Salmene 39

39
Lær meg å kjenne ¬mine tilmålte dager!
1Til korlederen. For Jedutun.
En Davids-salme. #39,1 Jedutun trolig en av de tre levittene som David satte til å lede sangen og musikken. Se 1 Krøn 16,41f; 2 Krøn 5,12.
2Jeg tenkte: «Jeg vil ta meg i vare
så jeg ikke synder med tungen;
jeg vil holde min munn i tømme
så lenge de gudløse ser meg.» #141,3
3Så ble jeg målløs og stille,
jeg var taus ¬og hadde det ikke godt.
Min smerte var så bitter,
4jeg ble het om hjertet;
jeg stønnet, ¬og det brant som ild.
Da tok jeg til orde og sa:
5«Lær meg, Herre, ¬å kjenne min utgang,
mine tilmålte dager, ¬hvor få de er,
så jeg kan skjønne ¬hvor forgjengelig jeg er.»
6Se, dagene du har gitt meg, ¬er få,
min levetid er ingenting ¬i dine øyne.
Ja, alle mennesker ¬er som et pust, #Job 7,7; 14,2+; Sal 62,10; 89,48; 90,5f; 94,11Sela
7som en skygge går de sin vei.
De strever og stønner ¬til ingen nytte,
de samler, men vet ikke ¬hvem som får det. #49,18; Fork 2,18f
8Og nå, hva skal jeg vente på, ¬Herre?
Mitt håp står bare til deg. #38,16+
9Så fri meg fra alle mine synder!
Gjør meg ikke til spott ¬for dårer!
10Jeg tier ¬og åpner ikke min munn,
for det er du ¬som har laget det slik.
11Ta bort den plagen ¬du la på meg!
Jeg går til grunne ¬når du slår med din hånd.
12Når du refser og tukter ¬en mann for hans synd,
da ødelegger du hans stas,
som når møllen eter opp tøy.
Ja, alle mennesker er ¬som et pust. Sela
13Hør min bønn, Herre, ¬lytt til mitt rop,
og vær ikke taus når jeg gråter!
For jeg er en gjest hos deg,
en fremmed ¬som alle mine fedre. #1 Mos 47,9; 3 Mos 25,23; 1 Krøn 29,15; Sal 119,19
14Ta ditt blikk fra meg, ¬så lyser jeg opp,
før jeg går bort ¬og ikke er mer. #Job 10,20; 14,6

Markert nå:

Salmene 39: N78BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring