ROM WO Kalge äil kefder seno
Kalge äil kefder seno
Kiñgi mbag blam huli Yeso wo de kalge äe go ciñ yoo jar huli wo mono, jar Jwif po raw wo yaçaç waçaçre Krisi (Yoo jar sen wo diñ Akilas wo de Prisili 18.2). Jar Jwif sen la sii wo waçaçre Kris ne jar ma äi leege Rom meene sir twaywañ ma Rom no. Diñ wer joñre äaara, Tayge jar ma wer Kris raw joñge äi leege Rom ni de maga hay Pol sii Waçaçre ma de Coçoçren go ti sir Siri, go äi sir Asi Miner (Ga aè ëen wara ga Turki mono), go ti sir Grese. Baa hay kañ Pol maga aà mo sii Waçaçre ma de Coçoçren go wer sir äuy (Joñ. 9.15). Diñ wersen so ga se joñ de saçy maga se mo wo sii waçaçren go Rom tawa gaa lay, ama se mo wo ti sir Espaçy lay. AÀ raw yer kefder wo go ne jar Rom wo pel bol maga aà mo kne' wo go ma yaçaç waare se (Rom 1.7). Pol ba mbe jag rañge sen we go yawla na ko sen gaa so. Ane, aà yer kefdern de maga se hay Korente jag rañge äe ma de swa'n mono, se hay de hayle liñ ni Gayusi (Rom 16.23; 1 Kor. 1.14). Wo de kefder sen ne jar Rom wo diñ Febe (Rom 16.1).
Pol raw da' faage de yerge kefder sen ni ma naa wer waçaçre maga se de siigi äe yoo wer jar maga bay wo diñ jar Jwif wa mono. Kefder maga aà äo' wo ne jar ma wer Kris ma Rom wo diñ hm waçaçre maga aà hay go siigi äe ti ngeel äuy mono. Ti ma 1.6 mono, se waçaç ni gano: Waaçre ma de Coçoçre diñ eegre maga yaçaç jar go äuy, jar Jwif wo tañgu, blam äe diñ jar maga bay wo diñ jar Jwif wa mono, ane diñ wer hage äil äaara. Pol ga je Jwif no, je maga bay diñ je Jwif wa wo de ree ti pel Baa äuy, wo go de yeege äuy day aà nen maga a haç peçeçge ne hara (1.18—3.20). Faage ma da' peçeçgen diñ haçge äil ne Yeso, jobo da' peçeçge bay diñ wer joñre äe wa. Werga, Baa ko jobo go nen äe keëed diñ wer haçge äili, bay wer joñre äe wa (3.21—5.20). Pol wii ra ga Baa peçeç wosela maga haç äil äe we go de koëe. Ane, je sen bay nen seege do jar maga bay wo ti jag Baa wa no wa so, a nen men see äe ne Nenterse Baa do (6.1—8.39).
Ti ma kluu (9.1—11.33) mono, Pol naa wer waçaçre ti kawre äe jar Jwif maga bay wo yaçaç Kris wa mono. Pol ga Baa joñ dosen nono maga jar maga bay wo diñ jar Jwif wa mo da' wo peçeçge, ane jar sen la mo ko wo see äaara de ele, bay wa no, Baa tob ra ge go lay (11.13-34). Ba mbe de sen äuy wur mani jar Jwif wo a ge yañ (11.25-32).
Pol riñ jar ma de haç äiln wo äuy ga aà mo see wo do jar ma debalan wo no wa, aà mo puçy wo go werga ferge Kris le go de kosge (Ma kluuri 12—13). AÀ mo lag wo see kaçaçra de ele, mo soë wo kaçaçra lay (14.1—15.13)
Pol äo' jag yer kefder sen go diñ de riñ rage ga aà mo tos wo ti se, mo dur wo wer Waçaçre ma de Coçoçre no (15.14-33). Pol raw heer jag go ne hara äuy, dañge äe ne jar maga se ko sen wo mono, day se raw togoë Baa (16.1-27).
Le Bible en Tupurri © Alliance Biblique du Cameroun 2006
ROM WO Kalge äil kefder seno
Kalge äil kefder seno
Kiñgi mbag blam huli Yeso wo de kalge äe go ciñ yoo jar huli wo mono, jar Jwif po raw wo yaçaç waçaçre Krisi (Yoo jar sen wo diñ Akilas wo de Prisili 18.2). Jar Jwif sen la sii wo waçaçre Kris ne jar ma äi leege Rom meene sir twaywañ ma Rom no. Diñ wer joñre äaara, Tayge jar ma wer Kris raw joñge äi leege Rom ni de maga hay Pol sii Waçaçre ma de Coçoçren go ti sir Siri, go äi sir Asi Miner (Ga aè ëen wara ga Turki mono), go ti sir Grese. Baa hay kañ Pol maga aà mo sii Waçaçre ma de Coçoçren go wer sir äuy (Joñ. 9.15). Diñ wersen so ga se joñ de saçy maga se mo wo sii waçaçren go Rom tawa gaa lay, ama se mo wo ti sir Espaçy lay. AÀ raw yer kefder wo go ne jar Rom wo pel bol maga aà mo kne' wo go ma yaçaç waare se (Rom 1.7). Pol ba mbe jag rañge sen we go yawla na ko sen gaa so. Ane, aà yer kefdern de maga se hay Korente jag rañge äe ma de swa'n mono, se hay de hayle liñ ni Gayusi (Rom 16.23; 1 Kor. 1.14). Wo de kefder sen ne jar Rom wo diñ Febe (Rom 16.1).
Pol raw da' faage de yerge kefder sen ni ma naa wer waçaçre maga se de siigi äe yoo wer jar maga bay wo diñ jar Jwif wa mono. Kefder maga aà äo' wo ne jar ma wer Kris ma Rom wo diñ hm waçaçre maga aà hay go siigi äe ti ngeel äuy mono. Ti ma 1.6 mono, se waçaç ni gano: Waaçre ma de Coçoçre diñ eegre maga yaçaç jar go äuy, jar Jwif wo tañgu, blam äe diñ jar maga bay wo diñ jar Jwif wa mono, ane diñ wer hage äil äaara. Pol ga je Jwif no, je maga bay diñ je Jwif wa wo de ree ti pel Baa äuy, wo go de yeege äuy day aà nen maga a haç peçeçge ne hara (1.18—3.20). Faage ma da' peçeçgen diñ haçge äil ne Yeso, jobo da' peçeçge bay diñ wer joñre äe wa. Werga, Baa ko jobo go nen äe keëed diñ wer haçge äili, bay wer joñre äe wa (3.21—5.20). Pol wii ra ga Baa peçeç wosela maga haç äil äe we go de koëe. Ane, je sen bay nen seege do jar maga bay wo ti jag Baa wa no wa so, a nen men see äe ne Nenterse Baa do (6.1—8.39).
Ti ma kluu (9.1—11.33) mono, Pol naa wer waçaçre ti kawre äe jar Jwif maga bay wo yaçaç Kris wa mono. Pol ga Baa joñ dosen nono maga jar maga bay wo diñ jar Jwif wa mo da' wo peçeçge, ane jar sen la mo ko wo see äaara de ele, bay wa no, Baa tob ra ge go lay (11.13-34). Ba mbe de sen äuy wur mani jar Jwif wo a ge yañ (11.25-32).
Pol riñ jar ma de haç äiln wo äuy ga aà mo see wo do jar ma debalan wo no wa, aà mo puçy wo go werga ferge Kris le go de kosge (Ma kluuri 12—13). AÀ mo lag wo see kaçaçra de ele, mo soë wo kaçaçra lay (14.1—15.13)
Pol äo' jag yer kefder sen go diñ de riñ rage ga aà mo tos wo ti se, mo dur wo wer Waçaçre ma de Coçoçre no (15.14-33). Pol raw heer jag go ne hara äuy, dañge äe ne jar maga se ko sen wo mono, day se raw togoë Baa (16.1-27).
Le Bible en Tupurri © Alliance Biblique du Cameroun 2006