Salmene 139:13-24

Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp*. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet. Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem! Vil jeg telle dem, er de flere enn sand. Jeg våkner opp, og ennå er jeg hos deg. Å Gud, om du ville drepe de onde! Dere blodtørstige menn, vik fra meg! Det er de som taler imot deg i ondskap og misbruker ditt navn til løgn, dine fiender. Herre, skulle jeg ikke hate dem som hater deg, og avsky dem som reiser seg imot deg? Jeg hater dem med et fullkomment hat, de er mine fiender. Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!