Romerne 9:6-18
Romerne 9:6-18 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Men ikke så at Guds ord skulle ha slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel. Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten. For et løftesord er dette: Ved denne tiden neste år skal jeg komme, og da skal Sara ha en sønn! Ikke bare dette, men slik hendte det også med Rebekka. Hun ble med barn ved én mann, vår far Isak. Og da de ennå ikke var født, og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt - for at Guds råd etter hans utvelgelse skulle stå fast, ikke på grunn av gjerninger, men ved ham som kaller - da ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Som skrevet står: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg. Hva skal vi da si? Er det da urettferdighet hos Gud? Langt derifra! For til Moses sier han: Jeg vil vise miskunn mot den jeg miskunner meg over, og være barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn. For Skriften sier til farao: Nettopp til dette reiste jeg deg opp: At jeg kunne vise min makt på deg og at mitt navn skulle bli forkynt over hele jorden. Altså: Hvem han vil, den viser han miskunn, og hvem han vil, den forherder han.
Romerne 9:6-18 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Men det er ikke så å forstå at Guds Ord har falt bort. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel, og de er heller ikke alle barn, selv om de tilhører Abrahams etterkommere. Men: I Isak skal din slekt bli kalt. Det vil si, ikke de som er barn etter kjøttet, er Guds barn, men løftets barn blir regnet til slekten. For dette er løftets ord: På denne tiden skal Jeg komme, og da skal Sara ha en sønn. Ikke bare dette, men da Rebekka også var svanger ved én mann, ved vår far Isak – for barna var ennå ikke født og hadde verken gjort godt eller ondt, for at Guds plan etter utvelgelsen skulle stå fast, ikke av gjerninger, men ved Ham som kaller – da ble det sagt til henne: «Den eldste skal tjene den yngste.» Det står skrevet: Jakob har Jeg elsket, men Esau har Jeg hatet. Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? På ingen måte! For Han sier til Moses: «Jeg skal miskunne Meg over den Jeg miskunner Meg over, og Jeg skal være barmhjertig mot den Jeg er barmhjertig mot.» Så kommer det da ikke an på den som vil, heller ikke på den som løper, men på Gud som viser miskunn. For Skriften sier til Farao: « Nettopp til dette har Jeg reist deg opp, at Jeg kan få vise Min kraft på deg, og for at Mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.» Derfor viser Han miskunnhet mot den Han vil, og forherder den Han vil.
Romerne 9:6-18 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel; heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt, det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten; for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn. Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far. For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt(-)forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller(-) da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste; som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg. Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra! for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over. Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet. For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden. Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.
Romerne 9:6-18 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. Det betyr: Det er ikke de som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er barn ut fra løftet, regner han som Abrahams ætt. For det var et løfte han fikk: Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal Sara ha en sønn. Men ikke bare det – også Rebekka fikk to sønner med én mann, Isak, vår stamfar. Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller. For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot. Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke! For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet. For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden. Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil.
Romerne 9:6-18 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Med dette vil jeg ikke ha sagt at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som kalles din. Dette betyr at den naturlige avstamning ikke gjør noen til Guds barn. Det er de som er barn i kraft av løftet, som skal regnes som Abrahams ætt. For det var jo et løfte han fikk: Neste år på denne tid kommer jeg til deg, og da skal Sara ha en sønn. Og dette er ikke alt. Rebekka fikk to sønner med én mann, Isak, vår stamfar. Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast, og den er ikke avhengig av menneskers gjerninger, men bare av ham som kaller. Det står jo skrevet: Jeg hadde Jakob kjær, men Esau hadde jeg uvilje mot. Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke! Han sier til Moses: Jeg viser miskunn mot den jeg miskunner meg over, og er barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser miskunn. For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg og for å la mitt navn bli forkynt over hele jorden. Altså viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil.