Forhandlings 10
10
Dit 10. Kapitel.
1En diär wiär en wes Man ön Cäsarea#10.1 Weggelassen: ‘mit Namen Cornelius’., en Haudman van di Kär, welk di Welske (Italienske) hjit.
2Hi wiär gottselig en gottsfürgtig me samt sin hile Hüs, en jåw dit Volk vul Gawen, en bödigt altid tö Gott.
3Hi såg klår ön en Gesigt om en Klok nigen ön Daiem, en Engel van Gott tö hom inkommen, di said tö höm: Cornelius!
4Mar hi såg höm ön, wåd forfirt, en said: Herr! wat es dit? En hi said tö höm: Din Bödig en din Gawen sen apkjemmen tö Gott, en ek foriten uden.
5En nü stjür Karming na Joppe, en let Simon stewene, me di Tönom Petrus.
6Hi es tö Herbarig bi en Garwer Simon, huns Hüs bi di See (Miär) līdt, hi wel di si, wat dü dö skedt.
7En üs di Engel, welk me Cornelius sprok, weggingen wiär, röp hi tau van sin Hüsknegter, en en gottes= fürgtig Krigsknegt van danen, welk stidigs bi höm wiär.
8En hi fortält jam Alles, en stjürt jam nå Joppe.
9En üp di Üder Dai, diär ja üp di Wei wiär, en tegt bi di Stad wiär, klēw Petrus âp üp dit Tåk, om tö bödigin, omtrent en Klok sogs.
10En üs hi hungrig wiär, forlangt hi tö iten. En diär ja wat foar höm klår måket, küd hi voar Frügged diäraur#10.10 ‘voar Frügged diärauer’ steht nicht im Grundtext. knap bi sin Besenning bliw.
11En hi såg di Hemmel ipen, en tö /höm/ diäldålin en Fat, üs en gurt lennen Dok, ön vjur Sneppen töhopbünden, en dit wad diälletten üp di Örd.
12Diärön wiär van ark Slag Dirten me vjur Fet, en wild Dirten, en Würmer, en Vügler üt di Logt.
13En diär kam en Stem tö höm: Stun ap, Petrus! slagte en īt.
14Mar Petrus said: U nån, Herr! for ik ha jit older wat iten, wat wanhellig of ünrin es.
15En di Stem sprok dit taust Lop tö höm: Wat Gott rin maket hēd, dit måke dü ek wanhellig! (ünrin).
16En hat gebört dit träd mal; en dit Fat wåd weder apnommen ön Hemmel.
17En üs Petrus ön sik slog (bi höm salw twiwelt) watfoar en Gesigt dit wiär, wat hi sen hed, lukke hjir, da fraget di Karming, welk van Cornelius stjürt wiär, om Simons Hüs, en stönd bi di Dür.
18Ja rȫp en fraget, of Simon me di Tönom Petrus, diär önt Hüs wiär? (tö Herbarig?)
19Wilt Petrus sik aur dit Gesigt bedarigt, said di Geist tö höm: Se hjir, tri Karming sjuk di.
20Diärom stun ap, gung /diäl/ en reise me jam, en twiwle ek; for ik hå di stjürt.
21En Petrus ging diäl tö di Karming, diär van Cornelius tö höm stjürt wiär, en said: Se, hat es mi, di I sjuk; wat es di Uarsåk, hurom I hjir sen?
22En ja said: Cornelius, di Hauptman, en rogtfârdig en gottsfürgtig Man, en gud ön Berōp bi dit hil jüdisk Volk, hed Order fingen van di hellig Engel, dat hi di håle let skuld, en din Urd hir.
23En üs hi jam inröpen hed, nom hi jam âp ön sin Hüs. Di Üder Dai ging Petrus hen me jam, en som Brödhem van Joppe ging me höm.
24En di Üder Dai kam ja tö Cäsarea. Cornelius wiär jam forwagten, en hed dânen van sin Swågerskep#10.24 Stam. (Sipskep) (naist Ofkomst) en Frinjer töhopröpen.
25En üs Petrus inkam, ging Cornelius höm önjen, en fâl höm tö Fut, en bödigt höm ön.
26Mar Petrus rogt höm ap, en said: Stun ap, ik sen uk salw en Mensk.
27En üs hi me höm spreken hed, ging hi in, en foand Vulen, diär töhop kjemmen wiär.
28En hi said tö jam: I wēt watfoar en senderlik Ding et foar en jüdisk Man es, sik tö fögin en tö en Främed tö kommen; mar Gott hēd mi weget, dat ik nīn Mensk ünhellig of ünrin nǟm skuld.
29Diärom hå ik mi uk ek wärnt /tö kommen/, üs ik forlangt wåd. Nü frage ik ju da, hurom ha I mi fördige letten?
30Cornelius said: Ik hå vjur Dagen fastet bet tö dös Stünd, en om en Klok nigen bödigt ik ön min Hüs. En se hjir, diär stönd en Man voar mi ön en lägt Kload.
31En said: Cornelius! Din Gebet (Bödig) es hjert, en din Gawen sen tågt uden voar Gott.
32Sa stjür nü na Joppe, en let Jen hjårt röp, Simon, me di Tönom Petrus, diär tö Herbârig es ön dit Hüs bi di Garwer Simon, bi di See (Miär); welk, wan hi komt, me di sprēk wel.
33Da stjürt ik alstunds tö di. Dü hēst weldön, dat dü kjemmen best. Nü sen wü hjir al bi arküder voar Gott, om Alles tö hiren, wat di van Gott befälen es.
34En Petrus död di Müd âp, en said: Nü fornem ik wårelk, dat Gott di Person ek önsjogt.
35Mar mung alle Volken, hokken Gott fürgtet en Rogt däd, di håget höm wel.
36I wēt wel van dit Urd, wat Gott tö Israels Ofkomst stjürt hēd, en di Frēd forkindige let dör Jesus Christus; diär en Herr es aur Alles.
37Dit es sken ön hil Judäa, en begent ön Galiläa, eter di Döp, welk Johannes prötjet hēd.
38Hurdelling Gott disallew Jesus sallewt hēd me di hellig Geist en Kraft; diär ombi reiset hēd, en hēd weldön en Alle sünd måket, welk van di Düwel aurwäldigt wiär, for Gott wiär me höm.
39En wü sen Tjüg van al dit, wat hi dön hēd önt jüdisk Lönd, en ön Jerusalem. Di ha ja om-t Lewent brågt, en ön en Holt hinget.
40Höm hēd Gott âpwäkt üp di träd Dai, om dat hi ipenbar ud skuld.
41Ek voar al dit Volk, mar voar üs Tjügen, welk van Gott ütkwuart sen, en wü ha me höm iten en drunken, eter dat hi van Doaden âpstönden wiär.
42En hi hēd üs dit Gebot (di Order) dön, voar al dit Volk tö prötjin en tö tjügen, dat hi forordnet es van Gott tö en Rigter aur di Lewendigen en di Doaden.
43Van dös tjüg alle Profeten, dat dör sin Nōm alle, diär ön höm liw, Foriwing van jår Send fo skel.
44Üs Petrus nog dös Ūrder sprok, fǟl di hellig Geist üp al danen, welk dit Urd hjert.
45En de Glowigen van de Beskjäring, welk me Petrus wiär, wåd vol forfirt, dat uk üp di Heiden di Gåw van di hellig Geist ütoast wåd.
46For ja hjert jam spreken me Tungen, en Gott hōg prisin. Diär swåret Petrus:
47Kjen er uk Hokken dit Weter wärne /(ofwiäre)/, dat dössen ek döpet ud, welk di hellig Geist fingen hå, alliküs wü?
48En hi jåw Order, jam tö döpin (kresnin) ön di Herr sin Nōm. Da boad ja höm, dat hi hok Dagen diär blēw bi jam.
Attualmente Selezionati:
Forhandlings 10: NFNT
Evidenzia
Copia
Confronta
Condividi
Vuoi avere le tue evidenziazioni salvate su tutti i tuoi dispositivi?Iscriviti o accedi
Translated by Peter Michael Clemens (1804-1870)
Forhandlings 10
10
Dit 10. Kapitel.
