Salmene 119

119
Alef
א
1 # 1,1ff # 119,1 Sal 119 er en alfabetsalme. >25,1. Salige er de som er hele i sin ferd,
de som følger Herrens lov.
2 # Jer 29,13f Salige er de som tar vare på hans lovbud,
som søker ham av hele sitt hjerte.
3De gjør ikke urett,
men går på hans veier.
4Du har gitt dine påbud
for at de skal holdes nøye.
5La meg vandre med faste skritt
så jeg holder dine forskrifter!
6Da blir jeg ikke til skamme
når jeg har alle dine bud for øye.
7Jeg priser deg av et oppriktig hjerte
når jeg lærer dine rettferdige lover.
8Jeg vil holde dine forskrifter,
du må ikke svikte meg!
Bet
ב
9Hvordan holder den unge stien sin ren?
Ved å ta vare på dine ord.
10Jeg søker deg av hele mitt hjerte,
la meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud!
11Jeg gjemmer ditt ord i hjertet
så jeg ikke skal synde mot deg.
12Velsignet er du, Herre!
Lær meg dine forskrifter!
13Leppene mine regner opp
alle lovene fra din munn.
14Dine lovbud viser meg vei,
de gir like stor glede som all rikdom.
15 # 1,2 Jeg vil grunne på dine påbud,
feste blikket på dine stier.
16Jeg fryder meg over dine forskrifter,
jeg glemmer ikke dine ord.
Gimel
ג
17Gjør godt mot din tjener, jeg vil leve
og ta vare på dine ord.
18Åpne øynene mine så jeg kan se
det underfulle i din lov!
19 # 39,13+ Jeg er en fremmed på jorden,
skjul ikke budene dine for meg!
20 # 42,2f Lengsel etter dine lover
fortærer meg dag og natt.
21 # 5 Mos 27,26; Gal 3,10 Du refser de frekke og forbannede,
som forviller seg bort fra dine bud.
22Ta spott og forakt bort fra meg,
for jeg tar vare på dine lovbud.
23Selv når stormenn sitter og snakker om meg,
grunner din tjener på dine forskrifter.
24Ja, jeg fryder meg over dine lovbud,
det er de som gir meg råd.
Dalet
ד
25 # 44,26f Jeg ligger presset mot støvet.
Gi meg liv slik du har sagt!
26Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg.
Lær meg dine forskrifter!
27La meg forstå den veien dine påbud viser!
Jeg vil grunne på dine under.
28Min sjel gråter av sorg.
Reis meg opp slik du har sagt!
29Hold løgnens vei borte fra meg,
gi meg i nåde din lov!
30Jeg har valgt troskaps vei,
dine lover har jeg for øye.
31Jeg holder fast på dine lovbud.
Herre, la meg ikke bli til skamme!
32Jeg vil løpe den veien dine bud viser,
for du gjør mitt hjerte stort.
He
ה
33 Herre, lær meg den veien dine forskrifter viser,
så vil jeg alltid ta vare på den!
34Gi meg forstand til å ta vare på din lov
og holde den av hele mitt hjerte!
35Led meg på den stien dine bud viser,
for den gir meg glede.
36 # 141,4 Bøy mitt hjerte mot dine lovbud
og ikke mot egen vinning!
37Vend blikket mitt bort fra tomhet,
gi meg liv på din vei!
38La ditt ord til din tjener stå fast
så jeg kan frykte deg.
39Ta bort spotten jeg frykter,
for dine lover er gode!
40Se, jeg lengter etter dine påbud,
gi meg liv ved din rettferd!
Waw
ו
41 Herre, la din miskunn komme til meg,
og din frelse, slik du har sagt!
42Da kan jeg gi spotteren svar,
for jeg stoler på ditt ord.
43Riv ikke sannhetens ord ut av min munn,
for jeg venter på dine lover.
44Da vil jeg stadig holde din lov,
for evig og alltid.
45 # 118,5+ La meg ferdes i åpent land,
for jeg spør etter dine påbud!
46 # Matt 10,18f Jeg vil tale for konger om dine lovbud,
og jeg skal ikke bli til skamme.
