2. Kongebok 6

6
Elisja berger en øks
1En dag sa profetdisiplene til Elisja: «Det rommet vi holder til i hos deg, er for trangt for oss. 2Nå går vi ned til Jordan og henter hver sin stokk, og så lager vi oss et rom som vi kan være i.» «Ja, gjør det!» sa Elisja. 3En av dem sa: «Vær så snill å gå med dine tjenere.» Han svarte: «Ja, jeg blir med.» 4Så gikk han med dem, og da de kom til Jordan, begynte de å felle trær.
5Da en av dem holdt på med å felle sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han: «Å, min herre! Den var til og med lånt!» 6«Hvor falt den?» spurte gudsmannen. Og han viste ham stedet. Da hogg Elisja av en gren og kastet den i vannet. Slik fikk han øksen til å flyte opp. 7«Ta den opp!» sa han. Og mannen rakte hånden ut og tok øksen.
Arameerne blir rammet av blindhet
8En gang mens arameerkongen lå i krig med Israel, avtalte han med sine menn at de skulle slå leir på det og det sted. 9Da sendte gudsmannen bud til Israels konge og sa: «Vokt deg for å gå forbi dette stedet, for arameerne har gått dit ned.» 10Så sendte Israels konge folk til det stedet som gudsmannen hadde nevnt og advart ham mot; og han tok seg i vare der. Dette gjentok seg flere ganger.
11Arameerkongen ble opphisset over dette. Han kalte sine menn sammen og sa til dem: «Kan dere ikke si meg hvem av våre folk det er som holder med Israels konge?» 12En av mennene svarte: «Det er ingen av oss, herre konge. Men Elisja, profeten i Israel, lar Israelskongen få vite hva du sier i ditt sovekammer.» 13Da sa kongen: «Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham.» Det ble meldt ham at profeten var i Dotan, 14og dit sendte kongen en stor hær med hester og vogner. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen, da gudsmannens tjener stod opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja. 16Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» #2 Krøn 32,7; 1 Joh 4,4 17Så bad Elisja til Herren og sa: «Lukk opp guttens øyne, så han ser.» Herren åpnet hans øyne, og da fikk han se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.#1 Mos 32,1; Sal 34,8
18Da arameerne kom ned mot Elisja, bad han til Herren: «La disse folkene rammes av blindhet!» Og Herren slo dem med blindhet på Elisjas bønn. #1 Mos 19,11 19Da sa Elisja til dem: «Dette er ikke den rette veien og den rette byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til den mannen dere leter etter.» Og han førte dem til Samaria. 20Da de kom dit, bad Elisja: «Herre, lukk nå opp øynene deres, så de kan se!» Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria. 21Da Israels konge fikk øye på dem, sa han til Elisja: «Far, skal jeg bare hogge dem ned?» #6,21 far [2,12.] 22Men han svarte: «Nei, gjør ikke det! Du hogger da ikke engang ned dem som du tar til fange ved hjelp av ditt sverd og din bue. Sett fram for dem brød og vann, så de kan spise og drikke og siden gå tilbake til sin herre!» #Ordsp 25,21 23Kongen gjorde i stand et stort gjestebud for dem, og de spiste og drakk. Så lot han dem gå, og de vendte tilbake til sin herre. Etter dette kom det ikke flere flokker av arameere og herjet i Israel.
Krig og hungersnød i Samaria
24En tid etter hendte det at arameerkongen Benhadad samlet hele sin hær og drog opp og kringsatte Samaria. 25Mens arameerne holdt byen kringsatt, ble det så stor hungersnød der at et eselhode kostet åtti sekel sølv, og en kvart kab duemøkk kostet fem sekel.
26Da Israels konge en dag gikk fram og tilbake på muren, var det en kvinne som ropte til ham: «Hjelp, herre konge!» 27Han svarte: «Når Herren ikke hjelper deg, hvor skal da jeg hente hjelp til deg? Fra treskevoll eller vinpresse?» 28Og kongen spurte: «Hva er det i veien med deg?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Kom hit med sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen kan vi spise sønnen min. 29Så kokte vi sønnen min og spiste ham. Den neste dagen sa jeg til henne: Kom nå med sønnen din, så spiser vi ham. Men da holdt hun gutten skjult.»#3 Mos 26,29; 5 Mos 28,53; Klag 4,10
30Da kongen hørte det som kvinnen fortalte, flerret han klærne sine der han gikk fram og tilbake på muren. Og folket kunne se at han hadde botsdrakt innerst på kroppen. #1 Kong 21,27 31«Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden,» sa han, «hvis hodet til Elisja, Sjafats sønn, skal bli sittende på ham dagen ut.»
32Elisja satt i huset sitt, og de eldste var hos ham, da kongen sendte en mann i forveien for seg. Men før sendebudet kom fram, sa Elisja til de eldste: «Vet dere at denne mordersønnen har sendt en mann hit for å ta mitt hode? Når han kommer, må dere stenge døren og holde ham ute. Jeg hører alt lyden av kongens fottrinn bak ham.» #1 Kong 19,10.14; 21,19 33Mens Elisja ennå talte med dem, kom kongen til ham. Han sa: «Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skal jeg da vente på Herren lenger?»

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring