det blir stående for Ditt ansikt til evig tid. For Du, Herre Herre, har talt, og må Din tjeners hus være velsignet til evig tid ved Din velsignelse.»

Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør det som ondt er, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med menneskebarns plager; men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, således som jeg lot den vike fra Saul, han som jeg lot vike for dig. Fast skal ditt hus og ditt kongedømme stå til evig tid for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet til evig tid. Alle disse ord og hele dette syn bar Natan frem for David. Da gikk kong David inn og blev der inne for Herrens åsyn, og han sa: Hvem er jeg, Herre, Herre, og hvad er mitt hus, at du har ført mig hertil? Og enda var dette for lite i dine øine, Herre, Herre, og du talte også om din tjeners hus langt frem i tiden. Og dette er loven for menneskene, Herre, Herre! Hvad skal så David mere si til dig? Du kjenner jo din tjener, Herre, Herre! For ditt ords skyld og efter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt det for din tjener. Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten dig, efter alt det vi har hørt med våre ører. Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk(-)som Israel(-)et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulde være hans eget folk, for å gjøre sig et navn og for å gjøre dette store for eder og forferdelige gjerninger for ditt land, for ditt folks skyld som du fridde ut fra Egypten, fra hedningefolk og deres guder? Og du dannet dig ditt folk Israel, så det skulde være ditt folk til evig tid, og du, Herre, er blitt deres Gud. Så opfyll nu, Herre Gud, for evig tid det ord du har talt over din tjener og hans hus, og gjør som du har sagt! Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal være grunnfestet for ditt åsyn. For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbaret for din tjener at du vil bygge mig et hus. Derfor har din tjener fått frimodighet til å bede denne bønn til dig. Og nu, Herre, Herre, du er Gud, og dine ord skal bli sannhet, og du har lovt din tjener denne lykke. Så la det nu behage dig å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For du, Herre, Herre, har talt, og for din velsignelses skyld skal din tjeners hus bli velsignet i all evighet.