Daniel 4

4
Nebukadnesars vanvidd
1Kong Nebukadnesar til alle folk og stammer med ulike språk over hele jorden: «Fred og lykke! #6,26 2Jeg har besluttet å kunngjøre de tegn og under som Den Høyeste Gud har gjort mot meg.
# Sal 66,16
3Hvor store hans tegn er,
hvor veldige hans under!
Hans kongerike er et evig rike,
hans velde varer ¬fra slekt til slekt. #Sal 145,13; Dan 4,34; 6,27; 7,14
4Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus, satt frisk og glad i mitt slott. 5Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Jeg ble skremt av tankene jeg fikk og av synene jeg hadde i mitt indre mens jeg lå på mitt leie. #2,1+ 6Jeg gav befaling om at alle vismenn i Babylonia skulle føres fram for meg og si meg hva drømmen betydde. 7Så kom spåmennene, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen. Men de kunne ikke si meg hva den betydde. 8Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er de hellige guders ånd, og jeg fortalte drømmen til ham:#4,8 Beltsasar Det blir her antatt at navnet har sammenheng med gudenavnet Bel (Marduk), Babylons hovedgud.#5,11.14
9Beltsasar, du som er mester blant spåmennene, jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Hør hva jeg så i drømmen, og si hva det betyr! #Esek 28,3 10Dette er de synene jeg hadde i mitt indre mens jeg lå på mitt leie:
Jeg så et tre som stod midt på jorden. Det var meget høyt. 11Treet var stort og kraftig. Det var så høyt at toppen nådde helt til himmelen, og det var synlig til jordens ende. 12Løvet var fagert og frukten rik; det gav føde til alle. Dyrene på marken søkte ly under det, og fuglene under himmelen holdt til i grenene. Alt liv fikk føde fra det. #Esek 17,23; 31,6 13I synene jeg hadde i mitt indre mens jeg lå på mitt leie, så jeg en hellig vokter som kom ned fra himmelen. #4,13 vokter i jødiske skrifter ofte brukt om englene. 14Han ropte med høy røst:
# 4,23
Hogg treet ned, ¬skjær grenene av;
riv løvet av, kast frukten utover!
Dyrene under det skal flykte
og fuglene fly bort fra grenene.
15La bare rotstubben stå igjen ¬i jorden,
i gresset på marken,
men bundet med lenker ¬av jern og kobber.
Han skal vætes med dugg ¬fra himmelen,
dele lodd med dyrene
og ete gress som de. #4,15 Han kongen.
16Hans hjerte skal forandres
så det ikke mer er ¬et menneskehjerte;
et dyrehjerte skal han få.
Sju tider skal fare fram ¬over ham. #4,16 tider kanskje en hemmelighetsfull uttrykksmåte for år. Sml. 7,25; 12,7.
17Dette er vedtatt i vokternes råd,
avgjort ved de helliges ord.
# 4,17 vokternes råd [v. 13.] # 4,17 de hellige her om englene. # 1 Sam 16,1.12; Dan 2,21; 5,21
Så skal alle som lever, få sanne at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene. Han gir det til hvem han vil, og kan overlate det til den ringeste av alle mennesker.
18Dette var drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, hadde. Si nå du, Beltsasar, hva den betyr. For ingen vismann i mitt rike er i stand til å tyde den. Men du kan det, for du har de hellige guders ånd i deg.»
19Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar, stod en stund som lammet; tankene hans skremte ham. Da tok kongen til orde og sa: «Beltsasar, la ikke drømmen og det den betyr, skremme deg.» Beltsasar svarte: «Herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og tydningen dine motstandere! 20Treet du så, var stort og kraftig. Toppen nådde til himmelen, og treet var synlig over hele jorden. 21Løvet var fagert og frukten rik; det gav føde til alle. Dyrene på marken holdt til under det, og fuglene under himmelen hadde rede i grenene. 22Dette treet er deg selv, konge, stor og mektig som du er. Din makt har vokst og når helt til himmelen, din velde til jordens ende. #2,37; 5,18 23Konge, du så at en hellig vokter kom ned fra himmelen og sa:
Hogg treet ned og ødelegg det!
La bare rotstubben stå igjen ¬i jorden,
i gresset på marken,
men bundet med lenker ¬av jern og kobber.
Han skal vætes med dugg ¬fra himmelen
og leve som dyrene på marken
inntil sju tider har faret fram ¬over ham.
24Når dette som er bestemt av Den Høyeste, kommer over min herre kongen, så betyr det, konge:
25Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress likesom oksene, og med dugg fra himmelen skal du vætes. Sju tider skal fare fram over deg inntil du sanner at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil. #Jes 37,16; Dan 5,21 26Det ble sagt at en rotstubb av treet skulle bli igjen. Det betyr at ditt kongedømme på ny skal være ditt fra den tid du sanner at Himmelen har makten. #4,26 Himmelen her om Gud. Sml. Luk 15,18. 27Konge, ta derfor imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder ved å vise rettferd og fra dine misgjerninger ved å være barmhjertig mot de nødlidende. Så skal din lykke vare.»#Ordsp 16,6
28Alt dette hendte med kong Nebukadnesar. 29Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babylon, 30utbrøt han: «Sannelig, dette er det store Babylon som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!» 31Før kongen enda hadde talt ut, kom en røst fra himmelen: «Til deg, kong Nebukadnesar, lyder disse ord: Kongedømmet er tatt fra deg. 32Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress likesom oksene. Sju tider skal fare fram over deg inntil du sanner at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil.»
33I samme stund slo dette til. Nebukadnesar ble jaget bort fra menneskene og spiste gress likesom oksene. Hans kropp ble vætt med dugg fra himmelen, til håret vokste og ble langt som ørnefjær, og neglene ble som fugleklør.
34«Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg lovet og priste Den Høyeste og æret ham som lever evig: #4,34 da tiden var omme Sml. v. 16.25.32.
Hans velde er et evig velde,
hans rike varer fra slekt til slekt.
35Alle som bor på jorden,
er for ingenting å regne.
Han gjør som han vil ¬med himmelens hær
og med dem som bor på jorden.
Ingen kan hindre ham, ¬ingen kan si:
Hva er det du gjør? #Jes 40,17; 43,13; 45,9
36I samme stund vendte min forstand tilbake, og jeg fikk min herlighet og glans igjen – til ære for mitt kongedømme. Mine rådsherrer og stormenn oppsøkte meg. På ny ble jeg innsatt i mitt kongedømme og fikk enda større makt enn før. 37Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er riktige og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»#5,20; Luk 1,51; 1 Pet 5,5.6

Markert nå:

Daniel 4: N78BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring