Salmene 78
78
Guds trofasthet mot et troløst folk
1En læresalme av Asaf.
Lytt, mitt folk, til min lære,
vend øret til ordene ¬fra min munn!
2Jeg vil åpne munnen ¬og tale i bilder,
bære fram gåtefull tale ¬fra gammel tid. #49,4f; Matt 13,35
3Det vi har hørt og kjenner til,
det våre fedre har fortalt oss,
4skjuler vi ikke for deres barn.
Vi vil fortelle til etterslekten
om Herrens herlige verk ¬og hans velde,
om alle de under han har gjort.
5Han gav sine bud i Jakob
og satte en lov i Israel.
Den befalte han våre fedre
å gjøre kjent for sine barn. #5 Mos 4,9f; 6,6f
6Han ville at etterslekten,
de barn som siden ble født,
skulle lære loven å kjenne.
Så skulle de stå fram
og kunngjøre den for sine barn,
7for at de kunne sette ¬sin lit til Gud
og ikke glemme ¬Guds gjerninger,
men nøye holde hans bud.
8De skulle ikke bli ¬som sine fedre,
en trassig og gjenstridig ætt,
en ætt som ikke var fast i sinn,
og ikke var trofast ¬mot Gud i sin ånd. #5 Mos 9,6.13; 31,27; Sal 95,8ff
9Efraims sønner, ¬væpnet med buer,
tok flukten på stridens dag.
10De holdt seg ikke til Guds pakt
og nektet å følge hans lov.
11De glemte hans store gjerninger
og de under ¬han hadde latt dem se.
12Han gjorde under ¬for deres fedre
på Soan-marken i Egypt. #78,12 Soan [4 Mos 13,22.]
13Han kløvde sjøen ¬og førte dem over,
mens han lot vannet stå ¬som en voll. #2 Mos 14,21f
14Han ledet dem ¬i en sky om dagen,
og hver natt i en lysende ild. #2 Mos 13,21f+
15Han kløvde fjell i ørkenen
og gav dem vann å drikke,
rikelig som fra havdypet ¬under jorden. #2 Mos 17,6+
16Han lot bekker strømme ¬fram av berget
og vannet renne som elver.
17Men de holdt ikke opp ¬med å synde mot ham,
de trosset Den Høyeste ¬i ørkenen.
18Med vitende og vilje
satte de Gud på prøve
da de krevde mat etter egen lyst. #2 Mos 14,11f+
19De talte mot ham og sa:
«Kan Gud dekke bord ¬i ødemarken? #Mark 8,4
20Han slo på berget ¬så vannet rant,
og bekkene flommet fram.
Men kan han også gi oss brød
og skaffe kjøtt til sitt folk?»
21Da Herren hørte det, ¬ble han harm.
En ild brøt ut mot Jakob,
Guds vrede flammet mot Israel, #4 Mos 11,10
22fordi de ikke trodde på Gud
og ikke stolte på hans frelse.
23Så gav han befaling til skyene
og åpnet himmelens dører;
24han lot det regne manna ¬til føde for dem,
gav dem korn fra himmelen. #2 Mos 16,4ff+; Joh 6,31
25Englebrød ¬fikk mennesker spise,
Gud sendte dem mat ¬så de ble mette.
26Han lot østavinden blåse ¬fra himmelen,
drev sønnavinden fram ¬med sin kraft. #4 Mos 11,31ff
27Han lot kjøtt regne ned ¬til dem som støv,
flygende fugler ¬som havets sand.
28Midt i leiren lot han dem falle,
rundt omkring deres boliger.
29De spiste alle og ble mette,
han sendte dem ¬det de krevde selv.
30Men før de hadde stilt sin trang,
mens de ennå hadde mat ¬i munnen,
31flammet Guds vrede opp ¬mot dem.
Han drepte de kraftigste ¬blant dem,
slo Israels unge stridsmenn ¬til jorden.
32Likevel fortsatte de å synde
og trodde ikke på hans under. #4 Mos 14,1ff; Sal 106,24
33Så lot han deres dager ¬svinne som et pust,
deres leveår ende ¬med forferdelse.
34Når han drepte noen, ¬søkte de ham,
da vendte de om ¬og spurte etter Gud.
35De tenkte på ¬at Gud er deres klippe,
at Den Høyeste Gud ¬er deres forløser. #18,3+
36Likevel bedrog de ham ¬med sine ord
og løy for ham med sin tunge. #Jes 29,13; Jer 12,2
37I sitt hjerte ¬holdt de ikke fast ved ham,
de var ikke tro mot hans pakt.
38Men han var barmhjertig;
han tilgav synden
og gjorde ikke ende på dem.
Gang på gang holdt han ¬vreden tilbake
og lot ikke all sin harme ¬bryte fram. #2 Mos 34,5ff+
39Han husket ¬at de bare var mennesker,
et vindpust som farer av sted ¬og blir borte. #103,14ff
40Men de trosset ham ofte ¬i ødemarken
og voldte ham sorg i ørkenen.
41Om og om igjen ¬satte de Gud på prøve
og krenket Israels Hellige.
42De husket ikke at han grep inn
den dagen han fridde dem ¬fra fienden,
43da han viste sine tegn i Egypt,
sine under på Soan-marken.
44Han gjorde elvene der til blod,
ingen kunne drikke av bekkene. #2 Mos 7,20f+
45Han sendte mot dem ¬klegg som bet,
og frosk som herjet blant dem. #2 Mos 8,6+
46Han gav deres avling ¬til gnageren,
deres grøde ¬til gresshoppesvermen. #2 Mos 10,12ff+
47Han ødela vintrærne deres ¬med hagl
og morbærtrærne med rimfrost. #2 Mos 9,23ff+
48Han sendte sykdom på feet,
lot buskapen rammes av pest.
49Han sendte mot dem ¬sin brennende harme,
vrede, forbitrelse og nød,
en sendeferd av ulykkes-engler. #78,49 ulykkes-engler straffende engler. Sml. 2 Sam 24,16; 2 Kong 19,35.
50Han gav sin vrede fritt løp
og sparte dem ikke for døden,
men overgav deres liv ¬til pesten. #2 Mos 12,29+
51Han slo alle førstefødte i Egypt,
den beste kraft i hamittenes telt.
# 78,51 hamittene egypterne; de ble regnet som etterkommere etter ‘Kam‘ (Ham). Sml. 1 Mos 10,16.
52Så lot han sitt folk ¬bryte opp som småfe,
som en hjord i ørkenen ¬førte han dem. #77,21+
53Han ledet dem trygt, ¬så de ikke var redde,
sjøen dekket deres fiender. #2 Mos 14,19ff
54Han førte dem ¬til sitt hellige land,
til fjellet han vant ¬med sin høyre hånd. #2 Mos 15,13.17
55Andre folk drev han bort ¬for dem;
han skiftet ut deres land ¬som en arv
og lot Israels stammer bo ¬i deres telt. #44,3+
56Men de utfordret og trosset ¬Den Høyeste Gud
og rettet seg ikke ¬etter hans påbud.
57De falt fra og var troløse ¬som sine fedre,
de sviktet, ¬lik en bue som blir slakk. #Hos 7,16
58De krenket ham ¬med sine offerhauger,
med avgudsbildene ¬egget de ham. #5 Mos 32,16.21
59Gud hørte det og ble harm,
han vraket Israel helt og fullt.
60Han oppgav den bolig ¬han hadde i Sjilo,
det teltet han bodde i ¬blant menneskene.
# 78,60 Sjilo [Jos 18,1.] # Jos 18,1; Jer 7,12
61Sin makt lot han føres bort ¬som bytte,
sin herlighet gav han ¬i fiendens hånd. #1 Sam 4,10ff
62Han overgav sitt folk til sverdet,
han var harm på sitt eget folk.
63Ilden fortærte ¬de unge stridsmenn,
pikene fikk ingen bryllupssang.
64Folkets prester falt for sverdet,
og enkene fikk ikke ¬holde sørgehøytid.
65Da våknet Herren ¬som av en søvn,
lik en stridsmann ¬som våkner av rusen.
66Han slo sine motstandere ¬tilbake
og førte evig skam over dem.
67Han forkastet Josefs telt
og valgte ikke Efraims stamme.
68Men Juda-stammen ¬valgte han ut
og Sion-fjellet som han elsker. #1 Sam 16,1ff
69Han bygde sin helligdom ¬himmelhøy,
lik jorden som han grunnla ¬for alltid. #48,3+
70Han valgte ut sin tjener David
og hentet ham fra sauekveen. #1 Sam 16,11ff
71Han tok ham bort ¬fra lamsauene
og satte ham til hyrde ¬for Jakob, sitt folk,
for Israel, sin eiendom. #2 Sam 7,8
72Og David gjette dem ¬med oppriktig hjerte
og ledet dem med kyndig hånd.
Markert nå:
Salmene 78: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).