Salmene 38:1-22
Salmene 38:1-22 Norsk Bibel 88/07 (NB)
En salme av David. Til påminning. Herre, straff meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din brennende harme. For dine piler har rammet meg og din hånd ligger tungt på meg. Det er ikke noe friskt i min kropp for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld. For mine misgjerninger stiger over mitt hode, de er som en stor byrde, de er altfor tunge for meg. Jeg har stinkende sår, det renner verk av dem for min dårskaps skyld. Jeg er kroket og fullstendig nedbøyd, hele dagen går jeg i sørgeklær. Mine lender er fulle av brann, og det er intet friskt i min kropp. Jeg er kald og stiv og aldeles knust. Fordi mitt hjerte stønner, må jeg skrike ut. Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg. Mitt hjerte slår heftig, min kraft svinner, og mine øynes lys, selv det er borte for meg. Mine kjære og mine venner holder seg på avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte. De som står meg etter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om ødeleggelse. På svik tenker de hele dagen. Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke, lik en stum som ikke åpner munnen. Ja, jeg er lik en mann som ikke hører, og som ikke har gjenmæle i sin munn. For til deg, Herre, står mitt håp. Du vil svare, Herre, min Gud. For jeg sier: De vil ellers glede seg over meg! Når min fot vakler, vil de opphøye seg over meg. For jeg er nær ved å falle, min smerte står alltid for meg. Ja, jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd. Mine fiender er livskraftige og sterke, og mange er de som hater meg uten grunn. De som gjengjelder godt med ondt, er imot meg, fordi jeg jager etter det gode. Gå ikke fra meg, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
Salmene 38:1-22 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
En salme av David. Til påminnelse. H erre, straff meg ikke i Din vrede og tukt meg ikke i Din harme! For Dine piler har trengt dypt inn i meg, og Din hånd ligger tungt på meg. Det er ikke noe friskt i mitt kjøtt på grunn av Din vrede. Det er ikke noe helt i mine bein på grunn av min synd. For mine misgjerninger har vokst over mitt hode. Som en svær byrde er de altfor tunge for meg. Mine sår lukter og er betente på grunn av min uforstand. Jeg bøyes ned, ja, jeg er dypt nedbøyd. Hele dagen går jeg preget av sorg. For mine hofter er fulle av brennende verk, og det er ikke noe friskt i mitt kjøtt. Jeg er lammet og fullstendig knust. Jeg stønner i mitt hjertes uro. Herre, all min lengsel står framfor Deg. Og mitt sukk er ikke skjult for Deg. Jeg har hjertebank, min kraft utmattes. Også mine øynes lys er borte fra meg. Mine kjære og mine venner holder seg på avstand fra min plage, og mine nærmeste stiller seg langt unna. De som ønsker livet av meg, legger snarer for meg. De som søker det som er ondt for meg, snakker om ødeleggelse, og svik taler de hele dagen lang. Men jeg er som en døv, jeg hører ikke. Jeg er som en stum som ikke åpner sin munn. Jeg er lik en mann som ikke hører, lik den som ikke har noe svar i sin munn. For til Deg, Herre, har jeg satt mitt håp. Du vil svare, Herre, min Gud. For jeg sa: «Hør meg, så de ikke gleder seg over meg, så de ikke hoverer over meg når min fot glir ut.» For jeg kan lett snuble, og min lidelse står alltid for meg. For min misgjerning vil jeg bekjenne. Jeg skremmes av min synd. Men mine fiender lever, og de er mektige. Og det er blitt mange av dem som hater meg uten grunn. Også de som gjengjelder godt med ondt, anklager meg, fordi jeg følger det som er godt. Ikke forlat meg, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
Salmene 38:1-22 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme! Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme! For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig. Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld. For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge. Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld. Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær. For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød. Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen. Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig. Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig. Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte. Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag. Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn. Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn. For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud! For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig. For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig. For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd. Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak. Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode. Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig! Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
Salmene 38:1-22 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
En salme av David. Til påminning. HERRE, refs meg ikke i din vrede, straff meg ikke i din harme! For dine piler har truffet meg, din hånd hviler tungt på meg. I kroppen er ingenting uskadd, for du er harm, ikke et bein er helt, for jeg har syndet. Skylden vokser meg over hodet lik en bør som er altfor tung. Jeg har stinkende sår som renner av verk på grunn av min dårskap. Jeg er kroket og nedbøyd, jeg går og sørger hele dagen. Hoftene mine brenner av smerte, ingenting i kroppen er friskt. Jeg er kraftløs og knust, jeg skriker ut mitt hjertes klage. Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg. Hjertet hamrer, kraften svikter, selv lyset i øynene har forlatt meg. Venner og de som står meg nær, holder seg borte fra min plage, mine nærmeste holder seg på avstand. De som står meg etter livet, setter snarer for meg. De som vil meg vondt, snakker om å skade meg, de grunner dagen lang på svik. Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke, jeg er lik en stum som ikke åpner munnen. Jeg er lik en mann som ikke hører og ikke har svar i sin munn. Men det er deg, HERRE, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre, min Gud. Jeg sa: La dem ikke glede seg over meg og ikke briske seg når foten min er ustø. For jeg er nær ved å falle, min smerte står alltid for meg. Ja, jeg bekjenner min skyld og sørger over min synd. Men fiendene lever og er sterke, de som hater meg uten grunn, er mange. De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot fordi jeg jager etter det gode. HERRE, forlat meg ikke! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
Salmene 38:1-22 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
En Davids-salme. Til påminning. Herre, refs meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme! For dine piler har truffet meg, din hånd ligger tungt på meg. Fordi du straffer i din harme, er ingenting friskt i min kropp; mine lemmer er syke fordi jeg har syndet. Min syndeskyld stiger over mitt hode, den er som en byrde, for tung for meg. Jeg har stinkende sår, som renner av verk, fordi jeg var så uforstandig. Jeg er kroket, fullstendig nedbøyd, jeg går og sørger dagen lang. Mine hofter er fulle av verk, ingenting er friskt i min kropp. Jeg er fullstendig kraftløs og knekket; jeg skriker fordi mitt sinn er i opprør. Herre, du ser hva min lengsel er, mitt sukk er ikke skjult for deg. Mitt hjerte hamrer, kraften svikter, selv mine øynes lys er borte. Mine venner og frender snur seg bort fra min plage, mine nærmeste holder seg på avstand. De som står meg etter livet, setter snarer for meg, og de som vil meg vondt, taler om å ødelegge meg og tenker dagen lang på svik. Men jeg er som en døv, jeg hører ikke, lik en stum som ikke åpner munnen. Jeg ligner en mann som ikke hører og ikke har svar i sin munn. Herre, til deg står mitt håp. Du vil svare meg, Herre, min Gud. Jeg tenker: La dem ikke triumfere over meg, og ikke briske seg når jeg vakler. For jeg er nær ved å falle, min plage står alltid for meg. Men jeg bekjenner min misgjerning og sørger over min synd. Mine fiender er fulle av liv og kraft; og mange er de som hater meg uten grunn. De som gjengjelder godt med ondt, er imot meg, fordi jeg jager etter det gode. Forlat meg ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!