Salmene 105:1-45
Salmene 105:1-45 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Pris Herren, påkall hans navn! Kunngjør blant folkene hans store gjerninger! Syng for ham, lovsyng ham, tal om alle hans under! Ros dere av hans hellige navn! La dem som søker Herren, glede seg i sitt hjerte. Spør etter Herren og hans kraft, søk alltid hans åsyn! Husk hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer, dere barn av Abraham, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte. Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden. Til evig tid minnes han sin pakt, det ordet han fastsatte for tusen slekter, hans pakt med Abraham og hans ed til Isak. Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel. Han sa: Til deg gir jeg Kana’ans land til arv og eiendom. Da de var en liten flokk, få og fremmede der, og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk, da tillot han ikke noe menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld: Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt! Han kalte hungersnød innover landet, han brøt i stykker hver brødstav. Da sendte han en mann i forveien for dem, til trell ble Josef solgt. De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern, inntil den tiden kom da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld. Da sendte kongen bud og løslot ham, herskeren over folkeslag ga ham fri. Han satte ham til herre over sitt hus og til styrer over alt det han eide, for at han skulle binde kongens stormenn etter sin egen vilje og lære hans eldste visdom. Så kom Israel til Egypt, Jakob bodde som fremmed i Kams land. Og Gud lot sitt folk bli meget fruktbart, han gjorde det sterkere enn dets fiender. Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å fare fram med svik mot hans tjenere. Han sendte Moses, sin tjener, og Aron som han hadde utvalgt. De gjorde Guds tegn iblant dem og undere i Kams land. Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord. Han gjorde deres vann til blod slik at fisken døde. Det krydde av frosk i landet, til og med i kongenes saler. Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innenfor deres landegrenser. Han ga dem hagl for regn, flammende ild i landet. Han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt ned trærne innenfor deres landegrenser. Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall, og de åt opp hver plante i landet, de åt opp grøden på marken. Han slo alle førstefødte i landet, førstegrøden av all deres kraft. Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet. Egypt gledet seg da de dro ut, for frykt for dem var falt på folket. Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten. De ba, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelbrød. Han åpnet klippen, og det vellet fram vann. Det fløt som en strøm gjennom det tørre landet. For han kom i hu sitt hellige ord til sin tjener Abraham, og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop. Han ga dem hedningefolks land. Det som folkeslag hadde arbeidet for, tok de til eie, for at de skulle holde hans bud og ta vare på hans lover. Halleluja!
Salmene 105:1-45 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
P ris Herren! Påkall Hans navn! Gjør Hans gjerninger kjent blant folkene! Syng for Ham, lovsyng Ham! Forkynn alle Hans underfulle gjerninger! Ros dere i Hans hellige navn! Må de som søker Herren, glede seg av hjertet! Søk Herren og Hans styrke! Søk alltid Hans ansikt! Husk de underfulle gjerningene Han har gjort, Hans under og dommene Hans munn har avsagt, dere som er Abrahams, Hans tjeners slekt, dere Jakobs barn, Hans utvalgte. Han er Herren, vår Gud. Over hele jorden rår Hans dommer. Han husker sin pakt til evig tid, det ordet Han bød for tusen slekter, pakten Han sluttet med Abraham, Hans ed til Isak, som Han stadfestet som en lov for Jakob, for Israel som en evig pakt, da Han sa: «Til deg vil Jeg gi Kanaans land som arvedel», da de var noen få menn, et lite antall, som var fremmede i landet. Da de flakket omkring fra ett folk til et annet, fra ett rike til et annet folk, lot Han ingen få undertrykke dem. Ja, Han tuktet konger for deres skyld og sa: «Rør ikke Mine salvede, og gjør ikke Mine profeter noe ondt!» Og Han kalte hungersnød over landet. Han ødela hele brødforsyningen. Han sendte en mann foran dem, Josef, som ble solgt som slave. De mishandlet hans føtter med lenker, og han selv ble lagt i jern. Inntil tiden da hans ord gikk i oppfyllelse, ble han prøvd av Herrens Ord. Kongen sendte bud og slapp ham løs, folkenes hersker ga ham fri. Han satte ham til herre over sitt hus og hersker over hele sin eiendom, så han kunne binde hans fyrster etter behag og lære de eldste visdom. Og så kom Israel til Egypt, og Jakob bodde som fremmed i Kams land. Han gjorde sitt folk overmåte fruktbart, og gjorde dem sterkere enn deres fiender. Han vendte deres hjerte til å hate Hans folk, til å fare med svik mot Hans tjenere. Han sendte sin tjener Moses og Aron, som Han hadde utvalgt. De gjorde tegn fra Ham blant dem