Første Mosebok 41
41
Faraos drømmer
1 #
40,5
Da to hele år var til ende, hendte det at Farao hadde en drøm. Og se, han sto ved elven.
2Det kom sju kuer opp fra elven. De så fine ut og var fete. De beitet i sivet.
3Og se, sju andre kuer kom etter dem opp fra elven. De var stygge å se til og magre, og de sto ved siden av de andre kuene på elvebredden.
4De stygge og magre kuene spiste opp de sju fine og fete kuene. Så våknet Farao.
5Han sovnet igjen og drømte for andre gang. Og se, sju kornaks kom opp fra samme strå, tykke og fine.
6 #
2 Mos 10,13
Og se, sju tynne aks, som var svidd av østavinden, skjøt opp etter dem.
7De sju tynne aksene slukte de sju tykke og fulle aksene. Så våknet Farao, og se, det var en drøm.
8 #
Dan 2,1.3 Det skjedde neste morgen at han ble urolig i sin ånd, og han sendte bud og kalte til seg alle spåmennene og vismennene i Egypt. Farao fortalte dem drømmene, men det var ingen som kunne tyde dem for Farao.
9 #
40,1.14.23 Da talte den øverste hovmesteren til Farao og sa: «I dag må jeg minne om mine synder.
10En gang ble Farao vred på tjenerne sine og satte meg i forvaring i huset til øverstkommanderende for livvakten, både meg og den øverste bakeren.
11 #
40,5
En natt hadde vi begge en drøm, både han og jeg. Hver av oss hadde drømmer som hadde sin egen tydning.
12 #
39,14; 43,32 Der sammen med oss var det en ung hebreer, en tjener hos øverstkommanderende for livvakten. Vi fortalte det til ham, og han tydet drømmene våre for oss. For hver av oss tydet han det som var meningen med drømmen.
13 #
40,21–22
Og slik han tydet den for oss, slik gikk det. Jeg ble gjeninnsatt i mitt embete, men den andre ble hengt.»
14 #
Sal 105,20 [1 Sam 2,8] Da sendte Farao bud og kalte til seg Josef, og de skyndte seg og førte ham opp fra fangehullet. Han barberte seg, skiftet klær og kom til Farao.
15 #
Dan 5,16
Farao sa til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt det er blitt sagt om deg at du kan forstå en drøm, slik at du kan tyde den.»
16 #
Dan 2,30
Da svarte Josef Farao: «Det ligger ikke i min makt; Gud skal svare Farao med fred.»
17 #
41,1
Da sa Farao til Josef: «Se, i drømmen sto jeg ved elvebredden.
18Og se, sju kuer kom opp av elven, fete og fine. De beitet i sivet.
19Og se, sju andre kuer kom opp etter dem, svake og veldig stygge og magre. Noe så stygt har jeg aldri sett i hele landet Egypt.
20De magre og stygge kuene spiste opp de første sju, de fete kuene.
21Etter at de hadde satt dem til livs, kunne ingen ha visst at de hadde satt dem til livs, for de var like stygge som de hadde vært til å begynne med. Så våknet jeg.
22Og se, i drømmen så jeg også at sju aks kom opp på ett strå, fulle og gode.
23Og se, sju aks, inntørket, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem.
24 #
Jes 8,19
De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Jeg fortalte dette til spåmennene, men det var ingen som kunne forklare det for meg.»
25 #
Dan 2,28–29.45 Da sa Josef til Farao: «Det er én og samme drøm Farao har hatt. Gud har forklart Farao hva Han kommer til å gjøre.
26De sju gode kuene er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er én og samme drøm.
27 #
2 Kong 8,1
De sju magre og stygge kuene som kom etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene, som var svidd av østavinden, er sju år med hungersnød.
28Dette er det jeg har talt til Farao. Gud har vist Farao hva Han kommer til å gjøre.
29 #
41,47
Se, sju år med stor overflod skal komme over hele landet Egypt.
30Men etter dem skal det komme sju år med hungersnød, og all overfloden skal bli glemt i landet Egypt. Hungersnøden skal utarme landet.
31Ingen vil minnes overfloden i landet, på grunn av hungersnøden som kommer etter, for den skal bli meget hard.
