Salmenes bok 142
142
Herren, den eneste tilflukt
1En læresalme#142,1 hebr.: maskil av David. En bønn da han var i hulen.
2#57; 1 Sam 22Av full kraft roper jeg til Herren. Med min røst ber jeg Herren om nåde.
3Jeg utøser min klage for Ham. Jeg kunngjør min trengsel for Hans ansikt.
4#77,4; 141,9Da min ånd i meg visnet, kjente Du min ferd. På den stien jeg vandrer, har de gjemt en snare for meg.
5#31,12; 88,9f; 38,12Se etter på høyre side og se; ingen vil kjennes ved meg. Jeg har ikke noe tilfluktssted. Det er ingen som har omsorg for min sjel.
6#16,5Å, Herre, jeg ropte til Deg. Jeg sa: «Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
7Lytt til mitt rop, for jeg er dypt fornedret. Fri meg ut fra dem som forfølger meg, for de er sterkere enn meg.
8#34,2–3; 103,1f; 104,1fFør min sjel ut av fangehullet, så den kan prise Ditt navn. De rettferdige skal omslutte meg, for Du skal gi meg overflod.»
Markert nå:
Salmenes bok 142: BGO
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Bibelen Guds Ord – revidert 2017 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2017.