Папулярныя біблейскія вершы з Forkynneren 2

Падзяліцца

Men til det mennesket som er godt innfor Hans ansikt, gir Han visdom og kunnskap og lykke. Men til synderen gir Han arbeidet med å høste og samle, så han skal gi det til ham som er god innfor Guds ansikt. Dette er også tomt og verdiløst og jag etter vind.

Er da ikke det gode for mennesket at han spiser og drikker, og at han lar sin sjel se det gode ved sitt strev? Jeg så at også dette kom fra Guds hånd. For hvem kunne vel spise, eller hvem kunne vel nyte mer enn jeg?

Deretter la jeg merke til alt det arbeidet mine hender hadde gjort, og på alt det jeg hadde strevd med. Se, alt var meningsløshet og jag etter vind, det ga ingen vinning under solen.

Ikke noe av alt det mine øyne begjærte, holdt jeg tilbake fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen lykke, for mitt hjerte gledet seg over alt mitt strev. Dette ble min belønning for alt mitt strev.

Da innså jeg at visdommen er bedre enn dårskapen, på samme måte som lyset er bedre enn mørket.

Den vise har øyne i hodet, men dåren vandrer i mørket. Men likevel måtte jeg erkjenne at det som hender med den ene, også hender med alle de andre.

For om det er et menneske som har strevd med visdom, kunnskap og dyktighet, så må han likevel overgi sin arv til et menneske som ikke har strevd for det. Dette er også tomhet og et stort onde.