Jesaja 5

5
Herrens vingård
1Jeg vil synge en sang ¬om min venn,
min kjære venns sang ¬om hans vingård.
En vingård hadde min venn
i en fruktbar bakke. #5,1 min venn Lignelsen begynner som en kjærlighetsvise, der vingården er bilde på den elskede (sml. Høys 1,6).#Sal 80,9ff; Jer 2,21; Matt 21,33ff
2Han grov den om ¬og renset den for stein
og plantet edle vintrær i den.
Han bygde et vakttårn ¬i hagen
og hogg ut en vinpresse der.
Nå ventet han ¬å høste gode druer,
men besk var frukten den bar.
3Og nå, Jerusalems borgere
og dere menn i Juda:
Døm i denne saken
mellom meg og min vingård!
4Hva var det mer å gjøre ¬med hagen
som jeg ikke alt hadde gjort?
Hvorfor bar den ¬så besk en frukt,
når jeg ventet meg ¬gode druer?
5Nå skal jeg la dere få vite
hva jeg vil gjøre ¬med vingården min.
Jeg tar bort gjerdet, ¬så den beites av,
jeg river ned muren, ¬så den tråkkes ned. #Sal 80,13
6Slik vil jeg legge den øde.
Den skal ikke skjæres ¬og hakkes mer,
men torn og tistel skal gro.
Og jeg vil befale skyene
at de ikke skal sende regn ¬over den. #7,23; Am 4,7
7For vingården til Herren, ¬Allhærs Gud,
det er Israels hus,
og folket i Juda er hagen
som var hans lyst og glede.
Han ventet rett –
men se, det ble blodig urett!
Han ventet rettferd –
men hør, det ble skrik! #Sal 80,9; Jes 3,14.15; Jak 5,4
Verop
8Ve dem som legger hus til hus
og føyer åker til åker,
til det ikke mer ¬finnes plass igjen,
så dere får sitte alene i landet! #Mi 2,2
9Fra Herren, Allhærs Gud,
lyder det i mine ører:
Sannelig, ¬mange hus skal legges øde
og store, fine gårder stå tomme. #6,11
10For en vingård ¬som kan pløyes på ti dager,
gir bare en bat igjen,
og en homer såkorn gir en efa.
11Ve dem som står tidlig opp ¬om morgenen
og jager etter sterk drikk,
som sitter lenge utover kvelden
og blir hete av vin.
12Når de holder fest, ¬har de lyre og harpe,
håndtrommer, fløyter – og vin.
Men Herrens gjerning ¬enser de ikke,
de har ikke syn ¬for hans henders verk. #Sal 28,5; Am 6,5.6
13Derfor skal mitt folk ¬bli bortført
før de vet av det.
Stormennene skal forgå ¬av hunger,
og mengden skal pines ¬av tørste.
14Derfor åpner dødsriket ¬sitt svelg
og spiler opp gapet umåtelig;
dit ned farer stormennene
og den larmende, lystige flokk. #4 Mos 16,30; Hab 2,5
15Da skal menneskene bøyes
og hver mann ydmykes,
de stolte må slå sine øyne ned. #2,9.11.17
16Men Herren, Allhærs Gud,
skal være høy ¬når han holder dom.
Den hellige Gud viser seg hellig ¬ved rettferd. #Åp 16,5
17Der skal lammene beite ¬som i en utmark,
gjøfe og geiter skal gå og gnage
på de øde tomtene. #7,25
18Ve dem ¬som trekker skylden til seg
med ondskaps sterke tau,
og sleper på synd ¬som med vognrep!
19De sier: «Han må skynde seg ¬og gjøre sitt verk,
så fort at vi kan se det.
La det skje,
det som Israels Hellige ¬har bestemt,
la det komme, ¬så vi får oppleve det!» #Jer 17,15; Mal 2,17
20Ve dem ¬som kaller det onde godt
og det gode ondt,
som gjør mørke til lys ¬og lys til mørke,
bittert til søtt og søtt til bittert! #Job 17,12; Am 5,7; 6,12
21Ve dem som er vise i egne øyne
og kloke i egne tanker! #Ordsp 3,7; Rom 12,16
22Ve dem som er helter ¬– til å drikke vin,
og djerve menn ¬– til å blande rusdrikk,
23som mot bestikkelser ¬frikjenner den skyldige
og ikke lar den uskyldige ¬få sin rett! #Ordsp 17,15; Esek 13,19
24Derfor, som ild fortærer halm
og høy synker sammen i luen,
skal deres rot råtne bort,
deres blomst fyke opp ¬som støv.
For de har vraket lov og lære
fra Herren, Allhærs Gud,
og foraktet ordet ¬fra Israels Hellige. #47,14
Herrens vrede og straff
25Derfor flammer Herrens vrede ¬mot hans folk.
Han rekker ut hånden mot det
og slår det så fjellene skjelver,
og likene ligger ¬som avfall i gaten.
Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg,
ennå er hans hånd rakt ut. #9,12.17.21; 10,4; Hab 3,6
26Han løfter et banner ¬for et folk langt borte
og plystrer det hit ¬fra jordens ende.
Og se, der kommer de ¬fort og lett. #5,26 et folk langt borte assyrerne, som Herren vil bruke til å tukte sitt ulydige folk. Sml. 10,5f.#7,18; 11,12; Jer 5,15
27Ingen er trette, ¬og ingen snubler,
ingen blunder, og ingen sover.
Beltet om livet løsner ikke,
og ingen skorem slites av.
28Pilene deres er kvasse,
og alle buene er spent;
hestenes hover er som flint
og vognhjulene ¬som en virvelvind.
29De brøler som løvinner,
brøler som unge løver.
Knurrende griper de sitt bytte,
og bærer det bort ¬– det er ingen som redder.
30Den dagen skal det bruse ¬over folket,
som når havet bruser.
Ser en ut over jorden, ¬er det trengsel og mørke.
Lyset svinner ¬under tunge skyer. #8,22

Markert nå:

Jesaja 5: N78BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring