Forkynneren 5
N11BM

Forkynneren 5

5
1 # Ordsp 10,19+ Vær ikke for snar med munnen,
og la ikke hjertet forhaste seg
når du vil tale et ord for Guds ansikt.
For Gud er i himmelen og du på jorden,
la derfor dine ord være få!
2 # 10,14 Med travelhet følger tankespinn,
med dårers tale for mange ord.
3 # 5 Mos 23,21; Sal 50,14+ Når du gir Gud et løfte,
så drøy ikke med å oppfylle det.
For han har ingen glede i dårer.
Hold det du har lovet ham!
4Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte,
enn å love og ikke holde det.
5 # 4 Mos 15,25–31 # 5,5 Guds sendebud trolig presten eller levitten. Jf. Mal 2,7. La ikke munnen få deg til å synde,
og si ikke til Guds sendebud:
«Jeg gjorde det av vanvare.»
Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord,
så han ødelegger det du har gjort?
6Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord:
Ha ærefrykt for Gud!
Urett og rikdom
7 # 3,16; 4,1 # 5,7 provins Ordet brukes om provinsene i Perserriket. Jf. Esra 2,1. Ser du at fattige undertrykkes,
at rett og rettferd blir krenket i din provins,
så undre deg ikke over dette.
For den ene mektige beskytter den andre,
og over dem begge står andre med makt.
8Framfor alt er jord en god ting,
en konge må sørge for at marken blir dyrket.
9 # 4,8 Den som er glad i penger,
blir aldri mett på penger.
Den som elsker rikdom,
får aldri vinning nok.
Også dette er forgjeves.
10Jo større eiendom,
jo flere som skal leve av den.
Hvilken fordel gir det eieren
annet enn at han får mer å se på?
11En slave kan sove godt
enten han har lite eller mye å spise.
Den rikes overflod
tar søvnen fra ham.
12Noe bittert og vondt
har jeg sett under solen:
Oppspart rikdom
kan bli til ulykke for eieren.
13Rikdommen kan gå tapt i uheldig handel,
og når han får en sønn,
står han der med tomme hender.
14 # Job 1,21; Sal 49,18; 1 Tim 6,7 For som han kom fra mors liv,
slik skal han vende tilbake,
like naken som han kom.
Ingen ting har han igjen for sitt arbeid,
ingen ting han kan ta med når han går.
15Også dette er bittert og vondt:
Slik som han kom, må han gå.
Hva har han da igjen?
Han har arbeidet for vind.
16Alle sine dager må han spise i mørke,
sorgfull, syk og sint.
17 # 2,24+ Se, dette har jeg funnet:
Det er rett og godt
å spise og drikke og nyte det gode
midt i alt arbeid og strev under solen
den korte tiden Gud lar mennesket leve.
Det er den lodd det har fått.
18Når Gud lar et menneske få rikdom og formue
og lar ham få nyte dette,
så han kan ta imot sin del
og glede seg over det han eier,
da er dette gitt av Gud.
19Da tenker han knapt over dagene som går,
for Gud lar ham kjenne glede i hjertet.

© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).

© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).


Lær mer om Bibelen 2011 bokmål

Oppmuntrer og utfordrer deg til å søke nærhet med Gud hver dag.


YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt, godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vårpersonvernerklæring.