og under i Kams land. Han sendte mørke og lot det bli mørkt. Og de trosset ikke Hans Ord. Han gjorde vannet til blod og lot fisken dø. Det vrimlet av frosker i landet, selv i kongenes egne kamre. Han talte, og det kom fluesvermer og mygg over hele deres landområde. Han ga dem hagl i stedet for regn og flammende ild i deres land. Han slo også vintrærne og fikentrærne og splintret trærne i deres landområde. Han talte, og det kom gresshopper og gresshoppelarver uten tall. De spiste opp alle vekster i landet og spiste opp avlingen på marken. Han slo alle førstefødte i landet, det første av all deres kraft. Så førte Han dem ut med sølv og gull, og i Hans stammer var det ingen som snublet. Egypt gledet seg da de dro ut, for de var blitt slått av frykt for dem. Han bredte ut en sky til et dekke og ild til å gi lys om natten. De krevde, og Han sendte vaktler og mettet dem med brødet fra Himmelen. Han åpnet klippen, og vann vellet fram. Det rant som en elv på tørr bunn. For Han husket sitt hellige ord og sin tjener Abraham, og Han førte sitt folk ut med fryd, sine utvalgte med jubel. Han ga dem hedningenes land, og de overtok frukten av folkeslagenes strev, for at de kunne holde Hans bud og ta vare på Hans lover. Halleluja.
Salmene 105:1-45 Bibel 1930 - Bibelselskapet (BIBEL1930)
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger! Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger! Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren! Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid! Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer, I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte! Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden. Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter, den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak; og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel, idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ns land til arvelodd. Da de var en liten flokk, få og fremmede der, og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk, tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld: Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt! Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød. Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt. De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern, {de. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte} inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld. Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri. Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods, forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom. Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land. Og han {Gud.} gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere. Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt. De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land. Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord. Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker. Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler. Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke. Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land, og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke. Han talte, og det kom gresshopper og gnagere {de. gresshopper.} uten tall, og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark. Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft. Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet. Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem. Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten. De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød. Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm. For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener, og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop, og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie, forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
Salmene 105:1-45 Bibel2011 - Bibelselskapet (BIBEL2011)
Pris HERREN, påkall hans navn, gjør gjerningene hans kjent blant folkene! Syng for ham og spill for ham, syng om alle hans under! Vær stolte over hans hellige navn! Gled dere i hjertet, dere som søker HERREN. Spør etter HERREN og hans makt, søk alltid hans ansikt! Husk det underfulle han har gjort, hans tegn og lovene fra hans munn, du ætt av Abraham, hans tjener, Jakobs sønner, som han har valgt ut. Han er HERREN vår Gud, lovene hans gjelder over hele jorden. Han husker sin pakt til evig tid, ordet han ga, i tusen slektsledd, pakten han sluttet med Abraham, og eden han sverget til Isak. Dette satte han opp som en forskrift for Jakob, som en evig pakt for Israel. Han sa: «Jeg gir deg landet Kanaan til arv og eiendom.» Der var de en liten flokk, få og fremmede. De vandret fra folk til folk, fra det ene riket til det andre. Men han lot ingen få undertrykke dem, han refset konger for deres skyld: «Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!» Han kalte hungersnød over landet og brøt hver brødstav i stykker. Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave. De tvang føttene hans i lenker, jern ble lagt om halsen, helt til det han sa, ble oppfylt og HERRENS ord ga ham rett. Kongen sendte bud og satte ham fri, han som hersket over folkene, slapp ham løs. Han satte ham til herre over sitt hus, til hersker over all sin eiendom. Han skulle rettlede kongens stormenn etter sin vilje og gi hans eldste sin visdom. Så kom Israel til Egypt, Jakob ble innflytter i Hams land. Han gjorde folket sitt fruktbart, mer tallrikt enn fienden. Han forandret deres sinn så de hatet hans folk og fór med svik mot hans tjenere. Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde valgt ut. De gjorde hans under blant dem og tegn i Hams land. Han sendte mørke, og det ble mørkt. Hadde de ikke trosset hans ord? Han gjorde vannet til blod og drepte fisken. Det krydde av frosk i landet, også i kongens egne rom. Da han ga bud, kom det lus og insekter i hele landet. Han gjorde regnet til hagl og sendte flammende ild i landet. Han slo vinstokkene og fikentrærne deres ned, han knuste hvert tre i landet. Da han ga bud, kom det gresshopper og sirisser uten tall. De åt opp alt som vokste i landet, de åt opp grøden på marken. Gud slo alle førstefødte i landet, førstegrøden av deres kraft. Så førte han dem ut med sølv og gull, ingen i stammene hans snublet. Det var glede i Egypt da de dro ut, landet var slått av redsel for dem. Han bredte ut en sky til å dekke dem og en ild til å lyse om natten. Da de ba, sendte han vaktler og mettet dem med himmelbrød. Han åpnet klippen, og vannet strømmet fram, det rant som en elv i det tørre landet. For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener. Han lot folket sitt dra ut med glede, sine utvalgte med jubelrop. Han ga dem land som andre folk eide, de overtok det andre hadde strevd for, så de skulle holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
Salmene 105:1-45 Bibel1978/1985 - Bibelselskapet (BIBEL1978)
Pris Herren og påkall hans navn, gjør hans storverk kjent blant folkene. Syng for ham, og spill for ham, tal om alle hans under! Ros dere av hans hellige navn! De som søker Herren, skal glede seg. Spør etter Herren og hans kraft, søk alltid hans åsyn! Tenk på de under han har gjort, hans tegn og dommene fra hans munn, dere barn av Abraham, hans tjener, Jakobs sønner, som han har utvalgt. Han er Herren vår Gud, over hele jorden rår hans rett. Han minnes til evig tid sin pakt, det ord han gav til tusen slekter, pakten han sluttet med Abraham, det han lovte Isak med ed. Den gjorde han til en lov for Jakob, til en evig pakt for Israel, og sa: «Jeg gir deg Kanaan til arv og eiendom.» Da de ennå var få i landet, en liten flokk av innflyttere, vandret de fra folk til folk, fra det ene rike til det andre. Men han tillot ingen å kue dem, han tuktet konger for deres skyld: «Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!» Han kalte hungersnød over landet og brøt hver brødstav i stykker. Så sendte han en mann i forveien for dem; Josef ble solgt som trell. De tvang hans føtter i lenker, og jern ble lagt om hans hals, helt til det han sa, slo til, og Herrens ord gav ham rett. Da kongen sendte bud, slapp Josef fri, folkeherskeren slapp ham løs. Han satte ham til herre over sitt hus, til styrer over alt det han eide. Han skulle rettlede kongens stormenn etter sin egen vilje og lære hans eldste sin visdom. Så kom Israel til Egypt, Jakob levde som innflytter i hamittenes land. Gud lot sitt folk bli meget fruktbart og gjorde det sterkere enn fiendene. Han forandret deres sinn, så de hatet hans folk og fór med svik mot hans tjenere. Da sendte han Moses, sin tjener, og Aron som han hadde utvalgt. De gjorde tegn fra Gud i folket, undergjerninger i hamittenes land. Han sendte mørke, og da mørket falt på, viste de ennå trass mot hans ord. Han gjorde vannet til blod og lot fisken deres dø. Det krydde av frosk i landet, tilmed i kongenes saler. På Guds befaling kom det klegg og mygg i hver en bygd. Han gav dem hagl istedenfor regn og sendte flammende ild i landet; han slo deres vintrær og fikentrær ned, ja, knuste hvert tre i riket. På hans bud kom en gresshoppesverm og larver i talløse mengder. De åt opp alt som vokste i landet, og grøden på marken gnog de av. Gud slo alle førstefødte i landet, førstegrøden av folkets kraft. Så førte han israelittene ut, og de tok med seg sølv og gull; det var ingen i hans stammer som snublet. I Egypt var det glede da de drog ut, for folk var grepet av redsel for dem. Han bredte ut en sky til vern og en ild til å lyse om natten. De krevde mat; da sendte han vaktler og mettet dem med himmelbrød. Han åpnet klippen, og vann strømmet fram, det rant som en elv i det tørre land. For han kom i hu sitt hellige ord til Abraham, sin tjener. Så lot han sitt folk dra ut med glede, hans utvalgte folk fikk fare med jubel. Han gav dem land som andre folk eide; de fikk overta frukten av folkenes strev, for at de skulle holde hans bud og ta vare på hans lover. Halleluja!
