Forkynneren 8

8
Kongens ord
1Hvem er ¬som den vise mann,
hvem forstår å tyde en sak?
Visdom får mannens ansikt ¬til å lyse,
så hans strenge mine mildnes.
2Gjør som kongen befaler!
For Gud har gitt ham sin ed. #8,2 gitt ham sin ed Kongen har sin autoritet fra Gud. Sml. 2 Sam 7,12ff; Sal 89,4f.
3Vær ikke snar ¬til å gå bort fra ham,
og vær ikke med på ¬en dårlig sak.
Kongen gjør jo alt som han vil;
4det står makt bak hans ord.
Til ham kan ingen si: ¬«Hva gjør du?»
Mennesker kan ikke fatte Guds verk
5Den som holder budet,
vil ikke vite av noe ondt.
Den vise kjenner i sitt hjerte
både tiden og dommen.
6For alle ting ¬har sin tid og dom.
Det onde menneskene har gjort,
hviler tungt på dem. #3,1ff
7Ingen vet hva som skal hende.
Hvem kan si ¬hvordan det vil gå? #10,14
8Ingen har makt over vinden,
så han kan holde den tilbake.
Ingen er herre over sin dødsdag.
I krig slipper ingen fri,
og ondskap berger ikke ¬den ugudelige.
9Alt dette har jeg sett.
Jeg har lagt merke til alt ¬som hender under solen,
i en tid da mennesker ¬har makt over andre,
så de kan volde dem skade.
10Videre har jeg sett ¬at onde menn
ble gravlagt og gikk til hvile,
mens de som hadde gjort ¬det rette,
måtte gå bort ¬fra det hellige sted
og ble glemt i byen.
Også dette er tomhet.
11Om dommen ¬over den onde gjerning
ikke straks blir satt i verk,
får menneskene mot ¬til å gjøre det onde.
12En synder kan hundre ganger ¬gjøre ondt
og enda få leve lenge.
Likevel vet jeg jo
at det går de gudfryktige godt,
de som har age for Gud. #Sal 37,37; Fork 7,15+
13Men den ugudelige ¬har ingen medgang;
hans liv blir kort, ¬det er som en skygge,
fordi han ikke frykter Gud. #Sal 37,20; 55,24
14Det er noe meningsløst
som hender på jorden:
Noen rettferdige ¬må bære den straff
som de ugudelige fortjener,
og noen ugudelige får den lønn
som de rettferdige skulle ha.
Jeg sier: ¬Også dette er tomhet. #7,15+
15Jeg har lovprist gleden,
for det fins ingen annen lykke
for menneskene her ¬under solen
enn å spise og drikke ¬og være glad.
Dette kan følge dem ¬under strevet
i den tiden Gud lar dem leve ¬under solen. #2,24+
16Jeg la vinn på ¬å lære visdom å kjenne
og se på strevet og slitet
som menneskene har på jorden;
for verken dag eller natt
får de blund på øynene. #1,17
17Da så jeg at menneskene
ikke kan fatte hele Guds verk,
alt det som skjer under solen.
Hvor mye de enn strever ¬og gransker,
finner de ikke ut av det.
Selv om den vise sier ¬han vet det,
fatter han det ikke. #3,11

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring