Salmene 106
106
Folkets syndsbekjennelse
1Halleluja!
Pris Herren, for han er god,
hans miskunn varer ¬til evig tid! #107,1; 118,1ff; 136,1ff
2Hvem kan regne opp ¬Herrens storverk
og prise ham ¬for alt han har gjort? #40,6+
3Salige er de som gir akt ¬på Guds vilje
og alltid gjør det som er rett.
4Herre, kom meg i hu ¬og la meg få kjenne
den godhet du viser ditt folk.
Kom til meg med din frelse,
5så jeg kan se ¬dine utvalgtes lykke,
glede meg med ditt glade folk
og prise meg lykkelig ¬sammen med dine.
6Vi har syndet med våre fedre,
vi har gjort ille ¬og levd ugudelig. #1 Kong 8,47; Dan 9,5
7Da våre fedre var i Egypt,
gav de ikke akt på dine under.
De tenkte ikke ¬på alle dine velgjerninger,
ved Sivsjøen viste de trass ¬mot deg. #2 Mos 14,11f+
8Men han frelste dem ¬for sitt navns skyld,
for han ville vise ¬sin veldige kraft.
9Han truet Sivsjøen, ¬og den ble tørr;
gjennom havdypet ¬førte han dem ¬som på steppen. #2 Mos 14,22ff+
10Han frelste dem ¬fra uvenners vold
og fridde dem ut av fiendehånd.
11Vannet dekket deres ¬motstandere,
ikke én av dem ble tilbake.
12Da trodde de på hans ord
og sang en lovsang til hans pris. #2 Mos 14,3; 15,1ff
13Men de glemte snart hans verk
og ventet ikke på råd fra ham.
14De ble fylt av begjær ¬i ødemarken
og satte Gud på prøve ¬i ørkenen. #4 Mos 11,4ff
15Da lot han dem få ¬det de krevde,
men gav dem avsmak på maten. #4 Mos 11,31ff
16De ble harme på Moses i leiren
og på Aron, som var vigslet ¬til Herren. #4 Mos 16,1ff
17Da åpnet jorden seg, ¬slukte Datan
og skjulte Abirams flokk. #4 Mos 16,31ff
18Det brøt ut ild i flokken deres,
og flammen fortærte ¬de onde menn.
19Ved Horeb laget de en kalv
og tilbad det støpte bildet. #2 Mos 32,1ff
20De byttet sin ære bort ¬mot et bilde
av en okse som eter gress. #Jer 2,11; Rom 1,23
21De glemte Gud, sin frelser,
som gjorde storverk i Egypt, #105,27
22undergjerninger ¬i hamittenes land
og skremmende ting ¬ved Sivsjøen.
23Han sa at han ville ¬utrydde dem,
men Moses, den mannen ¬han hadde utvalgt,
la seg imellom for å hindre
at Gud i sin harme ¬gjorde ende på dem. #2 Mos 32,9ff
24De ringeaktet det fagre landet
og trodde ikke på hans ord. #78,32f+
25De murret av misnøye i sine telt
og hørte ikke på Herrens røst.
26Da løftet han hånden imot dem
for å slå dem ned i ødemarken, #4 Mos 14,21ff; 1 Kor 10,5
27spre deres ætt blant andre folk
og strø dem ut i landene. #3 Mos 26,38; 5 Mos 28,36f
28De sluttet seg til Ba’al-Peor
og spiste av ofrene for de døde. #106,28 Ba’al-Peor [4 Mos 25,3.]#4 Mos 25,3; Sal 115,5ff
29De krenket Gud med sin atferd,
og pest brøt ut iblant dem.
30Da stod Pinhas fram ¬og felte dom,
og dermed stanset pesten. #106,30 Pinhas sønn av Elasar, Arons sønn. Se 4 Mos 25,6ff.#4 Mos 25,7ff
31Derfor ble han regnet ¬som rettferdig
fra slekt til slekt i alle tider.
32De vakte Guds harme ¬ved Meriba-kilden;
for deres skyld ¬gikk det Moses ille. #106,32 Meriba Se 2 Mos 17,1ff; 5 Mos 32,48ff.#2 Mos 17,1ff; 4 Mos 20,1ff
33De gjorde ham bitter i sinn,
så han talte uoverlagte ord. #Jes 63,10
34De utryddet ikke folkene ¬i landet,
som Herren hadde befalt dem, #5 Mos 7,1ff; 12,2f; Dom 3,5ff
35men blandet seg med andre folk
og lærte å gjøre som de.
36De dyrket deres avgudsbilder,
og de ble en snare for dem. #Dom 2,12f
37De ofret sine sønner og døtre
til de onde ånder. #5 Mos 32,17; Jer 7,31
38De drepte uskyldige barn.
Blodet av sine sønner og døtre
ofret de til Kanaans gudebilder,
så landet ble vanhelliget ¬av blodet.
39De ble urene ¬ved sine gjerninger,
ved sin atferd ¬var de utro mot Gud. #5 Mos 31,16f; Dom 2,12ff
40Da ble Herren brennende harm ¬på sitt folk,
han fikk avsky for dem ¬som hørte ham til.
41Han overgav dem ¬til andre folk,
de som hatet dem, ¬ble deres herrer.
42Fiendene plaget dem hardt,
under deres hånd ¬ble de tvunget i kne.
43Mange ganger reddet han dem;
enda la de planer i trass
og sank dypt i synd.
44Men Herren hørte deres rop
og så til dem i nøden.
45Han kom i hu sin pakt ¬med dem
og skånte dem ¬i sin store miskunn. #5 Mos 30,3f; 32,36
46Så lot han dem møte ¬barmhjertighet
hos alle som tok dem til fange.
47Frels oss, Herre, vår Gud,
før oss sammen ¬fra folkeslagene,
så vi kan prise ditt hellige navn
og sette vår ære ¬i å lovsynge deg.
48Lovet være Herren, Israels Gud,
fra evighet til evighet!
Og hele folket skal si: Amen!
Halleluja! #72,18f
Markert nå:
Salmene 106: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).