1En diär wiär en wes Man ön Cäsarea#10.1 Weggelassen: ‘mit Namen Cornelius’., en Haudman van di Kär, welk di Welske (Italienske) hjit.
2Hi wiär gottselig en gottsfürgtig me samt sin hile Hüs, en jåw dit Volk vul Gawen, en bödigt altid tö Gott.
3Hi såg klår ön en Gesigt om en Klok nigen ön Daiem, en Engel van Gott tö hom inkommen, di said tö höm: Cornelius!
4Mar hi såg höm ön, wåd forfirt, en said: Herr! wat es dit? En hi said tö höm: Din Bödig en din Gawen sen apkjemmen tö Gott, en ek foriten uden.
5En nü stjür Karming na Joppe, en let Simon stewene, me di Tönom Petrus.
6Hi es tö Herbarig bi en Garwer Simon, huns Hüs bi di See (Miär) līdt, hi wel di si, wat dü dö skedt.
7En üs di Engel, welk me Cornelius sprok, weggingen wiär, röp hi tau van sin Hüsknegter, en en gottes= fürgtig Krigsknegt van danen, welk stidigs bi höm wiär.
8En hi fortält jam Alles, en stjürt jam nå Joppe.
9En üp di Üder Dai, diär ja üp di Wei wiär, en tegt bi di Stad wiär, klēw Petrus âp üp dit Tåk, om tö bödigin, omtrent en Klok sogs.
10En üs hi hungrig wiär, forlangt hi tö iten. En diär ja wat foar höm klår måket, küd hi voar Frügged diäraur#10.10 ‘voar Frügged diärauer’ steht nicht im Grundtext. knap bi sin Besenning bliw.
11En hi såg di Hemmel ipen, en tö /höm/ diäldålin en Fat, üs en gurt lennen Dok, ön vjur Sneppen töhopbünden, en dit wad diälletten üp di Örd.
12Diärön wiär van ark Slag Dirten me vjur Fet, en wild Dirten, en Würmer, en Vügler üt di Logt.
13En diär kam en Stem tö höm: Stun ap, Petrus! slagte en īt.
14Mar Petrus said: U nån, Herr! for ik ha jit older wat iten, wat wanhellig of ünrin es.
15En di Stem sprok dit taust Lop tö höm: Wat Gott rin maket hēd, dit måke dü ek wanhellig! (ünrin).
16En hat gebört dit träd mal; en dit Fat wåd weder apnommen ön Hemmel.
17En üs Petrus ön sik slog (bi höm salw twiwelt) watfoar en Gesigt dit wiär, wat hi sen hed, lukke hjir, da fraget di Karming, welk van Cornelius stjürt wiär, om Simons Hüs, en stönd bi di Dür.
18Ja rȫp en fraget, of Simon me di Tönom Petrus, diär önt Hüs wiär? (tö Herbarig?)
19Wilt Petrus sik aur dit Gesigt bedarigt, said di Geist tö höm: Se hjir, tri Karming sjuk di.
20Diärom stun ap, gung /diäl/ en reise me jam, en twiwle ek; for ik hå di stjürt.
21En Petrus ging diäl tö di Karming, diär van Cornelius tö höm stjürt wiär, en said: Se, hat es mi, di I sjuk; wat es di Uarsåk, hurom I hjir sen?
22En ja said: Cornelius, di Hauptman, en rogtfârdig en gottsfürgtig Man, en gud ön Berōp bi dit hil jüdisk Volk, hed Order fingen van di hellig Engel, dat hi di håle let skuld, en din Urd hir.
23En üs hi jam inröpen hed, nom hi jam âp ön sin Hüs. Di Üder Dai ging Petrus hen me jam, en som Brödhem van Joppe ging me höm.
24En di Üder Dai kam ja tö Cäsarea. Cornelius wiär jam forwagten, en hed dânen van sin Swågerskep#10.24 Stam. (Sipskep) (naist Ofkomst) en Frinjer töhopröpen.
25En üs Petrus inkam, ging Cornelius höm önjen, en fâl höm tö Fut, en bödigt höm ön.
26Mar Petrus rogt höm ap, en said: Stun ap, ik sen uk salw en Mensk.
27En üs hi me höm spreken hed, ging hi in, en foand Vulen, diär töhop kjemmen wiär.
28En hi said tö jam: I wēt watfoar en senderlik Ding et foar en jüdisk Man es, sik tö fögin en tö en Främed tö kommen; mar Gott hēd mi weget, dat ik nīn Mensk ünhellig of ünrin nǟm skuld.
29Diärom hå ik mi uk ek wärnt /tö kommen/, üs ik forlangt wåd. Nü frage ik ju da, hurom ha I mi fördige letten?
30Cornelius said: Ik hå vjur Dagen fastet bet tö dös Stünd, en om en Klok nigen bödigt ik ön min Hüs. En se hjir, diär stönd en Man voar mi ön en lägt Kload.
31En said: Cornelius! Din Gebet (Bödig) es hjert, en din Gawen sen tågt uden voar Gott.
32Sa stjür nü na Joppe, en let Jen hjårt röp, Simon, me di Tönom Petrus, diär tö Herbârig es ön dit Hüs bi di Garwer Simon, bi di See (Miär); welk, wan hi komt, me di sprēk wel.
33Da stjürt ik alstunds tö di. Dü hēst weldön, dat dü kjemmen best. Nü sen wü hjir al bi arküder voar Gott, om Alles tö hiren, wat di van Gott befälen es.
34En Petrus död di Müd âp, en said: Nü fornem ik wårelk, dat Gott di Person ek önsjogt.
35Mar mung alle Volken, hokken Gott fürgtet en Rogt däd, di håget höm wel.
36I wēt wel van dit Urd, wat Gott tö Israels Ofkomst stjürt hēd, en di Frēd forkindige let dör Jesus Christus; diär en Herr es aur Alles.
37Dit es sken ön hil Judäa, en begent ön Galiläa, eter di Döp, welk Johannes prötjet hēd.
38Hurdelling Gott disallew Jesus sallewt hēd me di hellig Geist en Kraft; diär ombi reiset hēd, en hēd weldön en Alle sünd måket, welk van di Düwel aurwäldigt wiär, for Gott wiär me höm.
39En wü sen Tjüg van al dit, wat hi dön hēd önt jüdisk Lönd, en ön Jerusalem. Di ha ja om-t Lewent brågt, en ön en Holt hinget.
40Höm hēd Gott âpwäkt üp di träd Dai, om dat hi ipenbar ud skuld.
41Ek voar al dit Volk, mar voar üs Tjügen, welk van Gott ütkwuart sen, en wü ha me höm iten en drunken, eter dat hi van Doaden âpstönden wiär.
42En hi hēd üs dit Gebot (di Order) dön, voar al dit Volk tö prötjin en tö tjügen, dat hi forordnet es van Gott tö en Rigter aur di Lewendigen en di Doaden.
43Van dös tjüg alle Profeten, dat dör sin Nōm alle, diär ön höm liw, Foriwing van jår Send fo skel.
44Üs Petrus nog dös Ūrder sprok, fǟl di hellig Geist üp al danen, welk dit Urd hjert.
45En de Glowigen van de Beskjäring, welk me Petrus wiär, wåd vol forfirt, dat uk üp di Heiden di Gåw van di hellig Geist ütoast wåd.
46For ja hjert jam spreken me Tungen, en Gott hōg prisin. Diär swåret Petrus:
47Kjen er uk Hokken dit Weter wärne /(ofwiäre)/, dat dössen ek döpet ud, welk di hellig Geist fingen hå, alliküs wü?
48En hi jåw Order, jam tö döpin (kresnin) ön di Herr sin Nōm. Da boad ja höm, dat hi hok Dagen diär blēw bi jam.
Attualmente Selezionati:
:
Evidenzia
Copia
Confronta
Condividi
Vuoi avere le tue evidenziazioni salvate su tutti i tuoi dispositivi?Iscriviti o accedi
Translated by Peter Michael Clemens (1804-1870)