Job 15

15
Den gudløse lever i stadig angst
1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2Kan en vis mann svare ¬slik ut i luften
og blåse seg opp ¬med tomt snakk,
3forsvare sin sak ¬med gagnløs tale,
med ord som ikke duger?
4Du bryter til og med ¬gudsfrykten ned
og hindrer andakten ¬for Guds åsyn.
5Det er din synd som lærer deg ¬å bruke munnen,
du velger å tale ¬med listig tunge.
6Det er din munn som dømmer ¬deg, ikke jeg,
dine lepper vitner imot deg. #Matt 12,37
7Ble du født ¬før andre mennesker,
ble du til før alle haugene? #Ordsp 8,25
8Lyttet du ¬da Gud holdt fortrolig råd,
og rev du til deg visdom? #Jer 23,18; Rom 11,34
9Vet du noe som vi ikke vet,
skjønner du noe ¬som er ukjent for oss? #13,2
10Også noen av oss er gamle ¬og grå,
eldre av år enn din far.
11Er Guds trøstende ord ikke nok ¬for deg,
ord som kommer til deg ¬så mildt?
12Hvorfor lar du følelsene ¬rive deg med,
hvorfor ruller du med øynene?
13Du vender din harme mot Gud
og tar sterke ord i din munn.
14Hvordan kan et menneske ¬være uten skyld?
Kan den som er født ¬av en kvinne, ha rett? #4,17+
15Gud stoler ikke engang ¬på sine hellige engler,
selv himmelen er ikke ren ¬i hans øyne,
16langt mindre en mann ¬som er stygg og fordervet,
som sluker urett likesom vann.
17Jeg skal si deg noe, hør på meg!
Jeg vil fortelle det jeg har sett,
18det som vise menn forkynte,
og som fedrene ikke la skjul på.
19Bare til dem ble landet gitt,
ingen fremmede drog ¬sammen med dem.
20Den gudløse lever ¬stadig i angst,
voldsmannen har ikke mange år ¬i vente. #Jes 48,22
21Han hører skremmende lyder,
midt i fredstid kommer herjeren ¬mot ham.
22Han tror ikke han vender ¬tilbake fra mørket,
han er bestemt til å falle ¬for sverd.
23Han streifer om etter brød – ¬men hvor fins det?
Han vet han har mørke dager ¬i vente. #18,12
24Nød og trengsel skremmer ham
og tar makten fra ham,
likesom en konge, ¬beredt til strid.
25For han har løftet sin hånd ¬mot Gud
og vist Den Allmektige trass.
26Han stormer mot ham ¬med kneisende nakke
under sitt tykke, ¬buklete skjold.
27Hans ansikt strutter av fett,
og han legger på seg ¬rundt hoftene.
28Han slår seg ned ¬i ødelagte byer,
i hus der ingen kan bo,
for de holder på å falle i ruiner.
29Han blir ikke rik, ¬hans velstand forgår,
grøden bugner ikke ¬på hans jord.
30Han slipper ikke ut av mørket;
flammen skal svi ¬hans friske skudd,
og blomsten skal feies bort ¬av vinden. #4,9; Jes 11,4
31Han må ikke stole ¬på det som er fåfengt;
for da blir han ført på villspor,
og gagnløst er det han får igjen.
32Han skal visne før tiden er inne,
og hans grener ¬skal aldri mer bli grønne. #22,16; Sal 55,24
33Han ligner et vintre ¬som mister karten,
et oliventre ¬som blomsten faller av.
34Nei, flokken av gudløse ¬får ingen frukt,
og ilden fortærer teltene
for dem som lar seg bestikke.
35De unnfanger udåd ¬og føder ondskap,
fra deres skjød ¬kommer bare svik. #Sal 7,15; Jes 59,4

Markert nå:

Job 15: N78BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring