Salmene 107:1-43

Del

Salmene 107:1-43 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid! Så skal de si, de som Herren har gjenløst, de som han har forløst av nødens hånd, de som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet. De for vill i ødemarken, på ørkenstier, de fant ikke en by de kunne bo i. De var sultne og tørste, deres sjel visnet i dem. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler fridde han dem ut. Og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunne bo i. De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn. For han mettet den tørstende sjel, han fylte den hungrende sjel med godt. De satt i mørke og dødsskygge, bundet i elendighet og jern, fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet Den Høyestes råd. Derfor bøyde han deres hjerter ved lidelse, de snublet, det fantes ikke noen hjelper. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem. Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev i stykker deres bånd. De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn, for han brøt i stykker porter av kobber og hogg ned bommer av jern. De var dårer og ble plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger. Deres sjel fikk avsky for all mat, de kom nær til dødens porter. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem. Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra graven. De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn. De skal bære fram takkoffer og fortelle med jubel om hans gjerninger. De som for ut på havet i skip, som drev handel på store vann, de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet. Han bød og lot det komme en stormvind som reiste store bølger. De for opp mot himmelen, de for ned i avgrunnene, deres sjel ble motløs i ulykken. De tumlet og ravet som en drukken mann, med all deres visdom var det forbi. Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut. Han gjorde stormen til havblikk, og fikk bølgene til å tie. De gledet seg over at bølgene la seg til ro, og han førte dem til den havnen de ønsket. De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn, og de skal opphøye ham i folkets forsamling og prise ham der hvor de eldste sitter. Han gjorde elver til ørken og vannkilder til tørstende land. Fruktbar jord ble til saltland på grunn av deres ondskap som bodde der. Han gjorde ørkenen til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder. Han lot de sultne bo der, og de grunnla en by til å bo i. De sådde åkrer og plantet vingårder. De høstet inn rikelig grøde. Han velsignet dem så de ble meget tallrike. Han lot ikke buskapen deres minke. Så avtok de igjen i antall, og de ble nedbøyd ved trengsel, ulykke og sorg. Han utøste forakt over stormenn, og han lot dem fare vill i en ødemark uten veier. Men han opphøyet den fattige av elendighet og gjorde familiene store som hjorder. De oppriktige ser det og gleder seg, og all ondskap lukker sin munn. Den som er vis, la ham merke seg dette og akte på Herrens nådegjerninger!

Salmene 107:1-43 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

P ris Herren, for Han er god! For Hans miskunnhet varer evig. La Herrens forløste si det, dem Han har forløst fra fiendens hånd og samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra sør. De flakket omkring i ørkenen på en øde vei, de fant ingen by å bo i. De var sultne og tørste, deres sjel ble kraftløs. Da ropte de til Herren i sin nød, og Han fridde dem ut av deres trengsler. Og Han ledet dem videre på den rette vei, så de fikk gå til en by der de kunne bo. Må menneskene prise Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn! For Han metter den tørstende sjel, og den sultne sjel fyller Han med det gode. De satt i mørke og dødsskygge, bundet i lidelse og jernlenker, fordi de gjorde opprør mot Guds Ord og foraktet Den Høyestes råd. Derfor ydmyket Han deres hjerte ved strev. De snublet, og det var ingen til å hjelpe. Da ropte de til Herren i sin nød, og Han frelste dem ut av deres trengsler. Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev deres bånd i stykker. Om bare menneskene ville takke Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn! For Han har knust porter av bronse og kuttet jernbommer i to. For sin overtredelse og sine misgjerningers skyld ble dårene fornedret. Deres sjel hadde avsky for all slags mat, og de kom helt til dødens porter. Da ropte de til Herren i sin nød, og Han frelste dem ut av deres trengsler. Han sendte sitt Ord og helbredet dem og fridde dem fra deres undergang. Om bare menneskene ville takke Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn! La dem ofre takkeoffer og forkynne Hans gjerninger med jubel! De som drar ut på havet med skip, som driver sitt arbeid på store vann, de ser Herrens gjerninger og Hans under på dypet. For Han taler og reiser stormvinden, og den gjør bølgene høye. De reiser seg mot himmelen, de synker ned igjen til dypene. Deres sjel blir motløs i nøden. De raver og sjangler som en drukken mann, og de er fra forstanden. Så roper de til Herren i sin nød, og Han fører dem ut av deres trengsler. Han demper stormen til et pust, så bølgene stilner. Da blir de glade, for de har ro. Så leder Han dem til den havn de ønsker. Om bare menneskene ville takke Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn! De skal opphøye Ham i folkets forsamling og love Ham i de eldstes råd. Han gjør elvene til en ørken og vannkildene til tørr grunn. Det fruktbare land blir en salt ørken på grunn av deres ondskap som bor i det. Han gjør ørkenen til vanndammer og tørt land til vannkilder. Der lar Han de sultne slå seg ned, så de kan grunnlegge en by å bo i, og tilså åkrer og plante vingårder, så de kan gi rik avling. Han velsigner dem, og de blir mange og tallrike. Heller ikke deres buskap lot Han minke. Når de blir færre og fornedret ved nød, plage og sorg, utøser Han forakt over de fornemme og lar dem flakke omkring i øde land, hvor det ikke finnes noen vei. Men den fattige opphøyer Han fra nøden, og slektene gjør Han lik en tallrik hjord. De oppriktige skal se det og glede seg, og all urettferdighet får en tillukket munn. Den som er vis, skal ta vare på alt dette, og de skal forstå Herrens nådegjerninger.

Salmene 107:1-43 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)

Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig. Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd, og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet. De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i. De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem. Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem, og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i. De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt. De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern, fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd. Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper. Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem. Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd. De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern. De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger; deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter. Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem. Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver. De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel. De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann, de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet. Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger. De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken. De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet. Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut. Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde. Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket. De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter. Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land, et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der. Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder. {nemlig: for det frelste Israel} Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i. Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar. Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite. Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg. Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde, han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden. De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn. Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!

Salmene 107:1-43 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)

Pris HERREN, for han er god, evig varer hans miskunn. Dette skal HERRENS forløste si, de som han løste ut av nøden, de som han samlet fra landene, fra øst og vest, fra nord og fra havet. Noen fór vill i ørken og ødemark, de fant ikke veien til en by der de kunne bo. De sultet og tørstet, kreftene tok slutt. Da ropte de til HERREN i sin nød, og han fridde dem ut av trengslene. Han førte dem på rett vei så de kom til en by der de kunne bo. De skal prise HERREN for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. Han lot den tørste drikke, han mettet den sultne med gode gaver. Noen satt i mørke og dødsskygge, bundet i nød og jern, for de hadde trosset Guds ord og foraktet Den høyestes råd. Hjertet ble kuet av slit, de snublet, det var ingen som hjalp. Da ropte de til HERREN i sin nød, og han berget dem ut av trengslene. Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet lenkene deres i stykker. De skal prise HERREN for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. Han knuste dører av bronse, bommer av jern hogg han i stykker. Noen ble dumme av sine feiltrinn, de ble plaget for sine synder. De fikk avsky for all slags mat og kom like til dødens porter. Da ropte de til HERREN i sin nød, og han berget dem ut av trengslene. Han sendte sitt ord og helbredet dem og fridde dem fra graven. De skal prise HERREN for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. De skal slakte takkoffer og fortelle om hans gjerninger med jubel. Noen fór ut på havet med skip, drev handel på de veldige vann. De så hva HERREN gjorde, hans undergjerninger ute på dypet. Han talte, og det blåste opp til uvær, bølgene gikk høye. De steg mot himmelen, de sank i dypet. De mistet motet i nøden, de tumlet og ravet som drukne, det de kunne, var til ingen nytte. Da ropte de til HERREN i sin nød, og han førte dem ut av trengslene. Han fikk stormen til å stilne, og bølgene la seg. Da det stilnet, ble de glade. Han førte dem i havn der de ville. De skal prise HERREN for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. De skal opphøye ham når folket samles, prise ham i kretsen av de eldste. Han gjorde elver til ørken, vannrike kilder til tørstende land og fruktbar jord til salt, for de som bodde der, var onde. Han gjorde ørken til innsjø, tørt land til vannrike kilder. Der lot han de sultne slå seg ned, de grunnla en by der de kunne bo. De sådde åkrene til og plantet vinmarker som bar fram grøde de kunne høste. Han velsignet dem, og de ble tallrike, han lot dem ikke mangle fe. Siden ble de få, de ble tynget ned av undertrykkelse, ulykke og sorg. Han øste forakt over stormenn og førte dem vill i uveisomt øde, men løftet de fattige opp av nøden og gjorde deres slekter tallrike som en saueflokk. De rettskafne ser det og gleder seg, all urett må lukke sin munn. Den som er vis, skal ta vare på dette og merke seg HERRENS miskunn.

Salmene 107:1-43 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)

Pris Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid! Så skal de si, de som Herren forløste, de som han løste ut av nøden og førte sammen fra andre land, fra øst og vest, fra nord og sør. Noen fór vill i ørken og på steppe; de fant ikke vei til en by de kunne bo i. De var sultne og tørste og hadde ikke kraft i sin sjel. Da ropte de i sin nød til Herren, og han berget dem ut av trengslene. Han førte dem på den rette vei, så de kom til en by de kunne bo i. De skal takke Herren for hans miskunn, at han gjør under for menneskene, at han slokker deres brennende tørst og metter de sultne med det som godt er. Noen satt i stummende mørke, hjelpeløse, lenket i jern, fordi de hadde stått Guds ord imot og foraktet Den Høyestes råd. Deres hjerter var tynget av møye; de snublet, og det var ingen som hjalp. Da ropte de i sin nød til Herren, og han frelste dem ut av trengslene. Han førte dem ut av stummende mørke og slet deres lenker i stykker. De skal takke Herren for hans miskunn, at han gjør under for menneskene, at han sprenger bronseporter og slår bommer av jern i stykker. Noen ble dårer ved sin syndige ferd, de fikk lide for sine misgjerninger. All slags mat fikk de avsky for, de kom like til dødens porter. Da ropte de i sin nød til Herren, og han frelste dem ut av trengslene. Han sendte sitt ord og leget dem og fridde dem fra graven. De skal takke Herren for hans miskunn, at han gjør under for menneskene. De skal bære fram takkoffer, og fortelle med fryd om hans gjerninger. Noen drog ut på havet med skip, drev handel på store hav. De fikk se Herrens gjerninger, hans underverk ute på dypet. Han bød, og det blåste opp til uvær, havets bølger gikk høye. De steg mot himmelen, sank i dypet, så folk mistet motet i nøden. De tumlet og ravet som drukne, var helt fra sans og samling. Da ropte de i sin nød til Herren, og han førte dem ut av trengslene. Han fikk stormen til å stilne, havets bølger falt til ro. Glade ble de da det stilnet; han førte dem til den havn de ønsket. De skal takke Herren for hans miskunn, at han gjør under for menneskene. De skal lovsynge ham i folkets forsamling og prise ham i kretsen av de eldste. Han gjorde elver til ødemark, vannrike kilder til tørstende land og fruktbar jord til saltholdig ørken; for de som bodde der, var onde. Han gjorde ødemark til sivgrodd tjern og det tørre land til kildevell. Der lot han de sultende slå seg ned, de fikk grunnlegge en by å bo i. De sådde åkrene til, plantet vintrær og høstet frukten og grøden. Han velsignet folket; det ble tallrikt, og han lot det ikke mangle fe. Men siden minket de i tall; de ble bøyd og tynget av ulykke og sorg. Han øste ringeakt ut over stormenn, og lot dem gå vill i veiløst øde, men løftet de fattige opp av armod og gjorde deres slekter til en tallrik flokk. De oppriktige ser det, og gleder seg, men all ondskap må lukke sin munn. Den som er vis, skal merke seg dette og akte på Herrens velgjerninger.