Salmene 107:1-9 - Compare All Versions

Del

Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid! Så skal de si, de som Herren har gjenløst, de som han har forløst av nødens hånd, de som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet. De for vill i ødemarken, på ørkenstier, de fant ikke en by de kunne bo i. De var sultne og tørste, deres sjel visnet i dem. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler fridde han dem ut. Og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunne bo i. De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn. For han mettet den tørstende sjel, han fylte den hungrende sjel med godt.

P ris Herren, for Han er god! For Hans miskunnhet varer evig. La Herrens forløste si det, dem Han har forløst fra fiendens hånd og samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra sør. De flakket omkring i ørkenen på en øde vei, de fant ingen by å bo i. De var sultne og tørste, deres sjel ble kraftløs. Da ropte de til Herren i sin nød, og Han fridde dem ut av deres trengsler. Og Han ledet dem videre på den rette vei, så de fikk gå til en by der de kunne bo. Må menneskene prise Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn! For Han metter den tørstende sjel, og den sultne sjel fyller Han med det gode.

Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig. Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd, og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet. De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i. De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem. Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem, og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i. De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.

Pris HERREN, for han er god, evig varer hans miskunn. Dette skal HERRENS forløste si, de som han løste ut av nøden, de som han samlet fra landene, fra øst og vest, fra nord og fra havet. Noen fór vill i ørken og ødemark, de fant ikke veien til en by der de kunne bo. De sultet og tørstet, kreftene tok slutt. Da ropte de til HERREN i sin nød, og han fridde dem ut av trengslene. Han førte dem på rett vei så de kom til en by der de kunne bo. De skal prise HERREN for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. Han lot den tørste drikke, han mettet den sultne med gode gaver.

Pris Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid! Så skal de si, de som Herren forløste, de som han løste ut av nøden og førte sammen fra andre land, fra øst og vest, fra nord og sør. Noen fór vill i ørken og på steppe; de fant ikke vei til en by de kunne bo i. De var sultne og tørste og hadde ikke kraft i sin sjel. Da ropte de i sin nød til Herren, og han berget dem ut av trengslene. Han førte dem på den rette vei, så de kom til en by de kunne bo i. De skal takke Herren for hans miskunn, at han gjør under for menneskene, at han slokker deres brennende tørst og metter de sultne med det som godt er.