Forkynneren 6

6
Sjelens sult
1Noe vondt har jeg sett under solen,
det hviler tungt på menneskene:
2 # Sal 49,11; Fork 4,8 Gud gir en mann
både rikdom, formue og ære,
så han ikke mangler noe
av alt det han ønsker seg.
Men Gud lar ham ikke nyte noe av det,
det blir en fremmed som bruker det opp.
Dette er meningsløst, ja, bittert og vondt.
3 # Job 3,11.16; Fork 4,3 En mann kan få hundre barn
og leve i mange år.
Men hvor lenge han enn lever –
om han ikke har glede av sine goder
og ikke engang får en gravferd,
sier jeg at det ufullbårne fosteret
er bedre stilt enn han.
4Forgjeves kommer det til verden,
og i mørke går det bort,
i mørke får det navnet sitt skjult.
5Solens lys har det ikke sett
og aldri kjent.
Likevel hviler fosteret bedre enn mannen.
6 # 3,20 Selv om han levde
i to ganger tusen år,
fikk han ikke nyte livets goder.
Går ikke alle til samme sted?
7Mennesket strever alltid for maten,
men sjelens sult blir aldri stilt.
8Hvilket fortrinn har den vise framfor dåren?
Og hva hjelper det en fattig å vite
hvordan han skal ferdes blant menneskene?
9 # 1,14 Bedre det øynene ser
enn det sjelen begjærer.
Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
10 # Job 9,3–5; 33,12f # 6,10 den som er sterkere Gud, som har nevnt alt med navn. Alt som er til,
er nevnt med navn for lenge siden,
det er kjent på forhånd
hva et menneske skal bli.
Ingen kan føre sak
mot den som er sterkere enn en selv.
11Jo flere ord, jo mer forgjeves er de!
Hva gagn har mennesket av det?
12 # Job 8,9; 14,2; Sal 39,7; 90,10; 102,12 Ja, hvem vet hva som er det beste
for menneskene her i livet,
i alle de flyktige dagene
de lever som en skygge?
Hvem kan fortelle menneskene
hva som vil skje etter dem under solen?

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring