Jobs bok 9

9
Job: Det er ingen mellommann
1Da tok Job ordet og sa:
2 # [4,17; 15,14–16] «Sannelig, jeg vet det er slik, men hvordan kan en mann#9,2 dødelig, menneske bli rettferdiggjort for Gud?
3 # Rom 3,19–20 Hvis han hadde lyst til å gå i rette med Ham, kunne han ikke svare Ham ett ord til tusen.
4 # 36,5 Han er vis i sitt hjerte og mektig i styrke. Hvem kunne forherde seg mot Ham og likevel ha fred?
5Han flytter fjell før de vet det, Han velter dem i sin vrede.
6 # 26,11; Heb 12,26 Han ryster jorden ut av sitt sted, og dens søyler skjelver.
7Han taler til solen, og den stiger ikke opp. Han setter segl for stjernene.
8 # Sal 104,2–3 Han spenner himmelen ut alene og skrider fram på havets bølger#9,8 bokst.: høyder.
9 # Am 5,8 Han formet Bjørnen, Orion og Sjustjernen og stjernebildene#9,9 kamrene i sør.
10 # 5,9 Han gjør mektige gjerninger, langt større enn at de kan utforskes, ja, utallige undergjerninger!
11 # [23,8–9; 35,14] Se, Han går forbi meg, men jeg kan ikke se det. Han farer forbi, men jeg merker Ham ikke.
12 # [Jes 45,9] Se, om Han røver til seg, hvem kan ta det tilbake? Hvem kan si til Ham: «Hva gjør Du?»
13Gud tar ikke sin vrede tilbake, Også Rahabs#9,13 eller: den overmodiges hjelpere måtte bøye seg under Ham.
14Hvordan skal da jeg kunne svare Ham og velge mine ord i møte med Ham?
15For selv om jeg var rettferdig, kunne jeg ikke svare Ham. Jeg måtte be min Dommer om nåde!
16Om jeg ropte og Han svarte meg, kunne jeg ikke tro at Han la øret til min røst.
17 # 2,3 Han som knuser meg i den sterke stormen#9,17 Tg., Syr.: for et hårs skyld og uten grunn gir meg sår på sår.
18Han som ikke lar meg trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.
19Er det spørsmål om styrke – Han er sannelig sterk. Er det spørsmål om rettferdig dom – hvem vil stevne meg?
20Selv om jeg rettferdiggjorde meg selv, så ville min egen munn dømme meg skyldig. Selv om jeg er ulastelig#9,20 fullkommen, vil Han vise min falskhet.
21Jeg er ulastelig, men jeg skjønner ikke min egen sjel, for jeg forakter mitt liv.
22Det er ett og det samme. Derfor sier jeg: ‘Ulastelig#9,22 fullkommen, skyldfri eller ugudelig#9,22 ond, skyldig, Han gjør ende på dem begge.’
23Hvis svøpen plutselig slår i hjel, spotter Han de uskyldige i fortvilelsen.
24Jorden blir overgitt i den ugudeliges hånd. Han dekker ansiktet til jordens#9,24 dens dommere. Hvis det ikke er Han, hvem kan det da være?
25 # 7,6–7 Mine dager forsvinner fortere enn en som løper, de flykter av sted, de ser ikke det gode.
26 # Hab 1,8 De farer forbi som sivbåter, som en ørn som stuper ned over sitt bytte.
27 # 7,13 Hvis jeg sier: ‘Jeg vil glemme min klage, jeg vil skifte mine og smile’,
28 # 2 Mos 20,7; Sal 119,120 så frykter jeg likevel for alle mine lidelser, for jeg vet at Du ikke holder meg uskyldig.
29Er det så at jeg dømmes som en ugudelig, hvorfor skal jeg da slite meg ut forgjeves?
30 # [Jer 2,22] Om jeg vasker meg med snøvann og renser mine hender med lut,
31vil Du likevel styrte meg ned i avgrunnen, og selv mine egne klær vil avsky meg.
32 # [Jes 45,9] For Han er ikke en mann som jeg, så jeg kunne svare Ham. Om vi kommer sammen til retten,
33 # [1 Sam 2,25] finnes det ingen mellommann#9,33 voldgiftsdommer mellom oss som kunne legge sin hånd på oss begge.
34 # 13,20–21 Men kunne Han bare ta sin stav#9,34 straffestav og sin gru bort fra meg, så de ikke lenger skremmer meg,
35se, da kunne jeg tale uten å frykte Ham, men slik er det ikke med meg#9,35 min egen tilstand.

Markert nå:

Jobs bok 9: BGO

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring