Job 1:6-22

Så hendte det en dag at Guds sønner* kom og stilte seg fram for Herren. Og blant dem kom også Satan. Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har fartet og flakket omkring på jorden. Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet? Har du ikke vernet om ham og hans hus og alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og buskapen hans har bredt seg vidt ut i landet. Men rekk bare din hånd ut og rør ved alt det som hans er! Da vil han for visst si deg farvel like opp i ansiktet. Da sa Herren til Satan: Se, alt det han eier er i din hånd. Men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. - Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn. Så hendte det en dag mens hans sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brorens hus, da kom det et bud til Job og sa: Oksene pløyde, og eselhoppene beitet tett ved. Da kom sabeerne* over dem og tok dem. Tjenesteguttene hogg de ned med sverd. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne melde deg det. Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Guds ild for ned fra himmelen og rammet småfeet og tjenesteguttene, og brente dem opp. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne melde deg det. Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Kaldeerne delte seg i tre flokker og overfalt kamelene og tok dem. Tjenesteguttene hogg de ned med sverd, jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne melde deg det. Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Dine sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brorens hus. Da kom det med ett en sterk storm fra den andre siden av ørkenen. Den tok tak i alle fire hjørnene på huset, så det falt sammen over de unge menneskene, og de omkom. Jeg var den eneste som slapp unna, så jeg kunne melde deg det. Da reiste Job seg og flerret ytterkappen sin. Han klipte håret av hodet sitt og kastet seg ned på jorden og tilba og sa: Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok, Herrens navn være lovet! Under alt dette syndet ikke Job, han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham.