1 Samuel 10:17-27

Så kalte Samuel folket sammen til Herren, til Mispa. Og han sa til Israels barn: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt og fridde dere ut fra egypterne og fra alle de rikene som undertrykte dere. Men nå har dere forkastet deres Gud, han som frelste dere ut av alle deres ulykker og trengsler, og sagt til ham: Nei, en konge skal du sette over oss! - Så still dere nå fram for Herrens åsyn etter deres stammer og ætter. Så lot Samuel alle Israels stammer gå fram, og loddet falt på Benjamins stamme. Så lot han Benjamins stamme gå fram etter sine ætter, og loddet falt på Matris ætt. Deretter falt loddet på Saul, Kis’ sønn. Og de lette etter ham, men kunne ikke finne ham. Da spurte de igjen Herren: Er mannen kommet hit? Herren svarte: Se, han holder seg skjult ved forsyningene. Da sprang de dit og hentet ham, og han gikk fram midt iblant folket. Han var et hode høyere enn alt folket. Og Samuel sa til hele folket: Ser dere ham Herren har utvalgt? Det er ingen som han i hele folket. Da jublet hele folket og ropte: Kongen leve! Så talte Samuel til folket om kongedømmets rett og skrev det opp i en bok. Den la han ned for Herrens åsyn*. Deretter lot Samuel hele folket fare, hver til sitt hjem. Saul dro også hjem til Gibea. En flokk av stridsmenn fulgte ham. Gud hadde rørt ved hjertene deres. Men noen fordervede mennesker sa: Hvordan skal denne kunne frelse oss? Og de ringaktet ham og kom ikke med hyllingsgaver til ham. Men han lot som om han ikke merket det.