Norsk Bibel Lyd Ny Testamente

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkACT">
 <div class="chapter ch5" data-usfm="ACT.5">
 <div class="label">5</div><div class="s">Ananias og Saffira lyver</div><div class="p"> 1Men en mann ved navn Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom. 2Han stakk til side noe av pengene, og hans kone visste det. Han kom s&#229; med en del av summen og la det for apostlenes f&#248;tter. #4:35,36. Jos 7:19-21. 3Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, s&#229; du skulle lyve for Den Hellige &#197;nd og stikke unna noe av betalingen for &#229;keren? #Joh 13:2,27. 4Var den ikke din s&#229; lenge du hadde den? Og n&#229;r du s&#229; hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerningen fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har l&#248;yet, men for Gud! 5Men da Ananias h&#248;rte disse ordene, falt han om og ut&#229;ndet. Og det kom stor frykt over alle som h&#248;rte det. 6Noen unge menn sto opp og sv&#248;pte inn den d&#248;de. S&#229; bar de ham bort og begravde ham. #3Mos 10:4,5. 7Omkring tre timer senere kom ogs&#229; hans kone inn. Hun visste ikke noe om det som var skjedd. 8Peter tok da til orde og sa til henne: Si meg, er dette summen dere solgte jordstykket for? Og hun sa: Ja, dette er summen. 9Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om &#229; friste Herrens &#197;nd? Se, deres f&#248;tter som har begravet din mann, er for d&#248;ren, og de skal b&#230;re deg ut! 10Straks falt hun ned foran f&#248;ttene hans og ut&#229;ndet. Da de unge mennene kom inn, fant de henne d&#248;d. Og de bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann. 11Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som h&#248;rte dette. #2:43.</div><div class="s">Fortsatt vekst i menigheten</div><div class="p"> 12Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle &#229; samles i Salomos s&#248;ylegang. #3:11.</div><div class="p"> 13Av de andre v&#229;get ingen &#229; holde seg n&#230;r til dem, men folket hadde mange lovord &#229; si om dem. #2:47. 4:21. 14Stadig flere som trodde p&#229; Herren, ble lagt til menigheten, en mengde b&#229;de av menn og kvinner. #2:41,47. 11:24. 18:8. 15Folk bar til og med de syke ut p&#229; gatene, og la dem p&#229; tepper og b&#229;rer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle p&#229; dem n&#229;r han gikk forbi. #19:11,12. Mark 6:56. 16Ogs&#229; fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som f&#248;rte med seg syke og slike som var plaget av urene &#229;nder. Og alle ble helbredet. #8:7.</div><div class="s">Apostlene blir fengslet igjen</div><div class="p"> 17Da sto ypperstepresten fram, og alle som holdt med ham, det var saddukeerpartiet. De ble fylt av nidkj&#230;rhet, #4:1. Matt 3:7.</div><div class="p"> 18og la h&#229;nd p&#229; apostlene og satte dem i det offentlige fengslet. 19Men om natten &#229;pnet en Herrens engel fengselets d&#248;rer. Han f&#248;rte dem ut og sa: #12:7,23. 20G&#229; av sted, st&#229; fram i templet og forkynn alle dette livs ord for folket! #Joh 6:63,68.</div><div class="s">For Det h&#248;ye r&#229;d</div><div class="p"> 21Da de hadde h&#248;rt dette, gikk de ved daggry til templet og l&#230;rte. Da n&#229; ypperstepresten og hans f&#248;lge kom, kalte de sammen R&#229;det, hele Israels eldster&#229;d. S&#229; sendte de bud til fengselet at fangene skulle bli f&#248;rt fram. #4:5,6. 22Men da tjenerne kom til fengselet, fant de dem ikke der, og de vendte tilbake og meldte: 23Fengselet fant vi forsvarlig stengt, og vokterne sto ved d&#248;rene. Men da vi lukket opp, fant vi ingen der inne! 24Da h&#248;vedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene fikk denne meldingen, kom de i sterk villrede om dem, og undret seg p&#229; hva dette skulle bety. 25Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, st&#229;r i templet og l&#230;rer folket! 26Da gikk h&#248;vedsmannen av sted sammen med tjenerne og hentet dem. Men de brukte ikke makt, for de var redde for at folket skulle steine dem. 27De kom s&#229; med dem og stilte dem fram for R&#229;det. Og ypperstepresten spurte dem 28og sa: Vi ga dere streng befaling om at dere ikke skulle l&#230;re i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres l&#230;re og vil f&#248;re dette menneskets blod over oss! #4:18. Matt 23:35. 27:25. 29Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker! #4:19. Sal 55:18. Dan 6:10,11.</div><div class="p"> 30V&#229;re fedres Gud reiste Jesus opp, ham som dere drepte ved &#229; henge ham p&#229; et tre. #3:15. 10:40. 31Ham har Gud opph&#248;yet ved sin h&#248;yre h&#229;nd til h&#248;vding og frelser, for &#229; gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse. #2:33,38. 3:15. Fil 2:9. Heb 2:9,10. 1Joh 2:2. 32Vi er hans vitner om alt dette, og det er ogs&#229; Den Hellige &#197;nd, som Gud ga dem som lyder ham. #Matt 10:20. Luk 24:48. Joh 14:17. 15:27. Rom 8:16. 33Men da de h&#248;rte dette, skar det dem i hjertet, og de r&#229;dslo om &#229; sl&#229; dem i hjel. </div><div class="s">Gamaliel advarer R&#229;det</div><div class="p"> 34Da sto det opp i R&#229;det en fariseer ved navn Gamaliel, en lovl&#230;rer som var h&#248;yt aktet av hele folket. Han b&#248;d dem &#229; f&#248;re mennene ut en liten stund. #22:3. 35Og han sa til dem: Israelittiske menn! Se dere vel for hva dere gj&#248;r med disse menneskene! 36For en tid siden sto Teudas fram. Han utga seg for &#229; v&#230;re noe. Omkring fire hundre mann slo lag med ham. Men han ble drept, og hele flokken som hadde adlydt ham, ble oppl&#248;st og forsvant. 37Etter ham, i skatteutskrivningens dager, sto Judas fra Galilea fram og forledet folket til &#229; f&#248;lge seg. Ogs&#229; han omkom, og alle de som adl&#248;d ham, ble spredt. 38Og n&#229; sier jeg dere: Hold dere fra disse mennene og la dem v&#230;re i fred! For er dette r&#229;d eller dette verk av mennesker, s&#229; vil det g&#229; til grunne. #Matt 15:13. Mark 11:30. 39Men er det av Gud, vil dere ikke kunne &#248;delegge det. Ta dere i vare s&#229; dere ikke m&#229; finnes i strid mot Gud! De h&#248;rte p&#229; hans r&#229;d. #9:5. Ord 21:30. 40S&#229; kalte de apostlene inn igjen og lot dem hudstryke. De befalte dem at de ikke skulle tale i Jesu navn, og s&#229; lot de dem g&#229;. #Matt 23:34. Mark 13:9. 41De gikk da bort fra R&#229;det, glade over at de var aktet verdige til &#229; bli van&#230;ret for Navnets skyld. #Matt 5:10-12. Rom 5:3. Fil 1:29. 1Pet 4:13,14,16.</div><div class="p"> 42Uten opphold fortsatte de med &#229; l&#230;re hver dag i templet og hjemme, og &#229; forkynne evangeliet om at Jesus er Messias. #2:46. 4:31,33. 8:35. 9:22. 11:20. 17:18. Gal 1:16.</div>
 </div>
 </div>
</div>

