Ordspråkene 8

8
Visdommen kaller
1Hør, hvordan visdommen ¬roper
og forstanden hever sin røst! #1,20f
2Den står på bakketoppen ¬ved veien,
nettopp der hvor stiene møtes.
3Ved portene som fører inn ¬i byen,
ved inngangen til portene ¬roper den høyt:
4Godt folk, jeg roper til dere,
til menneskene lyder min røst.
5Lær klokskap, dere uerfarne,
få nå forstand, dere dårer! #1,4
6Hør! Viktige ting vil jeg tale om,
fra min munn ¬kommer rettvise ord.
7Min tunge taler sannhet,
mine lepper avskyr det onde.
8Hvert ord fra min munn er rett,
det er ikke noe galt ¬eller vrangt i dem.
9De er enkle for den forstandige,
lette å skjønne for dem ¬som har kunnskap.
10Ta imot min advarsel ¬heller enn sølv,
den kunnskap jeg gir, ¬framfor utsøkt gull. #3,14; 16,16
11For visdom er bedre enn perler,
ingen skatter kan lignes ¬med den. #3,15+
Visdommens frukt
12Jeg, visdommen, ¬har klokskap til granne,
jeg har kunnskap ¬og gir gode råd.
13Frykt for Herren ¬er å hate det onde.
Jeg hater hovmod og stolthet,
dårlig atferd og løgnaktig tale. #16,6
14Jeg gir råd og hjelp til fremgang,
jeg har forstand og styrke. #Jes 11,2–5
15Ved meg kan konger herske
og fyrster fastsette ¬hva som er rett.
16Ved meg kan stormenn styre
og alle høvdinger ¬dømme rettferdig.
17Jeg elsker dem som elsker meg,
og de som søker meg, ¬finner meg.
18Hos meg er rikdom og ære,
gammelt arvegods ¬og rettmessig vinning.
19Min frukt er bedre ¬enn det fineste gull,
min vinning bedre ¬enn utsøkt sølv.
20Jeg går på rettferdighetens vei,
holder meg midt ¬på de rette stier.
21Så gir jeg rikdom til dem ¬som elsker meg,
og fyller deres forrådsrom.
Visdommens opphav
22Jeg var det første ¬som Herren frembrakte,
hans første verk i fordums tid. #8,22 Jeg visdommen.
23I opphavet ble jeg formet,
i begynnelsen, før jorden ble til.
24Jeg ble født før havdypet ¬var der,
før kildene fyltes med vann.
25Før fjellene ble satt på sin plass,
før alle haugene ble jeg født, #Sal 90,2; Jes 43,13
26før Herren skapte jord og mark
og den første mold på jorden.
27Jeg var der ¬da han reiste himmelen
og spente hvelvingen ¬over dypet,
28da han samlet skyene der oppe
og lot havdypets kilder ¬strømme sterkt.
29Da han satte en grense ¬for havet,
så vannet stanset der han bød,
og han la jordens grunnvoll, #Job 38,10f; Sal 104,9
30da var jeg bygningsmann ¬hos ham.
Jeg var til glede for ham ¬dag etter dag
og lekte stadig for hans ansikt.
31Jeg lekte på hele hans vide jord
og hadde min fryd ¬i menneskebarna.
32Så hør nå på meg, mine barn!
Sæle er de ¬som følger mine veier.
33Hør på min formaning,
og slå ikke vrak på den!
Så skal dere bli vise.
34Sæl er den som hører på meg,
som daglig våker ¬ved mine dører
og holder vakt ved mine porter.
35For den som finner meg, ¬finner livet
og får nåde hos Herren. #12,2
36Men den som ikke finner meg, ¬skader seg selv,
alle som hater meg, ¬elsker døden.

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring