Romerne 4:13-25
Romerne 4:13-25 Norsk Bibel 88/07 (NB)
For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet. For dersom de som holder seg til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av kraft. For loven virker vrede. Men der det ikke er noen lov, der er det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Til far for mange folkeslag har jeg satt deg. Han er vår far i Guds øyne - den Gud som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til. Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli. Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd - han var jo snart hundre år - og på at Saras morsliv var utdødd. Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han ga Gud ære. Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre. Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet. Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det ble tilregnet ham. Det er skrevet også for vår skyld som skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble gitt for våre overtredelser og reist opp til vår rettferdiggjørelse.
Romerne 4:13-25 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
For det var jo ikke ved loven løftet om å bli arving til verden ble gitt til Abraham eller til hans slekt, men ved troens rettferdighet. For er det de som er av loven, som er arvinger, da blir troen uten innhold og løftet satt ut av kraft, for det er jo slik at loven framkaller vrede. Men der det ikke er noen lov, der er det heller ingen overtredelse. Derfor er løftet av tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele slekten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle – slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – overfor Gud, Ham som han trodde på, den Gud som gjør de døde levende og nevner det som ikke finnes, som om det finnes. Da alt håp var ute, trodde han med håp at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: «Slik skal din slekt bli.» Han ble ikke svak i troen og var ikke opptatt av sin egen utlevde kropp, selv om han snart var 100 år. Heller ikke var han opptatt av Saras døde morsliv. Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen idet han ga Gud ære. Han var helt overbevist om at det Han hadde lovt, det var Han også i stand til å gjøre. Derfor ble det regnet ham til rettferdighet. Nå ble det ikke skrevet bare for hans skyld at den ble tilregnet ham; men også for vår skyld, vi som blir tilregnet rettferdighet og som tror på Ham som reiste vår Herre Jesus opp fra de døde, Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.
Romerne 4:13-25 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet. For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet; for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse. Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle (-)som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig-for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til. Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli; og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv; på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre. Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet. Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham, men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde, han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.
Romerne 4:13-25 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet. Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. I Guds øyne er han vår far, for han trodde ham som gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til. Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli. Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv. Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig. Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld, det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.
Romerne 4:13-25 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løfte at han skulle bli arving til verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Hvis det er de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen gjort til intet og løftet satt ut av kraft. Loven fremkaller Guds vrede, men hvor det ikke er lov, er det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk han løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. Da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk. I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og byr det som ikke er, å bli til. Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal din ætt bli. Han var jo snart hundre år, men han vaklet ikke i troen da han tenkte på sin egen kropp som var uten kraft, og på Saras døde morsliv. Han var ikke vantro så han tvilte på Guds løfte, men ble sterk i troen og gav Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovt, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig. Det var ikke bare for hans skyld at dette ble skrevet om ham. Det gjelder også oss. Vi skal få rettferdigheten tilregnet når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige for Gud.