Forkynneren 5
5
1Vær ikke for snar ¬med munnen,
og la ikke hjertet forhaste seg
når du vil tale et ord ¬for Guds ansikt.
For Gud er i himmelen ¬og du på jorden,
la derfor dine ord være få! #Ordsp 10,19+
2Med hardt slit følger drømmer
og med mange ord dumt snakk.
3Når du gir Gud et løfte,
dryg da ikke ¬med å oppfylle det.
For han bryr seg ikke om dårer.
Gjør det du lover! #5 Mos 23,21; Sal 50,14+
4Det er bedre ¬at du ikke gir noe løfte
enn at du lover ¬og ikke holder ord.
5La ikke munnen ¬føre skyld over deg,
og si ikke til Guds sendebud:
«Jeg gjorde det av vanvare.»
Hvorfor vil du gjøre Gud harm ¬med det du sier,
så han ødelegger ¬det du har gjort? #5,5 Guds sendebud prest eller levitt som på Guds vegne krevde at et løfte skulle oppfylles. Sml. Mal 2,7.#4 Mos 15,25ff
6Med mange drømmer ¬og mange ord
følger stor tomhet.
Men du skal ha age for Gud.
Rikdom kan bli til ulykke
7Ser du at fattige undertrykkes,
at rett og rettferd ¬blir krenket i landet,
så undres ikke over dette.
Én styresmakt vokter på ¬den andre,
og over dem begge står en ¬som er høyere. #3,16; 4,1
8Det er alltid en fordel
at landet har en konge
som sørger for at jorden ¬blir dyrket.
9Den som er glad i penger,
får aldri nok av dem,
og den som elsker rikdom,
får aldri vinning nok.
Også dette er tomhet. #4,8
10Når formuen blir større,
blir det flere ¬som skal leve av den.
Hvilken annen fordel ¬har da eieren
enn at han kan se på den?
11En arbeidsmann kan sove godt
enten han har lite eller mye Πspise.
Den rike kan spise seg mett,
men han får ikke ro til å sove.
12Det er noe sørgelig og vondt
som jeg har sett under solen:
Selv om rikdom er vel forvart,
kan den bli til ulykke for eieren.
13Om rikdommen går tapt ¬ved et uhell,
og den rike har fått en sønn,
blir det ingen ting igjen til ham.
14Slik som han kom fra mors liv,
like naken som han kom,
skal han gå bort igjen.
Han har ingen ting igjen ¬for sitt strev,
ingen ting ¬som han kan ta med seg. #Job 1,21
15Også dette er sørgelig og vondt:
Nøyaktig som han kom, ¬må han gå herfra.
Hva har han da igjen
for sitt strev ¬og sitt jag etter vind?
16Ja, alle dager må han
spise sitt brød i mørke,
sorgfull, syk og harm.
17Hør nå hva jeg har funnet:
Det beste et menneske ¬kan gjøre,
er å spise og drikke ¬og ha det godt
midt i alt strev og slit ¬under solen
den korte tiden ¬Gud lar det leve.
Det er den lodd ¬som mennesket har fått. #2,24+
18Når Gud lar en mann få ¬rikdom og gods
og gir ham lov til å nyte det,
så han kan ta sin del
og glede seg midt i sitt strev,
da er dette en gave fra Gud.
19Da tenker ikke mannen mye ¬på sitt liv,
for Gud gir ham glede i hjertet.
Markert nå:
Forkynneren 5: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).