47Jeg fryder meg over dine bud,
som jeg elsker.
48Jeg løfter hendene mot dine bud, som jeg elsker,
og grunner på dine forskrifter.
Zajin
ז
49Husk ditt ord til din tjener.
Gjennom det har du gitt meg håp.
50Det er min trøst i nøden
at ditt ord gir meg liv.
51De frekke håner meg grovt,
men jeg har ikke bøyd av fra din lov.
52Jeg minnes dine lover fra gammel tid,
Herre, da finner jeg trøst.
53Jeg blir grepet av harme over de lovløse,
de som går bort fra din lov.
54Dine forskrifter er mine sanger
hvor jeg enn holder til.
55 Herre, jeg minnes navnet ditt om natten,
og jeg holder din lov.
56Slik er det med meg,
for jeg tar vare på dine påbud.
Het
ח
57 # 16,5+ Herren er min arvedel,
jeg lover å holde dine ord.
58Av hele mitt hjerte ber jeg om velvilje for ditt ansikt.
Vær meg nådig slik du har sagt!
59Jeg har tenkt over mine veier,
jeg vil vende tilbake til dine lovbud.
60Jeg skynder meg, jeg drøyer ikke
med å holde dine bud.
61Lovløses bånd slynger seg om meg,
men jeg glemmer ikke din lov.
62 # 42,9 Midt på natten står jeg opp og priser deg
for dine rettferdige lover.
63Jeg er venn med alle som frykter deg,
med dem som holder dine påbud.
64 # 33,5 Herre, jorden er full av din godhet.
Lær meg dine forskrifter!
Tet
ט
65 Herre, du gjør vel mot din tjener
slik som du har sagt.
66Gi meg kunnskap og god forstand,
jeg stoler på dine bud!
67Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor,
nå holder jeg det du har sagt.
68Du er god, og det du gjør, er godt.
Lær meg dine forskrifter!
69De frekke sverter meg med løgn,
jeg tar vare på dine påbud av hele mitt hjerte.
70 # 17,10; Jes 6,10 Deres hjerte er sløvt av fett,
men jeg fryder meg over din lov.
71 # Klag 3,27ff Det var godt for meg å bli ydmyket
så jeg kunne lære dine forskrifter.
72 # 19,11+ Loven fra din munn er bedre for meg
enn mengder av gull og sølv.
Jod
י
73 # 139,13 Dine hender har skapt meg og holdt meg oppe.
Gi meg innsikt så jeg lærer dine bud!
74 # 34,3 De som frykter deg, skal se meg og bli glade,
for jeg venter på ditt ord.
75 Herre, jeg vet at lovene dine er rettferdige,
at du var trofast da du ydmyket meg.
76La din godhet være min trøst
slik du har sagt til din tjener!
77La din barmhjertighet komme til meg, så jeg kan leve,
for jeg fryder meg over din lov.
78La de frekke bli til skamme,
de som krenker meg med løgn.
Jeg grunner på dine påbud.
79La dem som frykter deg, komme tilbake,
la dem som kjenner dine lovbud, komme til meg.
80La meg følge dine forskrifter med helt hjerte
så jeg ikke blir til skamme.
Kaf
כ
81Jeg tæres bort av lengsel etter din frelse,
jeg venter på ditt ord.
82Øynene slukner, jeg venter på dine ord,
jeg spør: «Når vil du trøste meg?»
83Jeg er blitt som en skinnsekk i røyk,
likevel glemmer jeg ikke dine forskrifter.
84 # 39,6.12+ Hvor mange dager har din tjener igjen?
Når vil du felle dom over dem som jager meg?
85De frekke graver fallgraver for meg
i strid med din lov.
86Pålitelige er alle dine bud.
Hjelp meg! De jager meg med løgn.
87De har nesten gjort ende på meg her på jorden,
men jeg forlater ikke dine påbud.
88Gi meg liv i din godhet,
så vil jeg holde lovbudet fra din munn.
Lamed
ל
89 # Jes 40,8; Luk 21,33 I evighet, Herre,
står ditt ord fast i himmelen.
