Job 24
24
De gudløse gjør opprør mot lyset
1Hvorfor har ikke ¬Den Allmektige
satt av tider til dom?
Hvorfor får ikke de ¬som kjenner ham,
se at hans dager kommer?
2De gudløse ¬flytter grensesteiner,
de røver sauer ¬og fører dem på beite. #5 Mos 19,14; Ordsp 22,28
3Farløses esler driver de bort,
og enkers okser tar de i pant. #5 Mos 24,17
4Fattige tvinger de ut av veien,
de hjelpeløse må gjemme seg ¬for dem.
5Som villesler i ødemarken
går de til sin gjerning.
De leter etter mat på steppen,
der må de skaffe føde til barna.
6De høster fôr på marken
og sanker frukten som er igjen
i de ondes vingård.
7Halvnakne ligger de ute ¬om natten,
uten klær eller teppe i kulden. #5 Mos 24,12–13
8På fjellet blir de våte av regn;
fordi de ikke har noe ly,
trykker de seg tett inn til berget.
9Noen river farløse barn ¬fra brystet
og tar pant av de hjelpeløse.
10De går nakne omkring, ¬de har ikke klær;
sultne må de bære kornband.
11Mellom murene presser de olje,
de tråkker i vinpressen, ¬men tørster. #Jak 5,4
12Fra byen lyder stønn av døende,
og sårede skriker om hjelp.
Men Gud bryr seg ikke ¬om deres bønn.
13Andre gjør opprør mot lyset.
De kjenner ikke lysets veier,
holder seg ikke på dets stier. #Joh 3,20
14Før det blir lyst, ¬står drapsmannen opp
og slår i hjel en fattig stakkar.
Om natten er tyven på ferde. #Sal 10,8–9
15Horkaren venter ¬på skumringen.
Han sier: ¬«Det er ingen som ser meg,»
og så dekker han ansiktet til. #Jes 29,15+
16Når det er mørkt, ¬gjør tyvene innbrudd;
de stenger seg inne om dagen,
for de vil ikke vite av lyset.
17Belgmørket er for dem ¬som en morgen,
de kjenner jo alt det ¬som skremmer i mørket.
18Men brått blir de borte ¬som på vannet.
Forbannet blir deres lodd ¬i landet,
ingen tar veien til vingårdene.
19Tørke og hete ¬tar snøvannet bort,
dødsriket sluker den ¬som synder.
20Hans mor glemmer ham,
makken mesker seg med ham,
og ingen minnes ham lenger.
Ondskapen knekkes som et tre.
21Han var hard mot kvinner ¬som ikke fikk barn,
og gjorde ikke vel mot enker.
22Men Gud river sterke menn ¬bort med sin kraft;
når han reiser seg, ¬er ingen trygg for sitt liv.
23Han gir dem nok trygghet ¬og støtte,
men hans øyne vokter ¬på deres ferd.
24De når høyt for en tid, ¬men så er det slutt;
de bøyes ned og rykkes opp ¬som alle andre,
som modne aks ¬blir de skåret av. #21,13
25Er det ikke så?
Kan noen si at jeg lyver,
og gjøre mitt ord ugyldig?
Markert nå:
Job 24: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).