2. Kongebok 6
6
Underet med øksen
1En dag sa profetdisiplene til Elisja: «Vi har ikke plass nok her vi sitter foran deg. 2La oss få gå ned til Jordan og hente hver sin stokk. Så lager vi oss et sted hvor vi kan være.» «Ja, bare gå!» sa Elisja. 3En av dem sa: «Vær så snill å gå med tjenerne dine.» Han svarte: «Ja, jeg blir med.» 4Så gikk han med dem, og da de kom til Jordan, begynte de å felle trær.
5Men da en av dem felte sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han høyt: «Å, min herre! Den var til og med lånt!» 6«Hvor falt den?» spurte gudsmannen. Han viste ham stedet. Da hogg Elisja av et stykke tre og kastet det i vannet. Slik fikk han øksen til å flyte opp. 7«Ta den opp!» sa han. Og mannen rakte hånden ut og tok øksen.
Herren gjør arameerne blinde
8Arameerkongen lå i krig med Israel. En gang han rådførte seg med mennene sine, sa han: «Jeg vil slå leir på det og det sted.» 9Da sendte gudsmannen bud til Israels konge og sa: «Vokt deg for å dra forbi dette stedet, for arameerne har slått leir der.» 10Så sendte Israels konge bud til det stedet gudsmannen hadde nevnt. Han advarte kongen, og han tok seg i vare. Dette skjedde flere ganger.
11Arameerkongen ble opprørt over dette. Han kalte mennene sine sammen og sa til dem: «Fortell meg! Hvem av våre folk holder med Israels konge?» 12Da sa en av hans menn: «Ingen av oss, herre konge. Det er Elisja, profeten i Israel, som lar Israels konge vite hvert ord du sier i ditt soverom.» 13#6,13 Dotan sted like nord for Samaria. Da sa kongen: «Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og gripe ham.» Han fikk melding om at profeten var i Dotan, 14og dit sendte kongen en stor hær med hester og vogner. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen, da gudsmannens tjener sto opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja. 16#2 Krøn 32,7; 1 Joh 4,4 Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» 17#1 Mos 32,1f; Sal 34,8 Så ba Elisja og sa: «Å, Herre, lukk opp guttens øyne så han kan se!» Herren åpnet hans øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.
18 # 1 Mos 19,11 Da arameerne kom ned mot Elisja, ba han til Herren: «Slå dette folket med blindhet!» Og på Elisjas bønn slo Herren dem med blindhet. 19Da sa Elisja til dem: «Det er ikke denne veien eller denne byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til den mannen dere leter etter.» Og han førte dem til Samaria. 20Da de kom dit, ba Elisja: «Herre, lukk opp øynene deres, så de kan se!» Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria. 21#6,21 far >2,12. Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Skal jeg bare hugge dem ned, far?» 22#Ordsp 25,21 Han svarte: «Du skal ikke hugge dem ned! Har du tatt dem til fange med sverd og bue for å hugge dem ned? Sett brød og vann fram for dem, la dem spise og drikke og vende hjem til sin herre.» 23Kongen gjorde i stand et stort festmåltid for dem, og de spiste og drakk. Så lot han dem gå, og de vendte tilbake til sin herre. Siden kom det ikke flere flokker av arameere og herjet i Israel.
Krig og hungersnød i Samaria
24En tid etter hendte det at arameerkongen Ben-Hadad samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria. 25#18,27#6,25 åtti sjekel ca. 0,9 kg. fem sjekel ca. 57 g. en kvart kab ca. 0,5 l. =mål og vekt. duemøkk brukt som mat i nødstid. Det ble stor hungersnød i Samaria. Beleiringen varte så lenge at et eselhode kostet åtti sjekel sølv, og en kvart kab duemøkk kostet fem sjekel.
26En dag Israels konge gikk fram og tilbake oppe på bymuren, ropte en kvinne til ham: «Hjelp, herre konge!» 27Han svarte: «Om ikke Herren hjelper deg, hvor skulle jeg hente hjelp til deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?» 28Og kongen spurte: «Hva er i veien med deg?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Kom hit med sønnen din, så spiser vi ham i dag, og så spiser vi sønnen min i morgen. 29#3 Mos 26,29; 5 Mos 28,53; Klag 4,10 Vi kokte sønnen min og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Kom nå med sønnen din, så spiser vi ham. Men da gjemte hun gutten sin.»
30 # 1 Kong 21,27 # 6,30 flerret … sekkestrie tegn på sorg eller forferdelse. =sørgeskikker. Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine. Og siden han gikk oppe på bymuren, kunne folket se at han bar sekkestrie innerst på kroppen. 31«Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden», sa han, «hvis hodet til Elisja, Sjafats sønn, skal bli sittende på ham dagen ut.»
32 # 1 Kong 19,10.14; 21,19 Elisja satt i huset sitt, og de eldste var hos ham, da kongen sendte en mann i forveien for seg. Men før sendebudet kom fram, sa Elisja til de eldste: «Vet dere at denne mordersønnen har sendt en mann hit for å hugge hodet av meg? Hold vakt! Lukk døren når han kommer, og hold døren stengt for ham. Hører dere ikke allerede lyden av kongens fottrinn bak ham?» 33Mens Elisja ennå snakket med dem, kom kongen til ham. Han sa: «Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skal jeg da vente på Herren lenger?»
Markert nå:
2. Kongebok 6: N11BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).