90Din trofasthet varer fra slekt til slekt,
du har grunnfestet jorden, og den består.
91Etter dine lover består de til denne dag,
for alle ting må tjene deg.
92Hvis jeg ikke fryder meg over din lov,
går jeg til grunne i min nød.
93Jeg glemmer aldri dine påbud,
ved dem gir du meg liv.
94Frels meg, for jeg er din!
Jeg spør etter dine påbud.
95 # 56,7+ De lovløse venter på å ødelegge meg,
jeg tenker på dine lovbud.
96Jeg ser at alt som er fullkomment, har en grense,
men ditt bud når uendelig vidt.
Mem
מ
97Hvor høyt jeg elsker din lov!
Jeg grunner på den hele dagen.
98Ditt bud gjør meg mer vis enn mine fiender.
Det er alltid hos meg.
99Jeg skjønner mer enn alle mine lærere,
for jeg grunner på dine lovbud.
100Jeg har mer innsikt enn de gamle,
for jeg tar vare på dine påbud.
101Jeg holder føttene borte fra onde veier
så jeg kan ta vare på ditt ord.
102Jeg viker ikke fra dine lover,
for du veileder meg.
103 # 19,11+ Hvor søte dine ord er for ganen,
bedre enn honning i munnen.
104 # 19,8 Jeg får innsikt av dine påbud,
derfor hater jeg falske veier.
Nun
נ
105 # Ordsp 6,23; 2 Pet 1,19 Ditt ord er en lykt for min fot
og et lys for min sti.
106Jeg har sverget, og det står jeg ved,
at jeg vil holde dine rettferdige lover.
107Jeg er dypt nedbøyd.
Herre, gi meg liv slik du har sagt!
108 # 19,15+ Herre, ta imot gaven fra min munn
og lær meg dine lover!
109Jeg går alltid med livet i hendene,
men glemmer ikke din lov.
110De lovløse satte en snare for meg,
men jeg går meg ikke vill, bort fra dine påbud.
111Dine lovbud er min eiendom for alltid,
de gleder mitt hjerte.
112Jeg bøyer hjertet mot dine forskrifter
for alltid, til evig tid.
Samek
ס
113Jeg hater dem som har et delt hjerte,
men jeg elsker din lov.
114 # 3,4+ Du er mitt vern og mitt skjold,
jeg venter på ditt ord.
115Vik fra meg, voldsmenn!
Jeg vil ta vare på budene fra min Gud.
116 # 25,2+ Hold meg oppe slik du har sagt, så jeg kan leve.
La ikke mitt håp bli til skamme!
117Støtt meg så jeg blir berget
og alltid har dine forskrifter for øye.
118Alle som forviller seg bort fra dine forskrifter, vraker du,
for de farer med svik og løgn.
119Alle de lovløse i landet fjerner du som slagg,
derfor elsker jeg dine lovbud.
120Kroppen skjelver av redsel for deg,
jeg frykter dine lover.
Ajin
ע
121Jeg har gjort det som er rett og rettferdig.
Overlat meg ikke til dem som vil undertrykke meg!
122Gå god for din tjener så det går ham vel.
La ikke de frekke undertrykke meg!
123Øynene slukner, jeg venter på din frelse
og på ditt rettferdige ord.
124Vis godhet mot din tjener,
lær meg dine forskrifter!
125Jeg er din tjener, gi meg innsikt
så jeg kan kjenne dine lovbud!
126Det er tid for å gripe inn, Herre,
for de har brutt din lov.
127Derfor elsker jeg dine bud
mer enn gull, ja, skinnende gull.
128Derfor retter jeg meg etter alle dine påbud,
jeg hater alle falske veier.
Pe
פ
129Underfulle er dine lovbud,
derfor tar jeg vare på dem.
130 # 19,9 Dine ord gir lys når de åpner seg,
de gir uvitende innsikt.
131Med lengsel åpner jeg munnen,
for jeg tørster etter dine bud.
132Vend deg til meg og vær meg nådig!
Det er rett mot dem som elsker ditt navn.
133 # 1 Mos 4,7; Sal 19,14 Gjør mine fottrinn faste slik du har sagt,
la ingen urett få makt over meg!
134Fri meg fra dem som bruker vold,
så vil jeg holde dine påbud!
135 # 80,4+ # 119,135 La ditt ansikt lyse >4,7. La ditt ansikt lyse over din tjener,
lær meg dine forskrifter!
136Tårene strømmer fra mine øyne
på grunn av dem som ikke holder din lov.
Tsade
צ
137 # 5 Mos 32,4 Du er rettferdig, Herre,
dine lover er rette.
138Du gir dine lovbud i rettferd
og i din store troskap.
139 # 69,10+ Min lidenskap gjør ende på meg,
for motstanderne mine har glemt dine ord.
140 # 12,7+ Ditt ord er prøvet med ild,
din tjener elsker det.
141Jeg er ung og foraktet,
men jeg glemmer ikke dine påbud.
142Din rettferd er alltid rett,
din lov er sannhet.
143Nød og trengsel er kommet over meg,
men jeg fryder meg over dine bud.
144Dine lovbud er alltid rette.
Gi meg innsikt så jeg kan leve!
Qof
ק
145Jeg roper av hele mitt hjerte, svar meg, Herre!
Dine forskrifter vil jeg ta vare på.
146Jeg roper til deg, frels meg
så jeg kan holde dine lovbud!
147 # 5,4 Før morgengry roper jeg.
Jeg venter på ditt ord.
148 # 63,7 Med øynene åpne går jeg inn i hver nattevakt
for å grunne på ditt ord.
149Hør meg i din miskunn, Herre,
gi meg liv etter dine lover!
150De som skamløst jager meg, er nær,
de er langt borte fra din lov.
151 Herre, du er nær,
alle dine bud er sannhet.
152Av dine lovbud har jeg lenge skjønt
at du har grunnlagt dem for evig.
Resj
ר
153Se min nød og fri meg ut!
For jeg har ikke glemt din lov.
154Før min sak og kjøp meg fri,
gi meg liv etter ditt ord!
155For de lovløse er hjelpen langt borte,
de spør ikke etter dine forskrifter.
156 Herre, din barmhjertighet er stor,
gi meg liv etter dine lover!
157Det er mange som jager meg og står meg imot,
men jeg bøyer ikke av fra dine lovbud.
158Jeg ser de troløse og kjenner avsky,
de tar ikke vare på ditt ord.
159Se, jeg elsker dine påbud!
Herre, gi meg liv i din miskunn!
160Summen av ditt ord er sannhet,
dine rettferdige lover varer evig.
Sjin
ש
161Stormenn jager meg uten grunn,
men i hjertet frykter jeg ditt ord.
162Jeg gleder meg over ditt ord
lik en som vinner stort krigsbytte.
163Jeg hater og avskyr løgn,
men jeg elsker din lov.
164Sju ganger om dagen lovsynger jeg deg
for dine rettferdige lover.
165Stor fred har de som elsker din lov,
ingen ting får dem til å snuble.
166 Herre, jeg venter på din frelse,
jeg følger dine bud.
167Jeg tar vare på dine lovbud,
og jeg elsker dem høyt.
168Jeg har holdt dine bud og påbud,
du kjenner alle mine veier.
Taw
ת
169 Herre, la ropet mitt nå fram til deg,
gi meg innsikt etter ditt ord!
170La min bønn komme fram for deg,
berg meg, som du har sagt!
171La leppene strømme over av lovsang,
for du lærer meg dine forskrifter.
172La tungen synge ut ditt ord,
for alle dine bud er rettferdige.
173La din hånd komme meg til hjelp,
for jeg har valgt dine påbud.
174 Herre, jeg lengter etter din frelse,
jeg fryder meg over din lov.
175La meg leve og lovsynge deg,
la dine lover være min hjelp!
176 # Jes 53,6; Jer 50,6; Esek 34,5f Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau.
Let etter meg, din tjener,
jeg har ikke glemt dine bud.

Markert nå:

Salmene 119: N11BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring