Andre Samuelsbok 7:14-29

Jeg skal være hans Far, og han skal være Min sønn. Hvis han gjør urett, skal Jeg tukte ham med menneskers stav og med menneskebarns slag. Men Min miskunn skal ikke vike fra ham, slik Jeg lot den vike fra Saul, ham Jeg tok bort rett foran ditt ansikt. Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for ditt ansikt til evig tid. Din trone skal være grunnfestet til evig tid.» Alle disse ordene og hele dette synet bar Natan fram for David. Deretter gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Herre? Og hva er mitt hus, siden Du har ført meg så langt som dette? Likevel var dette altfor lite i Dine øyne, Herre Herre. Du har også talt om Din tjeners hus langt fram i tiden. Skal dette være en lov for menneskene, Herre Herre? Hva mer kan David si til Deg? For Du, Herre Herre, kjenner Din tjener. For Ditt ords skyld og etter Ditt eget hjerte har Du gjort hele dette mektige verk, for at Din tjener skulle vite om det. Derfor er Du stor, Herre Gud. For det er ingen som Du, og det finnes ingen Gud ved siden av Deg, etter alt det vi har hørt med våre ører. Og hvem er som Ditt folk, som Israel? På jorden er det bare det folkeslaget Gud har dratt ut for å forløse som et folk for seg selv, for å gjøre seg et navn. Det gjorde Du for at Du skulle gjøre store og fryktinngytende gjerninger, for Ditt folks skyld som Du forløste for Deg selv ut fra Egypt, fra folkeslagene og gudene deres. For Du har gjort Ditt folk Israel til Ditt eget folk til evig tid. Og Du, Herre, er blitt deres Gud. Herre Gud, det ordet Du nå har talt om Din tjener og om Hans hus, la det stå fast til evig tid, og gjør som Du har sagt! Må så Ditt navn bli opphøyet til evig tid, så det blir sagt: ‘Hærskarenes Herre er Gud over Israel.’ Og Din tjener Davids hus skal bli stadfestet for Ditt ansikt. For Du, Hærskarenes Herre, Israels Gud, har åpenbart dette for Din tjener og sagt: ‘Jeg skal bygge et hus for deg.’ Derfor har Din tjener fått det lagt på sitt hjerte å be denne bønnen til Deg. Og nå, Herre Herre, Du er Gud, og Dine ord er sanne, og Du har lovt Din tjener denne godheten. La det derfor være til behag for Deg å velsigne Din tjeners hus, så det blir stående for Ditt ansikt til evig tid. For Du, Herre Herre, har talt, og må Din tjeners hus være velsignet til evig tid ved Din velsignelse.»