2. Krønikebok 35
35
Feiringen av påskefesten
1Så holdt Josjia påske for Herren i Jerusalem. De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden. #2 Kong 23,21–23; 30,1 2Kongen satte prestene til de oppgavene de skulle ha, og oppmuntret dem til tjenesten i Herrens hus. 3Til levittene som skulle undervise hele Israel, og som var innviet til Herren, sa han: «Sett den hellige kiste i det huset som Israels konge Salomo, sønn av David, har bygd. Dere har ikke lenger noe å bære på skuldrene. Nå skal dere tjene Herren deres Gud og hans folk Israel. #35,3 den hellige kiste paktkisten.#1 Kong 6,1ff 4Gjør dere ferdige, hver i sin familie og sitt skift, slik Israels konge David og hans sønn Salomo har foreskrevet. 5Still dere opp i helligdommen etter de familiegrupper deres brødre av folket utgjør, en levittfamilie for hver gruppe. 6Så skal dere slakte påskelammet, hellige dere og gjøre alt i stand for deres brødre. Gjør det slik som Herren har sagt gjennom Moses.»
7Josjia gav lekfolket småfe, lam og kje, i et antall av tretti tusen, alt sammen til påskeoffer for alle som var til stede, og dessuten tre tusen okser. Dette gav kongen av sin egen eiendom. #30,24 8Også hans stormenn kom med frivillige gaver til folket og prestene og levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, som hadde overoppsyn med Guds hus, gav prestene to tusen seks hundre påskelam og tre hundre okser. 9Konanja og hans brødre Sjemaja og Netanel, og Hasjabja, Je’iel og Josabad, de fremste blant levittene, gav levittene fem tusen påskelam og fem hundre okser.
10Da det således var gjort i stand til gudstjenesten, stilte prestene seg på sin plass og like ens levittene, skift for skift, slik kongen hadde påbudt. 11Påskelammene ble slaktet, og prestene stenket noe av blodet på alteret, mens levittene flådde dyrene. 12Det som skulle brukes til brennoffer, la de til side og gav det til familiegruppene av lekfolket, så de kunne bære det fram for Herren, slik det er foreskrevet i Moseboken. Likedan gjorde de med oksene. 13Påskelammet stekte de over ilden, som det var foreskrevet, og det kjøttet som var gitt som hellige gaver, kokte de i gryter, kjeler og panner. Så skyndte de seg å bære det ut til hele lekfolket. #2 Mos 12,8f 14Siden laget de i stand til seg selv og til prestene. Arons sønner, prestene, var jo opptatt til langt på natt med å bære fram fettstykkene av brennofferet. Derfor laget levittene i stand for seg selv og for prestene, Arons sønner. 15Sangerne, Asafs sønner, stod på sin plass slik som David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer, hadde bestemt, og dørvokterne stod ved hver sin port. De trengte ikke å forlate sin tjeneste; for noen av deres brødre, levittene, gjorde i stand til dem.
16Slik ble hele tjenesten for Herren ordnet den dagen, så de kunne holde påske og bære fram brennoffer på Herrens alter, som kong Josjia hadde påbudt. 17De israelittene som var til stede den gang, holdt påske og feiret de usyrede brøds høytid i sju dager. 18En slik påskehelg var det ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Ingen av Israels konger hadde holdt påske slik som Josjia gjorde det sammen med prestene og levittene og med hele folket i Juda, de fra Israel som var til stede, og innbyggerne i Jerusalem. 19Det var først i Josjias attende regjeringsår at en slik påskehelg ble feiret.
Kong Josjias død
20En tid etter at alt dette hadde hendt, og Josjia hadde satt templet i stand, gjorde Neko, kongen i Egypt, en hærferd til Karkemisj ved Eufrat. Og Josjia drog ut imot ham. #2 Kong 23,28–30 21Da sendte Neko bud til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, du konge i Juda? Det er ikke deg jeg drar ut mot i dag, men mot det kongehus jeg ligger i strid med; og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Sett deg ikke opp mot Gud som er med meg! Ellers vil han gjøre ende på deg.» 22Men Josjia trakk seg ikke tilbake. Han ville gjøre seg fri ved å kjempe mot ham. Og han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men gikk til kamp mot ham på Megiddo-sletten.#Sak 12,11
23Bueskytterne skjøt på kong Josjia. Da sa kongen til sine menn: «Før meg bort! Jeg er hardt såret.» #18,33 24Mennene løftet ham da ned fra stridsvognen og satte ham over i en annen av vognene hans. De kjørte ham til Jerusalem, og der døde han. Han ble gravlagt der hans fedre lå, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia. 25Jeremia kvad en klagesang over ham. Alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger, og det har de gjort til denne dag. Det ble en fast skikk i Israel å synge disse sangene, og de er nå skrevet ned blant klagesangene.
26Det som ellers er å fortelle om Josjia og de fromme gjerninger han gjorde, i lydighet mot det som er skrevet i Herrens lov, 27alt som er å fortelle om ham fra først til sist, det er skrevet opp i boken om Israels og Judas konger.
Markert nå:
2. Krønikebok 35: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).