Men en mann ved navn Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom. Han stakk til side noe av pengene, og hans kone visste det. Han kom så med en del av summen og la det for apostlenes føtter. Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren? Var den ikke din så lenge du hadde den? Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerningen fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud! Men da Ananias hørte disse ordene, falt han om og utåndet. Og det kom stor frykt over alle som hørte det. Noen unge menn sto opp og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og begravde ham. Omkring tre timer senere kom også hans kone inn. Hun visste ikke noe om det som var skjedd. Peter tok da til orde og sa til henne: Si meg, er dette summen dere solgte jordstykket for? Og hun sa: Ja, dette er summen. Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære deg ut! Straks falt hun ned foran føttene hans og utåndet. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død. Og de bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann. Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette.

Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang.
Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem. Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner. Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på tepper og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi. Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder. Og alle ble helbredet.

Da sto ypperstepresten fram, og alle som holdt med ham, det var saddukeerpartiet. De ble fylt av nidkjærhet,
og la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengslet. Men om natten åpnet en Herrens engel fengselets dører. Han førte dem ut og sa: Gå av sted, stå fram i templet og forkynn alle dette livs ord for folket!

Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry til templet og lærte. Da nå ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen Rådet, hele Israels eldsteråd. Så sendte de bud til fengselet at fangene skulle bli ført fram. Men da tjenerne kom til fengselet, fant de dem ikke der, og de vendte tilbake og meldte: Fengselet fant vi forsvarlig stengt, og vokterne sto ved dørene. Men da vi lukket opp, fant vi ingen der inne! Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene fikk denne meldingen, kom de i sterk villrede om dem, og undret seg på hva dette skulle bety. Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i templet og lærer folket! Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenerne og hentet dem. Men de brukte ikke makt, for de var redde for at folket skulle steine dem. De kom så med dem og stilte dem fram for Rådet. Og ypperstepresten spurte dem og sa: Vi ga dere streng befaling om at dere ikke skulle lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre dette menneskets blod over oss! Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker!
Våre fedres Gud reiste Jesus opp, ham som dere drepte ved å henge ham på et tre. Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse. Vi er hans vitner om alt dette, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud ga dem som lyder ham. Men da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de rådslo om å slå dem i hjel.

Da sto det opp i Rådet en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høyt aktet av hele folket. Han bød dem å føre mennene ut en liten stund. Og han sa til dem: Israelittiske menn! Se dere vel for hva dere gjør med disse menneskene! For en tid siden sto Teudas fram. Han utga seg for å være noe. Omkring fire hundre mann slo lag med ham. Men han ble drept, og hele flokken som hadde adlydt ham, ble oppløst og forsvant. Etter ham, i skatteutskrivningens dager, sto Judas fra Galilea fram og forledet folket til å følge seg. Også han omkom, og alle de som adlød ham, ble spredt. Og nå sier jeg dere: Hold dere fra disse mennene og la dem være i fred! For er dette råd eller dette verk av mennesker, så vil det gå til grunne. Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det. Ta dere i vare så dere ikke må finnes i strid mot Gud! De hørte på hans råd. Så kalte de apostlene inn igjen og lot dem hudstryke. De befalte dem at de ikke skulle tale i Jesu navn, og så lot de dem gå. De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld.
Uten opphold fortsatte de med å lære hver dag i templet og hjemme, og å forkynne evangeliet om at Jesus er Messias.

Klausytis Apostlenes gjerninger 5