2 Samuel 19:1-7 - Compare All Versions

Del

Og det ble meldt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom. Og seieren ble denne dagen til sorg for hele folket, fordi folket denne dagen fikk høre at kongen sørget over sønnen sin. Den dagen snek folket seg inn i byen, som folk stjeler seg hjem når de er skamfulle fordi de har flyktet i krigen. Men kongen hadde dekket ansiktet og ropte med høy røst: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn! Da gikk Joab inn i huset til kongen og sa: I dag vanærer du alle mennene dine, som i dag har berget både livet ditt og dine sønners og døtres og dine koners og medhustruers liv. Du elsker jo dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at verken høvdinger eller tjenere er til for deg. Og jeg skjønner nå at om Absalom var i live og alle vi andre var døde i dag, da ville du tenkt det var som det skulle være. Stå nå opp og gå ut og tal vennlig til mennene dine! For jeg sverger ved Herren at går du ikke ut, så blir det ikke en mann hos deg natten over. Og dette blir verre for deg enn alt det onde som er kommet over deg fra din ungdom av til nå.

Joab fikk melding om at kongen gråt og sørget over Absalom. Den dagen ble seiersgleden vendt til sorg for hele folket; for også de fikk snart vite at kongen sørget over sønnen sin. Den dagen snek mennene seg inn i byen slik folk sniker seg skamfulle bort når de flykter fra krigen. Kongen hadde dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn!» Da gikk Joab inn i huset til kongen og sa til ham: «I dag har du ført skam over alle mennene dine, de som i dag har berget både livet ditt og livet til sønnene og døtrene, konene og medhustruene dine. Du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om førerne og krigerne dine. Jeg forstår nå at om Absalom var blitt i live og alle vi andre var døde i dag, hadde du syntes det var som det skulle være. Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til mennene dine. For jeg sverger ved HERREN at dersom du ikke går ut, kommer ikke en eneste mann til å bli natten over hos deg. Og det ville være en større ulykke for deg enn alle de andre ulykkene som har kommet over deg fra ungdommen av og til nå.»

Joab fikk melding om at kongen gråt og sørget over Absalom. Da ble seiersgleden til sorg for hele folket; for også de fikk snart vite at kongen sørget over sønnen sin. Den dagen snek mennene seg inn i byen slik folk sniker seg skamfulle inn fordi de har flyktet fra striden. Kongen hadde dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn!» Da gikk Joab inn i huset til kongen og sa til ham: «I dag har du ført skam over alle mennene dine, de som i dag har berget både livet ditt og livet til sønnene og døtrene, konene og medhustruene dine. Du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om høvdingene eller stridsmennene dine. Jeg forstår nå at dersom Absalom var blitt i live og alle vi andre var døde i dag, så hadde du synes det var som det skulle være. Stå nå opp og gå ut og tal vennlig til mennene dine. For jeg sverger ved Herren at dersom du ikke går ut, kommer ikke en mann til å bli natten over hos deg. Og det ville være en større ulykke for deg enn alle de andre ulykkene som er kommet over deg fra ungdommen av og til nå.»

Så ble det fortalt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.» Slik ble seieren den dagen vendt til sorg for hele folket. For folket hørte det ble sagt den dagen: «Kongen sørger over sin sønn.» Folket snek seg tilbake til byen den dagen på samme måten som folk som sniker seg skamfulle bort når de flykter fra slaget. Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte ut med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!» Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: «I dag har du vanæret alle tjenerne dine som har reddet livet ditt, livet til dine sønner og døtre, livet til dine koner og livet til dine medhustruer. For du elsker fiendene dine og hater dem som elsker deg. For i dag har du erklært at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstår jeg at om Absalom hadde vært i live og alle vi andre hadde vært døde, så hadde det vært rett i dine øyne. Men nå skal du stå opp, gå ut og tale vennlig til dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at om du ikke går ut, vil ingen av dem bli hos deg denne natten. Det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom av og helt til denne stund.»

Folk kom og sa til Joab: Kongen gråter og sørger over Absalom. Og seieren blev den dag til sorg for alt folket, fordi folket den dag fikk høre at kongen var bedrøvet over sin sønn. Den dag stjal folket sig inn i byen, som folk stjeler sig hjem når de er skamfulle fordi de har flyktet i krigen. Men kongen hadde tilhyllet sitt ansikt og ropte med høi røst: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn! Da gikk Joab inn i huset til kongen og sa: Idag vanærer du alle dine menn, som idag har berget både ditt liv og dine sønners og døtres og dine hustruers og medhustruers liv; du elsker jo dem som hater dig, og hater dem som elsker dig; for idag har du vist at hverken høvedsmenn eller tjenere er til for dig; og jeg skjønner nu at om Absalom var i live og alle vi andre var død idag, da syntes du det var som det skulde. Stå nu op og gå ut og tal vennlig til dine menn! For jeg sverger ved Herren at går du ikke ut, så blir det ikke en mann hos dig natten over, og dette vil bli verre for dig enn alt det onde som er kommet over dig fra din ungdom av til nu.