Første Samuelsbok 13

13
Saul ofrer imot Guds bud
1 # [2 Sam 2,10; 5,4; 2 Kong 14,2; Apg 13,21] Saul var konge i ett år#13,1 tallangivelsen på hebr. er uklar.. Da han hadde vært konge over Israel i to år#13,1 tallangivelsen på hebr. er uklar.,
2utvalgte Saul seg 3000 menn av Israel. 2000 var sammen med Saul i Mikmas og i fjellene ved Betel, og 1000 var sammen med Jonatan i Benjamins Gibea. Resten av folket sendte han bort, hver mann til sitt eget telt.
3 # 10,5; 2 Sam 5,25 Jonatan gikk til angrep på filisternes hæravdeling i Gibea, og filisterne fikk høre om det. Da lot Saul shofarbasunen lyde over hele landet og sa: «La hebreerne høre!»
4Hele Israel fikk høre budskapet om at Saul hadde angrepet filisternes hæravdeling, og at Israel også var blitt en vemmelse for filisterne. Folket ble kalt sammen for å følge Saul til Gilgal.
5Da samlet filisterne seg for å krige mot Israel. Det var 30 000#13,5 andre tekstutgaver: 3000 vogner og 6000 hestfolk og fotsoldater i en så stor mengde som sanden ved havets strand. De kom opp og slo leir i Mikmas, øst for Bet-Aven.
6 # Dom 6,2 Da mennene i Israel så at de var i fare – for hæren ble kraftig angrepet – gjemte de seg i huler, i tykke kratt, i klipper, i hull og i sjakter.
7 # 4 Mos 32,1–42 Noen av hebreerne dro over Jordan til Gads land og Gilead. Men Saul var fremdeles i Gilgal, og hele hæren fulgte ham skjelvende.
8Så ventet han i sju dager til den tiden som var fastsatt av Samuel. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket ble spredt bort fra ham.
9Da sa Saul: «Kom hit til meg med brennoffer og fredsoffer!» Og han bar fram brennofferet.
10Da han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da skjedde det at Samuel kom. Saul gikk ut for å møte ham, så han kunne hilse på#13,10 bokst.: velsigne ham.
11Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul sa: «Jeg så at folket ble spredt bort fra meg, og at du ikke var kommet innen de dagene som var fastsatt. Dessuten samlet filisterne seg i Mikmas.
12Da sa jeg: ‘Nå vil filisterne komme ned mot meg i Gilgal, og jeg har ennå ikke bedt om nåde for Herrens ansikt.’ Derfor så jeg meg tvunget til å ofre et brennoffer.»
13 # 15,11.22.28; 2 Krøn 16,9 Og Samuel sa til Saul: «Du har handlet som en dåre. Du har ikke holdt budet fra Herren din Gud, det som Han har befalt deg. For hadde du gjort det, hadde Herren stadfestet ditt kongedømme over Israel for evig tid.
14 # 15,28 Men nå skal ikke ditt kongedømme bli stående. Herren har utsett seg en mann etter sitt hjerte, og Herren har befalt ham å være fyrste over sitt folk. For du har ikke holdt det Herren har befalt deg.»
15 # 13,2.6–7; 14,2 Så brøt Samuel opp og gikk fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul telte opp det folket som var til stede sammen med ham, omkring 600 mann.
Ingen våpen til hæren
16Saul, hans sønn Jonatan og folket som var der sammen med dem, ble i Gibea i Benjamin. Men filisterne slo leir i Mikmas.
17Da dro det noen ut fra filisternes leir for å plyndre. De var delt i tre flokker. En flokk dro bort på veien til Ofra, til Sjuallandet.
18En annen flokk dro bort på veien til Bet-Horon, og en annen flokk dro bort på veien til grensen med utsyn til Seboi’m-dalen mot ødemarken.
19Det fantes ingen smed i hele Israels land, for filisterne sa: «Ellers lager hebreerne sverd eller spyd.»
20Men alle israelittene pleide å dra ned til filisterne, slik at hver enkelt skulle få kvesset plogskjæret, hakken, øksen og sigden sin.
21Prisen var en pim#13,21 en mynt som svarte til ca. to tredjedels sjekel for å kvesse plogjernene, høygaflene og øksene og for å spisse piggstavene.
22 # Dom 5,8 Derfor ble det slik den dagen striden sto, at ingen av folket som var sammen med Saul og Jonatan, hadde sverd eller spyd i hånden. Slike våpen var det bare Saul selv og hans sønn Jonatan som hadde.
23 # 14,1.4 Filisternes hær dro ut til passet ved Mikmas.

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring