Andre Samuelsbok 19:1-7

Så ble det fortalt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.» Slik ble seieren den dagen vendt til sorg for hele folket. For folket hørte det ble sagt den dagen: «Kongen sørger over sin sønn.» Folket snek seg tilbake til byen den dagen på samme måten som folk som sniker seg skamfulle bort når de flykter fra slaget. Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte ut med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!» Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: «I dag har du vanæret alle tjenerne dine som har reddet livet ditt, livet til dine sønner og døtre, livet til dine koner og livet til dine medhustruer. For du elsker fiendene dine og hater dem som elsker deg. For i dag har du erklært at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstår jeg at om Absalom hadde vært i live og alle vi andre hadde vært døde, så hadde det vært rett i dine øyne. Men nå skal du stå opp, gå ut og tale vennlig til dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at om du ikke går ut, vil ingen av dem bli hos deg denne natten. Det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom av og helt til denne stund.»