1. Mosebok 29
29
Jakob kommer til Laban
1Så gav Jakob seg på veien igjen og kom til østmennenes land. #29,1 østmennene her om arameere i Nord-Mesopotamia. Ellers brukes ordet om nordarabiske stammer som holdt til øst for Kanaan. Se Dom 6,3.33. 2Da fikk han øye på en brønn ute i marken og tre saueflokker som roet seg like ved den; for av den brønnen gav de buskapen vann. Men over brønnåpningen lå det en stor stein. #24,11+ 3Når alle flokkene var samlet der, veltet de steinen fra brønnen og lot småfeet drikke. Så la de steinen på plass igjen. 4Jakob spurte: «Hvor er dere fra, brødre?» «Vi er fra Karan,» sa de. 5Så spurte han: «Kjenner dere Laban, sønn av Nakor?» De svarte: «Ja, det gjør vi.» #24,29 6«Står det vel til med ham?» spurte Jakob. «Ja, det gjør det,» svarte de. «Se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet!» 7Da sa han: «Det er jo ennå høylys dag. Det er for tidlig å samle buskapen. La småfeet få drikke, og gå så og gjet!» 8De svarte: «Nei, det kan vi ikke gjøre før alle flokkene er samlet, og gjeterne har veltet steinen fra brønnen. Da skal vi gi småfeet vann.»
9Mens han ennå stod og snakket med dem, kom Rakel med farens buskap; for det var hun som gjette. 10Da Jakob fikk se Rakel, datter til morbroren Laban, og småfeet hans, gikk han fram, veltet steinen fra brønnåpningen og lot morbrorens buskap få drikke. 11Så kysset Jakob Rakel og brast i gråt. 12Han fortalte henne at han var i slekt med hennes far og at han var sønn av Rebekka. Da sprang Rakel hjem og fortalte dette til sin far. 13Med det samme Laban fikk høre om Jakob, søstersønnen sin, sprang han imot ham, slo armene om ham, kysset ham og tok ham med seg hjem. Og Jakob fortalte ham alt det som hadde hendt. 14Da sa Laban til ham: «Du er sannelig av samme kjøtt og blod som jeg!» Så ble Jakob hos ham en måneds tid.
Jakob og Rakel
15En dag sa Laban til Jakob: «Du skal da ikke tjene hos meg for ingen ting, selv om du er min frende. Si meg hva du vil ha i lønn!» 16Nå hadde Laban to døtre; den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel. 17Lea hadde milde øyne, men Rakel var velskapt og vakker. 18Og Jakob var blitt glad i Rakel. Derfor sa han: «Jeg skal tjene hos deg i sju år for Rakel, den yngste datteren din.» 19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en fremmed mann. Bli du hos meg!» 20Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og de årene syntes han var som noen få dager; så glad var han i henne.#Hos 12,13
21Jakob sa til Laban: «La meg nå få min kone! For tiden er inne, og jeg vil flytte sammen med henne!» 22Da bad Laban sammen alt folket på stedet og holdt gjestebud. 23Men om kvelden tok han sin datter Lea og førte henne til Jakob; og han gikk inn til henne. 24Laban lot henne få sin trellkvinne Silpa; hun skulle tjene hos datteren Lea. 25Men da morgenen kom, se, da var det Lea! Jakob sa til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Det var jo for Rakel jeg tjente hos deg. Hvorfor har du sveket meg?» 26Laban svarte: «Det er ikke skikk hos oss å gifte bort den yngste før den eldste. 27La hennes bryllupsuke gå til ende, så skal jeg gi deg den andre også, hvis du vil tjene hos meg i sju år til!» #Dom 14,12.17 28Jakob gjorde så. Han holdt bryllup med henne uken ut. Så gav Laban ham sin datter Rakel til kone. 29Og Laban lot henne få sin trellkvinne Bilha; hun skulle tjene hos datteren Rakel. 30Så gikk Jakob inn til Rakel også, og han holdt mer av Rakel enn av Lea. Siden tjente han hos Laban i sju år til.
Jakobs sønner
31Da Herren så at Lea ble tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel fikk ikke barn. #20,18+ 32Lea ble med barn og fødte en sønn, som hun kalte Ruben. «For Herren har sett min nød,» sa hun, «nå kommer mannen min til å holde av meg.» #29,32 Ruben Navnet betyr «Se, en sønn!» 33Hun ble med barn igjen og fødte en sønn. Da sa hun: «Herren har hørt at jeg ble tilsidesatt; og nå har han gitt meg denne sønnen også.» Så kalte hun ham Simeon. #29,33 Simeon Navnet ligner det hebr. ord for å høre. 34Siden ble hun med barn igjen og fødte en sønn. Da sa hun: «Nå må da mannen min holde seg til meg, siden jeg har født ham tre sønner.» Så kalte hun ham Levi. #29,34 Levi Navnet ligner det hebr. ord for å holde seg til. 35Enda en gang ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: «Nå vil jeg prise Herren.» Så kalte hun ham Juda. Nå fikk hun ikke flere barn.#29,35 Juda Navnet ligner det hebr. ord for å lovprise.
Markert nå:
1. Mosebok 29: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).