32 #
4 Mos 23,19
Drømmen ble gjentatt og kom to ganger for Farao fordi dette er fast besluttet av Gud, og Gud skal snart gjøre det.
33La derfor Farao nå se seg ut en forstandig og vis mann, og sette ham over landet Egypt.
34 # [Ordsp 6,6–8] La Farao gjøre dette, og la ham utpeke tilsynsmenn over landet. Han skal kreve inn en femtedel av avkastningen i landet Egypt i de sju årene med overflod.
35 #
41,48 La dem samle all føde i disse gode årene som kommer, og lagre kornet under Faraos myndighet#41,35 bokst.: hånd, og la dem ta vare på føden i byene.
36Så skal matlageret være som forråd for landet i de sju årene med hungersnød som skal komme over landet Egypt. På den måten vil ikke landet bli lagt øde under hungersnøden.»
Josef settes til å styre i Egypt
37 #
Apg 7,10
Dette rådet var godt i Faraos øyne, og i alle hans tjeneres øyne.
38Farao sa til tjenerne sine: «Kan vi finne en mann som denne, en som Guds Ånd bor i?»
39Så sa Farao til Josef: «Ettersom Gud har gjort alt dette kjent for deg, så finnes det ingen som er så forstandig og vis som du.
40 #
Sal 105,21 Du skal settes over mitt hus, og alt folket mitt skal styres etter ditt ord. Bare når det gjelder tronen, skal jeg være større enn deg.»
41 #
Dan 6,3
Farao sa til Josef: «Se, jeg har satt deg over hele landet Egypt.»
42 #
Dan 5,7.16.29 Så tok Farao signetringen sin av hånden og satte den på hånden til Josef. Han kledde ham i klær av fint lin og hengte et gullkjede rundt halsen hans.
43 #
42,6; 46,29; Est 6,9 Han lot ham kjøre i den første vognen etter sin egen. De ropte ut foran ham: «Bøy kne#41,43 hebr.: Avrek!» Slik satte han Josef over hele landet Egypt.
44Farao sa også til Josef: «Jeg er Farao, og uten ditt samtykke får ingen mann løfte en hånd eller fot i hele landet Egypt.»
45 #
46,20; Joh 4,42 Farao kalte Josef Safenat-Paneah#41,45 Verdens frelser . Han ga ham Asenat til kone, datter av Potifera, presten i On. Så dro Josef ut i hele landet Egypt.
46Josef var 30 år gammel da han sto for Faraos ansikt, kongen i Egypt. Josef dro bort fra Faraos ansikt og reiste så omkring i hele landet Egypt.
47I de sju årene med overflod bar jorden rikelig.
48I disse sju årene samlet han all grøden som var i landet Egypt, og han la den i byene. I hver by la han grøden som kom fra markene rundt dem.
49 #
22,17
Josef lagret korn i store mengder, ja, som havets sand. Til slutt holdt han ikke regnskap lenger, for det kunne ikke regnes.
50Før årene med hungersnød kom, fikk Josef to sønner, som Asenat fødte ham, hun som var datter av Potifera, presten i On.
51 #
Sal 45,11 Josef ga den førstefødte navnet Manasse#41,51 bokst.: få til å glemme . «For Gud har fått meg til å glemme alt mitt strev og hele min fars hus.»
52 #
17,6; 28,3; 49,22 Den andre kalte han med navnet Efraim#41,52 bokst.: fruktbarhet.. «For Gud har gjort meg fruktbar i det landet jeg ble plaget.»
53Så var det slutt på de sju årene med overflod i landet Egypt.
54 #
Sal 105,16f De sju årene med hungersnød begynte å komme, slik Josef hadde sagt. Det var hungersnød i alle land, men i hele landet Egypt var det brød.
55 # sml. Joh 2,5; – Messias. Da hele landet Egypt hadde hungersnød, ropte folket til Farao om brød. Da sa Farao til alle egypterne: «Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.»
56 #
42,6 Hungersnøden kom over hele landet, og Josef åpnet alle lagerhusene og solgte til egypterne. Hungersnøden ble hard i landet Egypt.
57Fra hele jorden kom folk til Egypt for å kjøpe av Josef, for hungersnøden var hard over hele jorden.
Markert nå:
Første Mosebok 41: BGO
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Bibelen Guds Ord – revidert 2017 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2017.