Job 9
9
Kan et menneske ha rett mot Gud?
1Job tok til orde og sa:
2Ja, jeg vet at det er ¬som dere sier:
Hvordan kan et menneske ¬ha rett mot Gud?
3Vil det føre sak imot ham,
kan det ikke svare ett ord ¬til tusen.
4Dyp er hans visdom, ¬og stor er hans kraft.
Hvem kan trosse ham ¬og slippe vel ifra det?
5Han flytter fjell ¬før noen vet av det,
han velter dem i sin vrede.
6Han rister jorden ut av lage,
så søylene under den skjelver. #Joel 2,10+
7Han byr solen ¬at den ikke skal skinne,
og setter segl for stjernene.
8Alene spente han himmelen ut
og skrider fram ¬over havets bølger. #Sal 104,2; Jes 42,5
9Han skapte Løven og Orion,
Sjustjernen og sørhimmelens ¬stjernebilder. #38,31.32; Am 5,8
10Ja, han gjør storverk ¬som ingen kan granske,
og under som ingen kan telle.
11Når han går forbi meg, ¬ser jeg ham ikke;
han farer forbi, ¬og jeg merker det ikke.
12Hvem kan hindre ham ¬når han griper sitt bytte?
Hvem kan si til ham: ¬«Hva er det du gjør?»
13Gud holder ikke sin vrede ¬tilbake,
selv Rahabs hjelpere ¬måtte bøye seg for ham. #Sal 89,11
14Hvordan skulle jeg kunne svare
og velge mine ord ¬når jeg taler med ham? #Rom 9,20
15Jeg kunne ikke svare, ¬om jeg hadde rett,
men måtte be min dommer ¬om nåde.
16Og gav han meg svar ¬når jeg ropte,
kunne jeg ikke tro ¬at han hadde hørt meg.
17Han ville knuse meg i stormen
og uten grunn ¬gi meg mange sår.
18Han lot meg ikke trekke pusten,
men fylte meg ¬med bitter smerte.
19Er det tale om styrke, ¬så har han den,
og om rett, kan han si: ¬«Hvem stevner meg?»
20Selv om jeg har rett, ¬må jeg regne meg for skyldig,
om jeg er skyldfri, ¬dømmer han meg.
21Skyldfri er jeg, ¬men vører ikke livet,
jeg bryr meg ikke om å leve.
22Det kan være det samme! ¬Derfor sier jeg:
Skyldfri eller skyldig – ¬han utsletter begge. #Fork 9,2–3
23Kommer det flom ¬som brått volder død,
spotter han ¬når en skyldfri mister motet.
24Jorden er overgitt ¬i nidingers hånd,
Gud stenger synet ¬for dem som styrer.
Er det ikke han som gjør det, ¬hvem da?
25Mine dager går fortere ¬enn noen kan løpe,
de flyr, og jeg får ikke ¬oppleve lykke. #7,6; Sal 90,10
26De farer av sted som sivbåter,
som en ørn når den svever ¬over byttet.
27Sier jeg: ¬«Nå vil jeg glemme min sorg,
jeg vil skifte mine ¬og være fornøyd,»
28da gruer jeg ¬for alle mine plager,
jeg vet at du ikke vil frikjenne ¬meg.
29Hvis jeg må stå der skyldig,
hvorfor strever jeg da forgjeves?
30Om jeg vasket meg i snøvann
og gjorde hendene rene i lut, #Jes 1,18; Jer 2,22
31da ville du dukke meg ¬ned i en grøft,
så klærne mine fikk avsky ¬for meg.
32Han er jo ikke en mann som jeg,
så jeg kan gi ham svar
og gå for retten ¬sammen med ham. #Fork 6,10
33Det er ingen voldgiftsdommer
som kan legge hånden ¬på oss begge
og avgjøre saken mellom oss.
34Å, om Gud tok riset bort,
så frykten for ham ¬ikke skremte meg!
35Da talte jeg uten å frykte ham;
for jeg vet at jeg ikke har ¬grunn til det.
Markert nå:
Job 9: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).